Gran Canaria: Dag 2

Med oppvarmingen(e) fra dagen før vel overstått, var det klart for episk klatring i de Gran Canariske alpene. Uten noen videre plan (eller annet kart enn det de hadde i hotellrepsjonen), satte/rullet jeg av gårde på GC-200, en vei som så ut til å føre opp i fjellene. Det viste seg å stemme meget bra.

Selv om klokken til directeur sportif, samboer og ernæringsfysiolog denne dagen var stilt til korrekt Gran Canaria-tid, var jeg i gang før solen hadde rukket å komme helt til topps:

Antagelsen om at veien gikk oppover stemte bra, og det samme gjorde ryktene om at all asfalt på Gran Canaria er som svart marsipan:

Maaakan! Ja, faktisk:

Denne helt suverene veien strekker seg fra «innerst i svingen» etter at man kommer til Mogán (10km fra Puerto de Mogán) til inn i naturreservatet. Asfalten ble lagt i fjor, og var av ypperste kvalitet.

Det er minimalt med trafikk, og de få bilistene som kjører der, viser forbløffende mye hensyn. Noen heier også ivrig (eller skjeller deg ut, hva vet jeg). Av og til kommer det en bilist som mener det er nødvendig å tute i hver bidige sving, selv om veien er bred nok for to biler, og av og til kommer det noen som morer seg på motorsykkel, men alt i alt er det totalt briljante sykkelforhold.

Her er et tilbakeblikk fra litt lenger opp, etter at jeg har syklet (i relativt moderat tempo) fra tørt og øde gresstustlandkap, via gress og buskvekster og gjennom beltet av store pinjetrær (med store kongler):

Fantastisk, rett og slett. Og vel verdt et bilde til – dette er nedover dalen mot Mogán (alt som ses på bildet er nedover- eller oppoverbakke, alt ettersom):

Og enda ett bilde:

Denne delen av turen egner seg veldig godt for singlespeed. Jeg har god erfaring med 34-25.

Før forrige bilde har jeg forresten passert en slags utkikksplass der denne fyren selger vann, kolabrus, mandler, rom og mye annet snacks – vel verdt en stopp:
Kioskmann

Og spesielt verdt en stopp hvis du har glemt igjen den splitter nye (og stygge) Free-Motion-vannflasken din på kjøkkenbenken, og derfor har syklet ca 17km og over 800 høydemeter uten drikke. Da smaker det bra med både kolabrus og vann. Hvis du er opptatt av å spare vekt, kan du (i tillegg til å kaste alt annet enn 34-25) droppe vannflaske, og handle her. Jeg tror en kolabrus koster 2 € (jeg hadde lett betalt 20).

Etter hvert kommer man seg forhåpentligvis over (den foreløpige?) toppen, og veien flater ut:

Asfalten er akkurat like flott som lenger nede, og nå som man kanskje orker å sykle litt raskere, og se seg mer rundt, er det jo helt supert. Til plassen ved bildet ovenfor går det forresten buss, den kommer fra andre kanten og har, såvidt jeg vet, endeholdeplass her.

Dette er jo nesten for godt til å være sant:

Og det er det selvsagt, for like etterpå ser veien sånn ut:

Inne i naturreservatet er det altså ikke så nøye med veidekket, men på utsiktsfronten er det ikke spart på noe:

For mange, spesielt bilister, vil nok dette gå opp-i-opp, men for meg var det ikke helt opplagt.

Her er stedet jeg stoppet for å gruble litt på om jeg burde fortsette eller ikke (innsjøen er ut til høyre):

Som den observante leser lett ser på nærbildet av veien ovenfor, er dette temmelig røffe forhold for 23mm dekk med 100psi (eller noe deromkring – jeg lot gulvpumpen bli hjemme, noe som aldri skal gjentas). Jeg syklet et stykke (2km?), men, med gårsdagens akk, så leie dekkoppsnitting friskt i minne, og uten å vite om det bedrøvelige veidekket varte i 0,5km eller 50km, lurte jeg mer og mer på om det ikke kanskje muligens ville være nokså smart å alvorlig vurdere å snu.

Da gribbene begynte å sirkle over meg, bestemte jeg meg:

Jeg snudde, men syklet selvsagt ikke rett hjem (hóla, liksom). Åneida, jeg syklet tilbake til første (og beste, og eneste) veikryss, og fant øyeblikkelig ut at jeg skulle sykle ned til Soria (hvor nå dét var, jeg husket ikke helt hvordan kartet så ut).

En viktig grunn til Soria-avgjørelsen var at en rask og spenstig fyr som passerte meg på veien opp, nå kom susende til krysset etter å ha vært i Soria. Jeg skjønte at Soria-turen var Det Riktige valget for en selvrespekterende syklist på treningsleir (og familieferie).

Det begynte nokså flatt(ish)/småkupert, men så ble det ordentlig bratt igjen, nedover. På denne veien var det brukt betydelig eldre marsipan enn på veien jeg hadde syklet opp:

Heldigvis var det minst like bratt, sånn at turen opp igjen ikke ville bli for lett:

Høydemetere i minst 7 etasjer:

I Soria har de en imponerende demning der noen har malt «MAKE A WISH» i meterhøye, rosa bokstaver. Denne siden er 132m høy (og siden det var minimalt med vann, var baksiden nesten like høy):

Soria Rock City: Ikke for stor, ikke for liten (veien til demningen  er ned til høyre ved kaktusen):

Hos den gamle mannen i dagligvarebutikken kostet 0,5l Gatorade og 1,5l vann 2,80 €, noe som vel ikke kan sies å være noen upris?

På veien opp fra Soria (den med skikkelig gammel grovbakstdeig) står dette skiltet, så ingen skal lure på om det er svingete den neste biten:

Jeg holdt meg under 30km/t hele veien opp, og kom etter hvert tilbake til krysset der man velger mellom Soria, ned mot Mogán, eller videre oppover, og inn i naturreservatet på den dårlige «asfalten»:

Etter alt dette, var det på tide å frese ned mot Mogán på marsipanveien:

Kun avbrutt av en rekke fotostopp, her med «fill-in flash» (observér dagens nyinnkjøpte vannflaske):

I mange av svingene kan det være greit å ha bremset ned til litt under 60km/t:

Tilbake i Puerto de Mogán ble det foretatt douche, klesskift, restaurantbesøk med familien, og senere en grundig test av vin på terrassen (begge to koster ca 4€ på Spar):

Turen er selvsagt logget ned til minste hjerteslag på Garmin Connect:

Dette innlegget ble publisert i rapport og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

8 kommentarer til Gran Canaria: Dag 2

  1. kalabalaru sier:

    AHH! Ser deilig ut, skulle gjerne byttet ut panzerføre. 10 minus og isklister med litt deilig motbakkesykling i Syden.

  2. Hilde sier:

    Nice !! Skal nedover å sykle på GC nå, har ikke syklet der før. Hvilke tur anbefaler du? Tenkte turen opp til Soria fra Puerto Rico -ikke om Mogan.. litt langt :)

    • CL sier:

      Oi, seint svar.. Jeg har jo bare såvidt syklet bittelitt der, men synes langturen var fin – mye bra vei, og mye forskjellig natur. Tipper du er der nede nå, håper det er suksess!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *