Holmenkollen skimaraton – prøvetur

I går var det 6 dager til Holmenkollen skimaraton, og etter en uke med forretningsreising der det nærmeste jeg kom trening var at jeg hadde med treningsklær, passet det jo helt glimrende med en test av maratonløypa.

Som alle selvsagt vet, begynner løypa innerst i Sørkedalen. Kompanjong Morten og jeg parkerte ca 80cm fra skisporet, og gikk sporenstreks i gang med prepping (vi hadde på forhånd glidet skiene, og også fjernet litt grums og barnåler i festesonen). Smøreekspertene i Swix-teltet 50m unna avslørte at det var VR45 og VR50 som gjaldt, så vi smørte med V40 (jeg) og VR45 (Morten).

Morten er en stor skiløper: Bilen rekker han knapt til livet.

Turen begynte med drøyt 10km herlige oppoverbakker, og det ble raskt klart at jeg hadde «helt greit» feste, mens Morten var toppfornøyd (V40 har kanskje 12,5% mindre feste enn VR45?). Uansett var det prima vær, og selv om vi ikke orket å snakke sammen, hadde vi det temmelig bra.

De som ikke har gått til Heggelivann så ofte (som f.eks. oss) kan bli lurt av noen falske topper. Tips: Man er ikke oppe før man passerer demningen.

Heggelivann: Her er vi ferdige (med ca 10km oppoverbakke), og tar en forholdsvis kort stopp for å summe oss litt.

Været var som sagt helt supert. Klassisk VR45-vær.

Ved Heggeliseter ble det klart at jeg hadde hvilt meg til en formtopp etter en uke med forretningsreising (og null aktivitet), mens Morten fant ut ca det motsatte. Vi vurderte situasjonen mens vi la på litt mer VR45, og Morten bestemte seg etter hvert for å snu. Dette var hovedsaklig for å kunne kjøre hjem i min bil, ta en douche, kjøre til Frognerseteren, sovne i bilen mens han ventet på meg, og så kjøre meg hjem (til seg, der jeg fikk tilbake bilen). Service!

Jeg fortsatte skituren, siden dette var eneste mulighet for skitur siden på over 10 dager, og kanskje den siste økten før selve rennet.

Løypa var skiltet ganske bra med store, røde piler med «Holmenkollen skimaraton», så selv folk som ikke hadde giddet å sjekke løypetraseen, men bare lastet ned et kart med Evernote til mobilen (som var uleselig på den lille skjermen) kunne finne frem.

Etter en litt uheldig avstikker opp mot Løvlia (det var ikke noen pil ute på vannet etter Heggeliseter) og litt prat med kjentfolk,  fortsatte jeg til Storflåtan og videre mot Kikut. Det var fin-fine spor, og etter hvert var jeg så å si alene i dem.

Omtrent 4km før Kikut (det sto 4km på skiltet) møtte jeg et par herrer som hadde vært på Beitostølen, og som hadde hoppet av på Ringkollen for å gå til Kikut (hvor de enten skulle overnatte, eller gnage ned noen trær for  bygge seg en koie). Da løypa delte seg og jeg lurte litt på hvilken vei som gjaldt, ble jeg med dem. De virket erfarne og energiske, og skulle til jo samme vei. Etter en interessant og fartspreget nedkjøring til Bjørnsjøen kom vi ut på vannet og måtte sørge for farten selv. Jeg orket jeg ikke henge med dem mer enn er par hundre meter, og da tok heldigvis «min» løype av til høyre.

Her ble de siste restene av V40 og VR45  skrapt av på frossent overvann, og da jeg like etterpå stoppet i bakken på andre siden for å smøre, husket jeg hvem som hadde smøringen (ikke meg). Det feiret jeg med å drikke opp den siste slumpen av vannet, og spise en knøttliten Melkesjokolade.

Da begynte det å bli mørkt.

Etter hvert måtte jeg helt bort til skiltene for å se hvilken løype som gikk hvor (og noen ganger var et umulig). Jeg møtte ingen, og av og til stoppet jeg for å høre om den mannevonde elgen var i nærheten. Det var stas da jeg til slutt fikk se de liflige lysene fra Tryvann skisenter, uten å ha sett skogens kongle konge.

Det gikk veldig smått opp de siste bakkene, med bakglatte ski og rumlende tarmtotter. Jeg tenkte på intervjuet jeg nylig så med Sixten Järnberg, som fortalte om treningsturene på tre timer:

Jag åt inte.
Och jag drack inte häller.

I tillegg tenkte jeg på:

  • Karbiser
  • Kolabrus
  • Vørterøl
  • Ku i tunnelen, av Knutsen og Ludvigsen

Utforkjøringene, de få det var, foregikk i mørket, og fungerte sånn sett som små oppkvikkere. Da jeg så noen skilt med 10km til Kikut (de pekte heldigvis dit jeg kom fra), skjønte jeg at jeg nærmet meg, og SMS-et sjåfør-Morten om at jeg var fremme om 30-40 minutter. En drøy halvtime på 5 km måte da holde?

Da jeg etter lenge om langt (osv.)  kom til Tryvannstua ,var lyset i bakken stengt, men lysløypa var fortsatt på, og det var en fornøyelse å se hva jeg holdt på med, og hvor. Jeg skrapte av litt mer smøring (og/eller sålen) på Store Tryvann, og gikk de siste høydemeterne i så lav fart at jeg var glad (nesten) ingen så meg, mens jeg gledet meg over å være ferdig snart.

Vel fremme ved bilen ved Sporten ble det klart at jeg kanskje hadde brukt litt lenger tid enn annonsert: Morten hadde sovnet. Men han hadde kjøpt kolabrus! Bra stil.

Total tid ble 5:34, altså en god del tregere enn budsjettert. Jeg ligger an til å få relativt mye for pengene.

Hele turen kan ses på Garmin Connect. Hvis jeg skulle gjort det igjen (som jeg jo forsåvidt skal ganske snart), ville jeg gitt meg selv disse tipsene:

  • Begynn før kl 12:35.
  • Smør med det Swix-herrene anbefaler, før bakkene opp til Heggelivann.
  • Spis underveis.
  • Drikk også.
  • Ta med smøring.
  • Ta gjerne en litt grundigere titt på løypa, og vurder å ta med kart.

Status

Hvordan har sesongen vært så langt? I følge Garmin Connect er dette det jeg har bedrevet av langrennsaktiviterer hittil i vinter:

Ikke helt som planlagt, for da hadde jeg passert 400km nå. 19 reisedager i januar gjør jo sitt, og i romjula var jeg på fjellet, der løypene besto hovedsaklig av reinlav, småstein og røtter, så det må tas med i beregningn. Og «Average speed» er vel ikke «Average moving speed»? Jeg har jo ventet litt, smurt ski, etc, og det kan da ikke være tatt med i beregningen, vel? Dessuten har jeg jo syklet litt på Gran Canaria:

Totalt blir det jo ikke så aller verst, selv om tråkkfrekvensen på langrennsturene er under enhver kritikk.

Planen frem til lørdagens majestetiske renn er nå:

  • Være på forretningsreise(r) litt til
  • Spise sunt
  • Sove masse
  • Lade pulsklokke og kamera
  • Håpe at den hyggelige, eldre herremannen i Skiforeningen-anorakk har sin private smørestasjon før de siste bakkene i år også

Hører jeg 4:30? 4:45? Eller blir det 5:00?

Oppdatering: Video

Team United Bakeries har gått løypa med kamera (og utforstaver), og her er en (forkortet?) video:

Legg merke til at heller ikke Team United Bakeries kommer i mål før sola går ned.

Dette innlegget ble publisert i rapport, status og merket med , . Bokmerk permalenken.

4 kommentarer til Holmenkollen skimaraton – prøvetur

  1. engelski sier:

    Kult! Takk for at du delte dette med oss. Lykke til i overmorgen.

    • CL sier:

      Hyggelig, takk! «Oss»: er det hele familien engelski, samtlige på Team United Bakeries, eller noe helt annet? Uansett er det jo viktig at middelmådige mosjonister blogger i vei om alt de driver med, så det håper jeg å kunne fortsette med lenge.

  2. Mamma sier:

    Hei sønn!
    Jeg moret meg kongelig over din turbeskrivelse (og over Gran Canari-skriveriene)! Lykke til i morgen!!! Ikke slit deg ut. Det er det ikke verdt. Klem mamma

    • CL sier:

      Takk! Det er nesten så jeg gleder meg! Den høyre stortåa er mindre stiv, og hvis den, for tiden, litt lugubre høyreskulderen ikke lager trøbbel, satser jeg på å klare å unngå å gå i ring, og at jeg kommer frem til middagstid.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *