Holmenkollen skimaraton

Forberedelser

Oppkjøringen til Holmenkollen skimaraton gikk relativt bra. I tillegg til 19 reisedager i januar (inkludert treningsleir på Gran Canaria), rakk jeg en prøvetur av løypa helgen før. Basert på dette, og Swix’ smøretips, gikk jeg til verks i prepperommet på fredag kveld for å sikre meg optimalt feste og superb glid:

Såvidt jeg husker, fulgte jeg denne oppskriften:

  1. Tacomiddag med en juleøl.
  2. Rens skiene med sitrus og fibertex.
  3. Legg på rikelig med LF8 glider, med jernet på 155 grader.
  4. Se Nytt på nytt og Senkveld.
  5. Børst skiene med kobberbørste, 10 ganger i fartsretningen.
  6. Rubb opp festesonen med sandpapir med korning 100 (les: bruk et hvilket som helst sandpapir du måtte ha for hånden).
  7. Varm inn VG35 grunnvoks (fortrinnsvis bare i festesonen).
  8. Avkjøl i vinkjeller/snekkerbod (skiene, altså).
  9. Varm inn V30.
  10. Avkjøl igjen.
  11. Sov noen timer, og fortsett i startområdet neste dag.
  12. Ett lag VR40.
  13. Lett korking.
  14. To lag VR 50.
  15. Intens korking for å få gnidd svineriet utover, se resultat på bildet nedenfor.
  16. Game on!

Selv med detaljerte smøretips kan det oppstå uventede dilemmaer:

Rennet

Av uviss grunn (snøsikkerhet? kjedsomhet?) var løypa for Holmenkollen skimaraton endret fra i fjor (og alle andre år), og startet på jordene innerst i Sørkedalen. Det gikk buss inn i Sørkedalen, og selv om det var en del kø fra Røa, gikk det relativt greit – men det var mye bedre i Hakadal i fjor, der man kunne parkere på en gigantisk parkeringsplass rett ved start.

I startområdet så det omtrent sånn ut:

Det virket som de aller fleste la siste finpuss på skiene her, og selv om noen virket litt stresset der de virret rundt, var det velorganisert og fint. Det var uhyre populært å ta en tur på do (doping?):

Sånn så skiene mine ut etter siste finprepp 30min før start:

En herlig blanding av LF8, VG35, V30, V40 og VR50.

Utsikt fra pulje 11 i startområdet:

Jeg gleder meg  veldig, akkurat som sidemannen:

Løypa begynner med 10km 12km oppoverbakke. Man er ikke oppe når man kommer til demningen ved Heggelivann, man skal en god del lenger opp. Det er fort gjort å glemme de siste 2km med oppoverbakker, selv om man har gått der under en uke tidligere. Her er høydekurven fra Garmin Training Center, noe strukket ut i vertikalplanet for å tydeliggjøre at det starter med en nokså drøy stigning:

Når det gjelder puls, er det ingen sak å nå makspuls så å si øyeblikkelig etter start, men med min rutine la jeg meg ca 3 slag under fra start, og senere ble det en helt vanlig sone 3-økt:

Offisiell info om løypa, med matstasjoner og det hele (klikk for stor):

Selv om jeg hadde med kamera underveis, tok jeg nøyaktig null bilder (Skiforeningen har noen på Flickr), men rennet foregikk omtrent sånn:

Skansebakken – Heggelivann: Veldig mye oppoverbakke, mer enn jeg husker fra uken før. Jeg hadde godt feste, og gikk egentlig bare og gledet meg til å komme opp og ut på vannet ved Heggeliseter. Den stive stortåa (trappeuhell) fungerte greit, og skulderen somhadde vært litt vond, merket jeg ingenting til. Kroppen var klar til innsats, og hadde tydeligvis ignorert alle ubetydeligheter . I en sving ganske tidlig i bakkene sto det en hyggelig gjeng og delte ut Winforce sportsdrikk (romfartsmat fra det sveitsiske romfartsprogrammet – hvis du er interessert, kan du bruke deres schnellbestellung). Jeg drakk fire glass (husker ikke hva det smakte), og fortsatte oppover. Lenge.

Heggelivann – Storflåtan: Ved Heggelivann var det superbt vintervær med sol og blå himmel, og matstasjon. Jeg drakk jeg 3-4 glass med Winforce og saft, og fikk også i meg to halve bananer (altså én banan totalt – se denne saken på terrengsykkel.no for mer om én vs. to bananer). Det var stas å komme ut på vannet i strålende solskinn, og deilig slippe mer bakker (på en liten stund). De 6 kilometerne til Storflåtan gikk jeg egentlig bare og koste meg i spektakulært vintervær, mens jeg rapte Winforce og smågulpet banan. Fine spor og silkeføre (litt dårlig glid, kanskje). Jeg kjente antydning til krampe i høyre lår, men det ble aldri noe mer enn litt murring (helt på slutten begynte venstrebeinet å murre litt også).

Storflåtan – Langlia: Dette er vel Holmenkollen skimaratons svar på Jotunheimen rundts Gjendeosen – Lemonsjøen: Ikke mye å bite seg merke i. Det gikk litt opp og ned, og det var mye trær. Som vanlig drakk jeg 3-4 glass med Winforce og saft på matstasjonen. Jeg fikk også en boks med rosiner, og etter iherdig klemming og pirking med hanskefingre for å få dem ut, helte jeg ca halvparten i munn, og resten på bakken.

Langlia – Fyllingen: Denne etappen hadde flere nedkjøringer, både brede og majestetiske, og smale og tekniske. Jeg fant ut at snarveien jeg tok på prøveturen hadde spart meg for noen oppoverbakker, og det var selvsagt veldig fint å få med meg dem denne gangen. Fin nedkjøring ut på Bjørnsjøen, og ny matstasjon ved Fyllingen. Her flottet jeg meg med både to halve kjeks og en bitte, bitte liten boks med rosiner (som hjelpemannskapene hadde åpnet, og helte rett hansken min – service!).

Fyllingen – Kobberhaughytta: Mye fiskebein, men bra feste. Her og der lå det en halv stav. Jeg begynte å regne på når jeg kunne klare å komme i mål, og fant ut at 5 timer var innenfor rekkevidde. Idealtiden på 4:30 var helt klart utenfor rekkevidde nå, og alt over 5 timer ville blitt for likt prøveturen, og et grusomt nederlag (selv om prøveturen var flere kilometer kortere). Det føltes som det gikk nokså raskt nå. Enten hadde jeg økt farten såpass at ingen maktet å passere meg, eller så hadde alle som ikke gikk turklassen passert meg. Uansett syntes jeg det gikk greit,  og 5-timersmålet hjalp på motivasjonen når det ellers var litt tungt. Jeg fokuserte på arbeidsoppgaven (gå på ski), og tenkte teknikk. Jeg begynte å glede meg til å komme i mål. Dessuten var jo neste matstasjon Kobberhaugen, der Thomas Alsgaard og de andre på Team United Bakeries stilte med hjemmebakte muffins og alskens godsaker.

Kobberhaughytta – Tryvann: På Kobberhaugen hadde jeg så dårlig tid at jeg bare orket å spise innmaten i en berlinerbolle (ja-mat?), som jeg skylte ned med enda noen glass Winforce og saft. Samtidig fikk jeg, som man alltid gjør når man spiser berlinerbolle (uansett om man nøyer seg med innmaten eller spiser hele) sukker i hele ansiktet. Det ble dessverre ikke tid til muffins eller nøtter som i fjor, og brødskivene med kjøttpålegg så gode ut, men jeg fant ut at jeg neppe ville rekke å tygge dem ferdige før målgang. Nå var det jo bare noen kilometer igjen.

Tryvann – Holmenkollen: Her begynte det å bli litt stress, siden jeg ville i mål på under 5 timer. Jeg tenkte med gru på avslutningen av fjorårets renn, da man i løpet av de siste kilometerne måtte ned en frisk utforkjøring, og så vasse i fiskebein med tung, melete snø til over knærne. «Hva har de funnet på i år?», tenkte jeg mens jeg prøvde å gli, og perfeksjonere min middelmådige teknikk.

Mål: Det de hadde funnet på i år var at når man omsider fikk se målområdet, skulle man selvsagt ikke gå rett dit, men svinge hardt høyre i en 270-graders sving (ikke ulikt mitt signaturtriks på alpinski), gå i en tunnel under løypa, og så få med seg en nydelig stigning bak Gratishaugen, før man kom inn på stadion og selvsagt måtte gå i en sløyfe der også (det var mye mer snø under rennet):

Offisiell tid fra Ultimate Sport Services elendige websider (laget i 1997?) ble 4:59:36, og altså godt innenfor marginen for 5 timer.

Plasseringen min i klasse, kjønn og overalt er jeg kanskje ikke like imponert over (gikk alle i turklassen?):

Hele turen kan studeres i detalj på Garmin Connect.

Bjarte gikk over en time raskere enn meg (3:51), men brukte færre kalorier.

Arne Post vant rennet, og alle spurtprisene, og skrev på Twitter:

Idag vant jeg Holmenkollen Skimaraton. Vant også alle spurtpremiene underveis. Så veldig fornøyd med min dag i Nordmarka.

Jeg syntes det var innmari fint å omsider komme i mål, og deilig å ta av skiene, og stotre ut av stadion på stive bein. Det var en slags matstasjon etter målgang også, og jeg benyttet sjansen til å få i meg enda noen glass Winforce, og spiste en wienerpølse jeg var for sliten til å ha ketchup og sennep på.

Heldigvis hadde jeg vært ekstremt forutseende, og hadde sendt en iskald vørterøl (og opptrekker) i sekken som ble fraktet fra Sørkedalen til Holmenkollen – suksess!

Restitusjon

Etter at støtteapparatet hadde kjørt meg hjem (og jeg hadde kreket meg ut av bilen, stiv som en grissino – stortåa var nå verre enn noen gang), spiste jeg to restitusjonsbrødskiver med store mengder restitusjonslaks. Så ble det en drøy time i restitusjonsvater på restitusjonssofaen, mens jeg lurte på om Winforce egentlig burdet vært stavet Windforce.

Fondue

Til tross for store mengder Windforce under rennet, og både pølse, vørterøl og restitusjonsbrødskiver med restitusjonslaks etterpå, var jeg fortsatt sulten. Derfor passet det glimrende at jeg skulle i familiemiddag.

Og hva er vel bedre når man er skikkelig skrubbsulten enn fondue?

Jeg spiste meg stappmett på sølvløk, sylteagurker, soltørkede tomater og champignon – og innimellom også noen bittesmå kjøttbiter som tok flere minutter å få ferdige, selv om jeg kokte (fonderte?) to og to:

Søndagen ble i sin helhet tilbragt i sofaen. Oppladning til Østmarksrunden neste lørdag..?

Stor takk til Skiforeningen og alle frivillige for imponerende arrangement! (Hvis du ikke allerede er medlem: Meld deg inn nå)

Tips: Team Kjelsåslærerne har levert sterke resultater, og har også skrevet om rennet, inkludert ekspertkompetanse fra Fredrik Aukland, broren til Anders Aukland og Jørgen Aukland og treneren til det sveitsiske langrennsfenomenet Dario Cologna.

Sportsavisen for næringslivet,  DN, har også skrevet: Gnistrende skimaraton i Holmenkollen.

Oppdatering: Økonomi

Som et ledd i forberedelsene regnet jeg ut hvor mye jeg fikk for startkontingenten på 799,31 kr (egentlig 920kr, men jeg fikk 150kr rabatt som medlem i Skiforeningen, i tillegg skulle arrangøren ha 15kr i administrasjonsgebyr, og så i tillegg 14,31kr i betalingsgebyr, sannsynligvis for selve jobben med å motta den elektroniske betalingen min). Basert på gjennonsnittsfart i fjor (både totalt og mens jeg var i bevegelse), satt jeg opp følgende tabell:

Snittfart Tid Timespris
11,1 km/t 4:46 167,40 kr
12,4 km/t 4:16 187,00 kr

Fasiten ble:

Snittfart Tid Timespris
11,2 km/t 4:59 160,40 kr

Litt dårligere tid enn antatt, men desto mer for pengene.

Oppdatering 2: In English

Top quality report in English at Engelski’s blog – highly recommended! Here’s a snippet:

[…] Coffee & cola mix, a notable cocktail taken by skipros during the end game. If your stomach can take it (the cola fizz, the bitterness of the ashtray like coffee, the acid of the gas, etc) you really are in business as the caffeine kicks in, the glucose enters the blood-stream and the phosphoric acid begins to rot the teeth.

Oppdatering 3: Raffe bilder

Maraton-Photos.com har tatt to bilder av meg, i ekstremt bra stil, ca 30m før målpassering:

Disse fotografiske perlene kan jeg få kjøpe for 23,90€ (ca 190kr) for en digital kopi (sannsynligvis uten teksten midt på), og samme pris for papirkopi. Varp?

Oppdatering 4 (21/1-2012): Strava

Garmin Connect er helt passé. Nå er det Strava som gjelder:

Dette innlegget ble publisert i rapport og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

21 svar til Holmenkollen skimaraton

  1. Mette sier:

    Takk for herlig beretning fra Skimaraton. Vi har nå linket til blogginnlegget ditt fra vår sak om Skimaraton på skiforeningen.no. Fortsatt god sesong og velkommen tilbake neste år!

  2. Anders sier:

    Gratulerer!
    Men du må være forsiktig med å tolke de grafene:

    1. En graf som er strukket i vertikalretningen lyver. Du kan strekke den linja til å bli så bratt eller flat som du kan. Prøv selv ved å endre på aksene.
    2. Jeg gikk selv Holmenkollen og høydestigningsgrafen til Garmin Connect er altfor gjennomsnittlig. Den tar ikke hensyn til fiskebeinsbakker. Det gikk ikke bare nedover på slutten. Den offisielle løypeprofilen virker mer sannferdig. Dvs. at løypa er mer kupert på slutten f.eks. Men selv den lyver. Alt i alt er det forenklet, men Garmin forenkler det enda mer.

    • CL sier:

      Takker! 1: Jepp, det vet jeg, men jeg synes jo grafen ser mye mer imponerende ut når stigningene er nesten vertikale. Det blir en avveiningssak om man vil ha veldig bratte og fryktinngytende stigninger og/eller at løypa skal se lang majestetisk ut. 2: Enig, grafen fra klokken min mangler masse detaljer, og Bjartes graf (link ovenfor) har mye mer, til tross for at han har en helt utilstrekkelig (og billig) Garmin-klokke.

      • Anders sier:

        Jeg synes ikke «Bjartes» graf har spesielt mye mer detaljer. Det som ikke overrasker meg er hvor lite nøyaktig GPS-målingene er på høydemeter. Det som overrasker meg er at Garmin tillater å presentere sine målinger med en slik nøyaktighet. F.eks 1000m, 1100m, 1200m…osv ville ikke vært dumdristig.

        Jeg skulle gjerne ha sagt mer om mitt løp, men siden Skiforeningen linket hit, så avstår jeg.

        Har du forresten gått Birken før…evt. hvordan synes du det var å gå i forhold til Birken? Jeg har ikke. En mann mente at fiskebenbakker gjorde denne løypa tøffere enn Birken. Men det er mer stigning i starten på Birken de først 15 km. Så jeg vet ikke.

        • CL sier:

          Ta en titt på min pulsgraf og Bjartes pulsgraf – betydelig mer data i den siste, mener jeg.

          Høydemålingene er ikke veldig nøyaktige, nei. Det hadde hjulpet med barometrisk måling, ikke bare satelittmåling. I tillegg burde Garmin Connect hatt kartdata med høydeinformasjon, og funnet ut at når man går på ski, så er man på bakkenivå hele veien.

          Jeg har aldri gått Birken, så jeg kan ikke sammenligne (det har neppe noe å si at jeg har syklet den).

          Bare hyggelig om du sier litt om ditt løp!

          • Anders sier:

            Jeg gikk meg stiv tidlig i løpet. Og ble så fryktelig stiv før halvgått løp. Jeg droppet da å prøve å gå ned tiden. Først etter 40 km løsnet det. Syntes det var sammenhengende slit frem til da. Ikke særlig god glid, spesielt i nedoverbakker der sola stekte. Var helt klart ikke min dag i sporet. Ikke godt nok trent. Har bare gått 23 mil tidligere i år. Jeg klokket inn 20 minutter etter deg. Startet en halvtime etter deg. Syntes det var morsomt de siste 15 km. Bakkene var det verste for meg. Er ikke sterk i diagonal. Blir fort stiv nederst på ryggen. Men er best på dobbeltak med fraspark på flatere strekninger. Helt greit resultat for meg. Målsetningen var å gå under 5 timer på 53 km, men så gikk vi 55km, pussig nok. Men hadde ikke trodd det skulle bli så tøft. Hvis jeg får trent noen uker til så blir formen gryende til Birken.

        • Engelski sier:

          Lik for lik er nok Hk mer utfordrende enn Birken. Derimot er Birken vanskeligere pga utfordringer med smøring, høyde og antall deltagere….og faktum at man må stå opp kl 03.00 for å rekke bussen til start. Jeg har gått Birken to ganger og har opplevd tilbakeglatte ski/kladder og mangel på spor i sukker snø. Når det gjelder fiskebeinsbakker er det få som kan måle seg med en 1km bakke i Vestergyllen. Den kommer tidlig i løype for å generere melksyre fortest mulig. Det vil ikke overraske meg hvis Skiforeningen legger neste års skimaraton (sic) gjennom samme trase samt øke løype til 120km for å bli råere enn Birken/Grenaderen ;-)

          • Anders sier:

            Ok! Det jeg frykter mest er utforkjøringene.
            Har dog liten tro på at Skiforeningen lager noe tøffere trasé.

            Hva med å gå opp fra Sørkedalen til Finnerud? Det er 2,5 km med stigning. Mye fiskebein der.

  3. engelski sier:

    Grattis! Flott prestasjon og blogg.

    Ønsker å dele noe erfaring med deg. Jeg hadde en smørebod maken til din. Det var fram til en polsk vaskehjelp stryket arbeidsklærne mine med smørejern :-( Hun fikk ikke smurt skiene mine.

    Deler mine refleksjoner om Hk skimaraton (sic maraton + 15km) etter hvert. Stå på!

    • CL sier:

      Takk! Og det samme til deg – morsomt å lese om Vestergyllen. «I shouted some words of encouragement then left him for toast» – kvalitet! Mulig jeg dukker opp der neste år. Stryking av klær med preppejern var neppe noen suksess, nei..

  4. Trym sier:

    Hei Christian – lenge siden sist!

    Gratulerer med vel gjennomført Holmenkollmarsj! (hilsen «veteran» som nekter å kalle et renn på noe annet enn 42km et skimaraton!)

    Kult innlegg om din tur gjennom Nordmarka – har ingen blogg selv, men Garmin 310XT var med meg på tur nå på lørdag også, og det er jo gøy å se flere andre gikk 56,5km også!
    (http://connect.garmin.com/activity/66880849)

    Vel løpt!

  5. Costanza76 sier:

    Samme pulje, nesten ordrett samme opplevelse underveis. Husker deg fra løypa – den lua så jeg foran meg i ganske mange kilometer :) …morsomt hvordan man ser etter «kjentfolk» etter hver matstasjon – «spiste/drakk de raskere enn meg?» Er vel ikke mye å hente på stasjonsoppholdene, men alle monner drar når man ligger og vaker rundt fem timersgrensen. Ble 4:56 tilslutt. Fy f…. som jeg var forbannet på funksjonæren som stod ca 3,5 km før mål og ropte til alle «Nå er det bare litt over tre kilometer igjen, og dette er den første bakken inn mot mål!» Hva mente han med første bakken??? Skulle ikke løypa bestå av tre kilometer utforkjøring mot slutten??? Ike det nei!? Mer av apestrekene fra ifjor :) Og den ekstra «strafferunden» rundt toppen før mål var bare litt for mye for en allerede tynnslitt motivasjon. Gikk bakken på rent sinne…

    • CL sier:

      Jøss, lå jeg foran noen? Det er bra! Jeg fant jo etterhvert en effektiv teknikk på å inhalere både rosiner og mange glass med Windforce, så det er mulig jeg sparte noen sekunder der. Jeg hørte heldigvis ikke funksjonæren som ropte. Første bakken er jo helt uinteressant – makan! I den siste utforkjøringen, før over/under tunnelen, datt jeg forresten. Jeg orket ikke å ploge, og i svingen ble det litt mye finmanøvrering for en sliten skrott. Det hadde vært bittert å komme inn noen sekunder over 5 timer bare på grunn av dét. Gratulerer med 4:56!

    • Trym sier:

      De siste bakkene der virket ganske like som for 2 og 3 år siden… alltid leie å streve seg gjennom om man er kjørt, virker som uendelig med opp og ned før man omsider kommer til målstreken. Så i år var jeg mentalt forberedt på å bli sendt rundt og rundt, hit og dit, før jeg fikk krysse målstreken.

  6. Tilbaketråkk: team sliten & blid « livetliksom

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.