Passo dello Stelvio


Stelvio er en 24km lang og bratt oppoverbakke i Sveits, med 48 hårnålssvinger pluss en hel del andre svinger. Total stigning, hvis man sykler fra Prato, er 1808m. Da er man på 2757m, og man kan gi seg selv et klaps på skulderen. Stelvio er en klatring man kjenner i beina, i hvert fall gjorde vi det da vi freste opp sleit oss opp bakken i  juli 2010.

Vi bodde egentlig i Tremezzo ved Comosjøen, og startet derfor dagen med et par timers kjølring i Pandaen. Vi kjørte om St. Moritz, siden vi selvsagt ville sykle opp passet den første gangen vi var der, ikke bare sykle opp der vi nettopp hadde kjørt i bil. Omveien kan anbefales, det er veldig mye natur av høy kvalitet.


Tidlig morgen, på vei mot Stelvio.


Gøyal fjellformasjon. Vi kom oss gjennom uten problemer.


Passo del Maloja. Her kjørte vi bil opp, men kanskje det blir sykkel en annen gang? Fristende.


Mot St. Moritz (vi kjørte lang omvei for å slippe å først kjøre over der vi skulle sykle etterpå).


Sykkelmontering på parkeringsplassen foran kirken i Prato allo Stelvio. Høytidelig og fin stemning. Det går helt fint å stable to sykler og to syklister i en Fiat Panda om man er litt tålmodig og fingernem.


Herlig, det er åpent! Den første biten fra Prato er nokså anonym, men god og varm. «Stilfserjoch» er en tradisjonell sveitsisk hilsen som betyr «Vær hilset, syklende, norske herremenn!»


Den første av 48 hårnålssvinger. Først trodde jeg at det var 48 svinger, men sveitserne teller tydeligvis bare de ordentlig krappe svingene. Det er mange, mange andre svinger også. Alstå: Ingen grunn til å begynne nedtellingen med en gang, vent til f.eks. de 10 siste.


En liten kneik midt i alt det bratte. Pussig hvordan selv ørsmå endringer i stigningen gjør det tyngre, og det er jo alltid gøy å gire det til litt lettere giret som man ikke har likevel. Øyvind syklet på 34/27, jeg på 34/25 (vi trodde lenge vi hadde samme utveksling).


Vi fikk en 10-minutters regnskur rett før herberget/refugio’n/restauranten ca halvveis, så ble det sol igjen. Det var greit, siden vi reiste lett, og ikke hadde med annet enn vindtette vester. Det kunne blitt en kald tur om det hadde regnet hele veien opp. Under regnskuren fylte vi flaskene på toalettet på nevnte etablissement, noe som ikke virket spesielt populært blant betjeningen.


Veikunst! Dette er «like før» toppen, og et fint sted for et par bilder – og kanskje bittelitt hviling av beina.


100m igjen: Her er jeg nesten oppe, og har omtrent like mye krefter igjen i beina til en spurt som det er farger i dette bildet.


På toppen, 2757m. Her selges et bredt utvalg av souvernirer, og man kan også kjøpe litt mat og drikke i kioskene. Det forutsetter imidlertid at man har tatt med seg kontanter, noe vi ikke hadde. Dessuten var det litt kaldt (det blåste litt, og det er jo tross alt temmelig høyt) , selv om det var knallvær, så vi satte nokså raskt snutene nedover tilbake mot Prato.


Fornøyde herremenn.


Denne kjøpte vi ikke (men det var like før – souvernirsuget var sterkt).


På vei ned. Det er lett å komme opp i over 70km/t på rettstrekkene, og derfor lurt å bremse før svingene. Det er også greit å være obs på motorsyklister og friskuser i sportsbiler, da begge holder høyere fart enn den typiske syklist – både opp og ned.


Sving 34, og nesten nede igjen. I bakgrunnen er det en bre, men den ble for mye for kameraet.


Tilbake på parkeringsplassen utenfor kirken i Prato: Ny trøye. Ganske fornøyd.


Vi tok noen bilder da vi kjørte Panda over passet etterpå.


Veien ned på andre siden mot Bormio har også noen svinger, og kan fint sykles.


Dagens høydekurve, enkel og grei.

Det finnes masse mer informasjon om Stelvio på Wikipedia, climbbybike.com, Cycling Challenge, etc.

Tips:

  • Ta med mat/sjokolade, det er lite kiosker underveis, spesielt på slutten.
  • Ta med kontanter til en grillwürst på toppen, de lukter godt!
  • Bladet Landevei hadde en fin artikkel om Stelvio og andre berømte klatringer.

Oppdatering: Strava

Oppdatering 2: Strava, korrekt inkludert nå som det er teknisk mulig

Oppdatering 3: Mer om resten av turen

Dette innlegget ble publisert i rapport og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

5 svar til Passo dello Stelvio

  1. Per Allan sier:

    Super artikkel.
    En lignende en kan leses i bladet Landevei fra 2010.

    Har også planer om å sykle over her når det passer sånn :)

    /per allan

    • CL sier:

      Øyvind, Landevei-rouleur, syklet like godt Stelvio fra begge sidene på samme tur. Regner med at han hadde med kontanter til pølsemannen på toppen.

      Siden vi skal sykle Alpe d’Huez til sommeren, i dine sykkelspor, er det jo bare rett og rimelig at du sykler Stelvio også.

      • Per Allan sier:

        Ja, enten det eller en spansk øy til neste år. Vi har hatt mye regn og iskalde topper de siste årene. Ei heller følgebil, som gjør de lange turene mye mye tøffere.

        Men Stevio frister veldig mye.

        • CL sier:

          Regn? Kulde?! Det har jeg ikke tenkt på i det hele tatt. Jeg får nesten kalde føtter nå (ha-haa!), men regner med at vi får Tidenes Alpevær på vår treningsleir.

  2. Janne sier:

    huffda, det så ut som en grusom dag ja… vi har endret sykkelruten siden turen blir 1 dag kortere og jeg vil sykle fra rett side, hehe ;-D

Svar på CLAvbryt svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.