Ronde van Vlaanderen

Ronde van Vlaanderen i Belgia Flanderen er en stor folkefest. Omtrent som om 5-mila i Ski-VM i Holmenkollen sammenfalt med 17- mai. Blodsmak var der, og damen ovenfor passet på at alt gikk som det skulle. (Dette er forresten en durabelig lang bloggpost med fryktelig mange bilder.)

En gang i fjor, kanskje i desember, hadde SAS tilbud på flybilletter både hit og dit, og jeg tenkte det kunne være fint å besøke noen venner i Brussel. At besøket skjedde samme helg som Ronde van Vlaanderen kan oppsummeres sånn:

OBS! OBS! Det finnes mer enn nok bilder, video, etc fra selve syklingen i Ronde van Vlaanderen, så dette blir mer om totalopplevelsen som over gjennomsnittet sykkelinteressert Belgia-turist.

Belgia er jo kjent for frites, øl, sykling og sjokolade (i den rekkefølgen?), og her er et  stemningsbilde fra Pierre Marcolini, en av flere staselige sjokoladebutikker i Brussel:

Det belgiske kjøkken fokuserer på robust kraftkost, og i tillegg til moules og frites er vaffelen en slager:

Denne menyen utenfor et spisested viser at det er frites som gjelder, uansett hva man egentlig spiser. Frites er hovedretten, alt annet er tilbehør:

Her har vi et klassikermåltid de luxe: Moules-frites:

Jeg var i Brussel i fire dager, og spiste selvsagt frites til samtlige middager:

Fredag: Moules-frites, pluss en slags sen middag nr 2: Spare-ribs med frites.
Lørdag: Fisk og frites.
Søndag: Gryterett med frites.
Mandag: Gryterett med frites, serfert av en fyr som begeistret sa «Lecker! Lecker» siden jeg bestilte en lokal spesialitet.

Til samtlige retter ble det drukket belgisk øl av forkjellige varianter.  Dette var med andre ord ingen treningsleir.

Joda, selvsagt var det det. Hallo. Lørdag morgen fikk jeg sjansen til, for første gang siden en gang i forrige årtusen, å briljere med mine svært sub-middelmådige fotballferdigheter. Vi var bare 5 spillere, så med 3 på mitt lag ble det helt jevnt. Jeg er fyren i blått midt i bildet, som fintes like lett som en stubbe:

Det var fint med 18 grader og shorts, og siden det tross alt var Ronde van Vlaanderen dagen etter (og jeg hadde to par identiske sokker), ble det dette antrekket (observer flotte fotballsko):

Det ble også syklet en del, men på litt andre sykler enn i protouren:

Jeg var så heldig å få låne en raff hjelm av vennene våre:

«It’s a beauty!»

De aller fleste husene i Belgia ser ut som husene i byer bygget av modelltogentusiaster. Stram arkitektur, sterkt fokus på funksjon, absolutt ingen personlig tilpasning, og alle busker og hekker ser ut til å være frisert med negleklipper og/eller laser. Her er jeg foran et typisk, litt stort, hus (legg merke til fiffig plassering av drikkeflaske på  Zymex’n):

Dette var på vei fra Waterloo til Brussel, en 16,26-kilometers tur (ca) som blant annet gikk gjennom en fin park:

Parken inneholdt selvsagt et brosteinsparti:

Og en fin allé:

Vi dumpet borti et speiderarrangement der det blant annet ble konkurrert i å sykle flest mulig runder på 24 timer (hmm..). Mange hadde tilpasset syklene/farkostene sine for dette formålet:

Etter hvert, og ikke minst etter å ha drasset syklene over broen på bildet ovenfor, kom vi inn til Brussel sentrum. Det kan sammenlignes med å ha syklet Paris-Roubaix og komme inn på velodromen, men ikke helt. Likevel – flotte gater:

Turens mål var Café Belga:

Turen ble logget på Strava:

I Belgia er det lov å hygge seg med øl utendørs, så det gjorde vi:

Etter sykkeløkten dro vi innom en arbeidsplass for douche og skift, og der bestemte jeg meg for å legge inn en kombinertøkt med øvelsen «ellipse og Abflex» (sistnevnte er velkjent fra TV) i trimrommet:

Effektivt!

Ferdigtrent og skrubbsultne var det på tide med middag, og uten å finregne på glykemisk indeks bestemte vi oss for havets delikatesser (og en fin Mersault):

På konsert med Rival Schools og  …And You Will Know Us by the Trail of Dead:

Stappfulle av kulturelle inntrykk ruslet vi over Grand Place i nattens mulm og mørke:

Og vel hjemme satt vi litt ute i hagen mens det lynte og tordnet:

Etter fire timers søvn var det på tide å stå opp for å kjøre til Brugge, der starten på Ronde van Vlaanderen var. Hvorfor skulle vi til starten, og ikke til en av de kjente klatringene? Jo, fordi vi hadde fått plass på bussen til den belgiske fanklubben til Thor Hushovd – Thorfriends. Fankluben skulle se starten, og så kjøre rundt og stoppe flere steder underveis. Vi kunne bare ta plass i bussen, og bli levert der vi skulle være. I tillegg kunne vi kjøpe kald øl på bussen. Velstand. Sånn er det når man besøker folk med kontakter. Vi skulle altså oppleve rittet på samme måte som ekte belgiske sykkelentusiaster.

Likevel var det litt tungt å stå opp kl 06:

Alt dette var glemt da vi var fremme i Brugge, der jeg fikk hentet pressekortet, og fikk et flagg – se så blid (og trøtt):

Hadde jeg vært litt mindre trøtt, og litt bedre forberedt, hadde jeg klart å finne ut hvor lagbussene sto, sånn at jeg kunne kommet inn der rytterne varmet opp, ble intervjuet, etc. I stedet vimset vi rundt for å finne fanklubben, redde for å ikke klare å bli med i bussen. Uhyre urutinert, og veldig, veldig beklagelig.

Selv om vi ikke fikk brukt pressekortet til noe nyttig, traff vi denne muntre fyren som synes Tom Boonen er en bra mann:

I startområdet var det en stor scene, der en belgier underholdt de innfødte med faktaopplysninger, historie, intervjuer av ryttere, etc (antar jeg – jeg skjønte ingenting). Alle rytterne var oppom, og ble intervjuet på ymse språk. I tillegg var det et band som spilte korrekt, belgisk ompamusikk. Alle som ville fikk blå Het Niewsblad-luer:

Brugge er en veldig fin by med smale brosteinsgater, fine, små hus, kanaler og alt mulig. Vel verdt et besøk, selv på dager uten Ronde van Vlaanderen-start. Men det var nå det vi var der for, og langs løypa sto folk klare:

Her møtte vi endelig Thorfriends, som også har en hund som medlem:

Så kom syklistene:

Edvald Boasson Hagen, blant annet:

Som på alle stedene vi så rittet, tok jeg en haug med elendige bilder. Det er vanskelig å velge om man vil ta bilder eller heie, så det ble ofte en litt ugrei mellomting. Totalt tok jeg over 500 bilder, og bare noen få har unngått sletting. De skarpeste er av bilene, og de fleste av rytterne er akk, så begredelige.

Dette av bussen til Thorfriends ble jo fint?

Inne var det lekkert pyntet med norske flagg:

Første stopp var for å se slutten av det første brosteinspartiet. Vi gikk ca 1km fra der bussen stoppet, og langs hele løypa sto det masse folk:

Familier hadde samlet seg på gårdplassen, og pyntet opp med en kasse øl:

Oudenaarde-flagg så langt øye kan se (i hvert fall så lang hekken er):

Noen driftige lokale leier ut gårdsplassen sin til lagene, så de kan stå klare til å bytte ut hjul og annet riff-raff som er blitt ødelagt på brosteinspartiet:

Slutten av brosteinspartiet, god plass til racerdekk mellom steinene:

Med episk Rapha-behandling:

Det er folk langs hele løypa, selv om det er på lange, lange jorder hvor rytterne suser forbi i løpet av noen sekunder:

Før rytterne kommer denne bilen, med varselskilt, klokke, sirener, blinklys og et par flagg:

Med en gang en «ryddebil» har passert, strømmer folk ut i veien igjen.

Så kommer rytterne:

«Er det noen som vil kjøpe et hjul?!»

«Hjul tilsalgs, folkens! Edvald! Vil du kjøpe et hjul?»

«Nei, takk – vi har et allerede.»

Noen er så heldige å ha kongetribune i sitt eget hjem:

Andre må nøye seg med mindre:

Her er vi på neste stopp – folk så langt man kan se:

Team Le-oooohhh-pard fører an:

Eddy Mercx var også ute og syklet! Sterkt av en 65-åring.

Selv om det var kald øl på bussen, og selvsagt direkte TV, ble det en stopp på en (veldig) lokal pub. Plakatene på veggen er av kjente syklister – pluss Hanny-D. Hanny-D er blitt 2-3 ganger så gammel som på promobildene nå, og jobber i baren sammen med det jeg antar er hennes mann/manager/roadie/etc.

Med en gang man går inn i puben, er man tilbake på 70-tallet:

200 meter borte i veien var neste sted vi skulle se rytterne, i det de kom susende gjennom en 90-graders sving og startet på et nytt brosteinsparti:

Heldigvis rakk vi å få i oss litt mat:

Flandern-flagget:

Heia Edvald Boasson Hagen!

Heia .. ehh?

Heia Thor Hushovd!

Nydelig bilde.

Rett etter Thor kom Garmin-bilen, med en reservesykkel til i riktige farger. Her heiet jeg litt mindre, og fikk med meg hele bilen på bildet:

Stemningsbilde av sykkelinteresserte brannmenn(?) langs løypa:

Hvis en rytter skulle være uheldig åg få et mekanisk problem mens følgebilen er langt unna, hadde det vært flaks om det skjedde i nærheten av denne reservedelskulpturen:

Bussen er på vei opp bakken i Geraardsbergen:

Vi vindusshoppet litt, og studerte denne lokale sykkelen:

Dette var siste stoppet på turen, på en restaurant som het Moeder Agnes. Her var det satt opp flere telt der man kunne kjøpe øl, pølser, etc – og de hadde også rigget til denne enorme storskjermen så alle kunne se rittet før hele kortesjen freste opp bakken 20m unna:

Dette bildet er tatt ca 3m unna, andre veien:

Andre veien igjen (sånn cirka):

Publikum er klare:

Og derrr kom klokkebilen:

Like etter kom Fabian Cancellara, som fikk veldig god hjelp av følgebilen. Han holdt hardt i den flasken:

Så kom resten:

På dette stedet tok jeg en imponerende mengde bilder som dette – omtrent 8 i sekundet:

Etter at rytterne hadde passert, var det rett tilbake til den gigantiske skjermen for å se hvordan det hele utviklet seg:

Det var bittelitt refleks fra det hvite teltet ved siden av, men oppe i venstre hjørne gikk det nesten an å se noe:

Neste klatring var Muur – Kapelmuur, kanskje den mest kjente av alle de 18 klatringene. Skal man stå ett sted, kan det godt være der. Dessverre var det for langt å løpe fra «buss-stoppen» vår bort dit, så det ble nistirring på refleksen i TV-skjermen i stedet.

Som alle vet, ble det en spennende spurt der Nick Nuyens vant, foran Sylvain Chavanel og Fabian Cancellara. Jubel:

Etter litt mer øl og en merkelig vaniljekake, rakk vi  et raskt besøk på Centrum Ronde van Vlaanderen:

På grunn av følget, som også var sjåfører, ble det kun en liten stopp, siden jeg var den klart mest sykkel- og historieinteresserte (hun på 4 år var nesten ikke interessert i det hele tatt). Jeg rakk ikke en gang å se selve utstillingen nede i kjelleren, så hit må jeg tilbake.

Eddie Mercx’ bil sto parkert utenfor:

Souvernir:

Dagen etter syklet jeg hjem til Norge:

Et lite tips: Flanderen-løven bør ikke forveksles med Delhaize-løven:

Neste år vil jeg sykle 140km-turrittet dagen før, og stå perfekt plassert på Muur – Kapelmuur!

Dette innlegget ble publisert i rapport og merket med , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

13 kommentarer til Ronde van Vlaanderen

  1. Bjartolini sier:

    Imponerende! Eg e dridsugen på turrittet. Vi planlegger når vi er i France.

    • CL sier:

      Turrittet skal sykles. Som de lokale sier: «De ronde, ons kroonjuweel!» (jeg har tatt med en del brosjyrer, som jeg nesten kan lese)

      Jeg kjenner en fyr som syklet i år – men ikke så godt at jeg visste han syklet. Gjett om det kriblet i beina da jeg fant ut dette dagen før rittet.. Men det var for seint, go ville blitt for mye kjas sånn på direkten. Jeg finner ikke den offisielle siden for turrittet, for det er ikke denne. Har et flott blad her, med kart for 71km, 140km og 260km ruter, men finner lite praktisk info. Skal forske litt..

  2. engelski sier:

    Hot babes i Flanders! Ble det første bilde tatt med eller uten ølbriller på?

    Flott oppsummering. Det var litt av en opplevelse. Jeg har nå lyst til å være med i 2012

  3. sykkelblogg sier:

    Takk for knallbra reportasje fra Flandern :) Frister definitivt å ta med sykkelen nedover neste år

  4. Bjartolini sier:

    Eg sykle kun heile driden, 260 km FTW! Då må me stilla «lag». Kanskje Blodsmak må samla ein kjøresterk grupetto med blodsmakdrakter.

    • CL sier:

      Ai-ai, friskt! Og fristende! Det byr på litt logistisk finjustering siden start og mål er ca 258km fra hverandre, men alt kan ordnes. Vi får debattere dette på en treningstur.

  5. Tilbaketråkk: Reportasje fra Flandern rundt | Sykkelblogg

  6. Åndssvakt bra skrevet. Stor lesing!

  7. pinotnoir1972 sier:

    Blodmak-tour 2014!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *