Råskinnet

Råskinnet er, som alle vet, et 8km 8-10km langt terrengløp i flott natur i nærheten av Sognsvann. Jeg tenkte dette kunne være interessant, og bestemte meg for at det skulle bli første løpetur siden jeg tok en kjapp tur for å punktere Nike Air Max™-skoene mine i juli i fjor.

Før viktige konkurranser gjelder det å ikke slurve med forbereldelsene, og denne gangen var ikke noe unntak.

Siden det er superbe terrengsykkelforhold i Østmarka (og kanskje andre steder, det har jeg ikke brydd meg med å sjekke), sier det seg selv at jeg ikke har gjort noe annet enn å sykle på sti:

Kall det «cross training», eller kall det «moro». Grunnene til at det ikke ble sykling på tirsdag og onsdag er «familiemiddag» og «utenlandsreise». Egentlig hadde jeg veldig lyst til å sykle på fredag også, men jeg tenkte at kroppen kanskje ville yte maks hvis den fikk én dag hvile, så jeg bestemte meg for å holde sofaen.

Og, selvsagt, kjøre på med «carbo loading» (slå det opp om ernæringskunnskapen din er på lavnivå) mens jeg så en uhyre interessant film på det flate fargefjernsynet:

Jeg var så fornøyd med min egen selvdisplin og plettfrie kosthold at jeg nesten ikke fikk sove.

På selve løpsdagen husket jeg hva Thomas Alsgaard har sagt om frokostblandinger og grøt: Man går fortere tom enn med skikkelig brødmat. Derfor ble det tre fin-fine skiver med leverpostei og ketchup til frokost på løpsmorgenen:

Siden bilen var på fjellet og tjenestegjorde som Skarverennet-transportør, ble det sykkel til Sognsvann. Jeg tenkte det kunne bli fin oppvarming å sykle de 14 kilometerne, og en titt på pulskurven viser at det var særs effektivt:

230 i puls er ikke verst, spesielt ikke på vei ned Kongsveien. Jeg lurer på om dette betyr at samtlige økter de siste årene har vært i sone 1?

Vel oppe ved Sognsvann fant jeg roen igjen, og finkalibrerte Garmin-klokka så den viste de mest interessante tallene:

På bildet nedenfor er det tre muntre herremenn. To av dem løper en god del, blant annet Sognsvann Rundt Medsols (SRM) (Thomas og Frode), og én gjør ikke det (jeg):

Etter å ha hørt skrekkhistorier om folk som mistet sko i myrene, satset jeg på den hittil ubrukte trippelknuten:

Så var det oppvarming: En runde rundt Sognsvann. Da dette ble foreslått, var min umiddelbare reaksjon:

Rundt hele vannet? Rekker vi det?!

Jada, det ble 3,27km løping, og det var den hittil lengste (og eneste) løpeturen min siden juli 2010:

Etter oppvarmingen tømte jeg skoene for småstein og knøt lissene med ikke mindre enn fire – 4- knuter, og ruslet bort til startområdet.

Det var mange spreke folk å se, og mange hadde betydelig mer avanserte antrekk enn min badeshorts. Det var tights i alle farger, raffe topper i høytekkmaterialer, og mange stilte i orienteringssko. Helt klart erfarne folk. Thomas sa han skulle varme opp med «stigningsløp», men det visste jeg ikke hva var, så jeg sto (u)rolig og ventet.

Starten gikk så å si på sekundet 13:30:00, og hundrevis av ivrige løpere satte umiddelbart avgårde over gressletta og rundt haugen for å bli stående i kø for å komme over den smale broen over bekken. En del hoppet rett uti og fikk vann til livet, og vel så det. Det fristet ikke (ennå), så jeg oftret 10 sekunder for å holde meg tørr.

Her er jeg, sammen med noen andre, på vei ned for å stå i kø ved broa:

(Foto: Kjell Vigestad, rappet/lånt fra Kondis).

Få sekunder senere måtte alle gjennom en digert gjørmehull/-kratt, så det kunne jeg spart meg.

Så løp vi en tur ut i Sognsvann for å sjekke badetemperaturen (kaldt), og sånn fortsatte det i 9,6km.

Det var imponerende hvor mye tung, dyp myr arrangørene hadde klart å finne, og der det var gjørme, var det gjørme i uante mengder. Jeg så en fyr som skulle «ta en snarvei», hoppet uti, og sank ned til livet i gjørme – så løp jeg fra han.

Kondis har en glimrende reportasje fra løpet, og siden de har kalt Frode «Tigergutt», er det vel greit at jeg gjengir et av bildene her, tenker jeg:

Sånt var det mye av.

Løpet gikk her, motsols faktisk:

Før start ante jeg ikke hvor løypa gikk, så sånn sett var det en god del overraskelser. Jeg hadde hørt rykter om at vi skulle løpe ned og opp en hoppbakke, men da vi kom dit, visste jeg ikke om det var hoppbakken (normalbakke?) , eller bare en vanlig, normal bakke. Uten GPS-logg hadde jeg ennå ikke visst hvor løypa gikk, for jeg var travelt opptatt med å se på bakken 0,5-1m foran føttene mine så å si hele tiden.

Mot slutten av løpet, etter vassingen i Sognsvann, så jeg en fyr som løp med bare sokken på høyrefoten. Han hadde kanskje gamblet med kun dobbeltknute?

Hans Olav Hamran filmet like godt hele Råskinnet med GoPro-kamera på brystet (rrrespekt!), så i stedet for å beskrive hvordan det var – ta en titt!

Pulsen min var jevn og høy hele tiden (jeg la inn en 15-meters spurt for å komme i mål før en dame):

Hele løpet mitt er på Garmin Connect: Råskinnet.

Etter omtrent en time løping på sti, nede i myr, gjennom gjørme, vassing med vann til over livet, baksing med kvistkvast, skliing på røtter, hopping over stubber, etc, osv, kom jeg i mål på tiden 1:09:27 (timer:minutter:sekunder), som jeg synes er ganske bra. Thomas og Frode løp ca 5:30 raskere enn meg, og Thomas slo Frode med 11 lusne sekunder, uten at de så noe til hverandre – snakker om bittert!

Så glade ble vi etter å ha kommet i mål, spist bananer, drukket styrke-/sports-/energidrikk, løsnet på de mange skolisseknutene, skiftet til tørt og fått på oss de nye, raffe Råskinn-t-skjortene våre:

Gruppens resultater:
1. plass: Thomas, 1:03:23
2. plass: Frode, 1:03:34
3. plass: Christian, 1:09:27 (på pallen!)

I tillegg var det ca 400 andre med i klassen «menn 22-39år», og alle resultatene er her.

Team Kjelsåslærerne var selvsagt med, og leverte knallsterke tider på under en time!

Samboerne Øystein Sylta og Kjersti Karoline Danielsen vant elegant på (hold Dem fast) henholdsvis 43:27 og 49:58, noe som i følge arrangøren «bekrefter gode løpsforhold».

Hovedpremien var en vaskemaskin, og alle som deltok fikk en flaske vaskemiddel. Vi viser fornøyd fram våre på det øverste bildet.

Konkurransedagen ble rundet av med grillorama i hagen, inkludert litt rydding i kjøleskapet:

Det var flere på Råskinnet som sa at det aldri har vært varmere på løpsdagen, og vi hørte historier om hvordan arrangør Ready har måttet hugge hull i isen på Sognsvann tidligere år, og hvordan det snødde i 2003.

Det tenkte ingen av oss på da vi bestemte oss for å bli med igjen neste år.

Dette innlegget ble publisert i rapport og merket med , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

8 kommentarer til Råskinnet

  1. Per Allan sier:

    Gratulerer med pallplassen CL. Veldig bra løpt. Bra spurt der også, fint å slå ei dame.
    Veldig raffe trøyer dere fikk, veldig rafft.

    • CL sier:

      Takker! Deilig med årets første bad også – hvis gjørme teller? Gratulerer med bra tid på Enebakk Rundt!

  2. Thomas sier:

    Glimrende løpsrapport. Akkurat sånn jeg husker det. Eneste jeg savner er en beskrivelse av hvordan muskulatur som har oppholdt seg i 30 sekunder i isvann oppleves å løpe videre med. Sentrumsløpet neste!

    • CL sier:

      Takk-takk! Ja, jeg burde fått med hvor stive beina ble etter nedkjøling i Sognsvann. Husker jeg tenkte at jeg burde løpe fort for å få varmen, men at jeg var for stiv og sliten til å orke noe annet enn å kreke meg videre..

  3. Det var litt av et løp!! I år var det første gangen jeg deltok, og jeg er ikke akkurat vant til 9 km. Jeg pleier å løpe 5 km, men på grunn av all den morsomme gjørmebadinga ble dette veldig morsomt!
    Kjempebra arrangert av Ready, men en drikkestasjon eller to kunne ikke skadet…. :)
    Grattis med plasseringen !

  4. Sveinung Myrlid sier:

    Du burde få med deg Klevstul og en kompis til på MerrellChallenge. Jeg og Pål stiller som fotografer. Lover å ta fine bilder av deg:)

    • CL sier:

      Takk for tips! Jeg kommer fra NYC lørdag morgen, lander 08:20. Da rekker jeg vel akkurat starten i Sørkedalen kl 09:00?

  5. magnus sier:

    Hittar ingen sida för råskinnet ! Med fakta och anmälan! Någon?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *