Bourg d’Oisans: Dag 3: Monstertur over Col de la Croix de Fer, Col du Glandon, Col du Télégraphe og Col du Galibier


Utsikt like ved Col du Galibier, høydepunktet på en majestetisk tur på over 175km og med over 4000m klatring.


Bonjour Bourg d’Oisans! Øyvind og Bjarte er klare for Den Store Turen.


Bra vær! Dette er kl 08 om morgenen, og det var topp vær hele dagen.


Øyvind i bra stil. Dette må da være innenfor OREC-reglementet?


Herlig! Alt er åpent!


Col de la Croix de Fer: Kolabrus til alle mann. Jeg måtte spandere, for restenav gruppen var ikke ivrige etter å sykle  de to kilometerne fra Col du Galandon og opp.


Belgieren hygger seg.


To hyggelige herremenn fra BOC ble med på turen, og bidro til å holde gjennomsnittsfarten på anstendig nivå.


Col de la Croix de Fer: der er det café. Bjarte tar bilde av jernkorset som har gitt navn til stedet (korset ble ikke med på dette bildet).


Bevis.


Col du Glandon. Vi syklet ned herfra, men burde syklet ned fra Col de la Croix de Fer. Der er det finere/morsommere vei, og det blir mindre transport i bunnen av dalen. Det vet vi nå..


Sauer rett ved Col du Glandon.


Alle hadde små horn. Bææ!


Pizzalunsj i St. Jean de Maurienne. Byen ligger nede i dalen, og det var en del transportsykling langs veien før vi kom til der man begynner på Col du Télégraphe. Hvis vi hadde syklet ned fra Col de la Croix de Fer hadde vi fått finere nedkjøring og mindre transport.


Bare 12km til Col du Télégraphe, men også en god del stigning. Og veldig mye mer stigning opp til Col du Galibier..


En sving på veien opp til Col du Télégraphe. Mesteparten av klatringen går nede i skogen, med lite utsikt, og det ser ganske likt ut hele veien.


3km igjen. Eventuelt 25km igjen.


Col du Télégraphe.


Her tok vi en kolabrus.


Utsikt fra veien opp fra Valloire mot Col du Galibier.


Mer utsikt fra veien opp fra Valloire mot Col du Galibier.


Episk!


Ganske bratt, og masse igjen. Det bratteste er på slutten.


8km igjen: Godbiten. Det er her det begynner for alvor.


Mer svinger, og det er bare begynnelsen (på slutten).


Opp, opp, opp.


Mer opp.


Jada, mer oppover.


Utsikt nedover dalen.


Et oversiktlig, langt og slitsomt parti.


Nesten oppe ved tunnelen på Col du Galibier.


Bare litt igjen nå! På Tour de France 2011 syklet de gjennom tunnelen da de kom fra denne siden, mens mål var på toppen da de syklet fra andre siden. Vi syklet selvsagt over toppen, og dette er fra den aller siste biten. Bratt.


Tilbakeblikk på de siste svingene før tunnelen.


Col du Galibier! Øyvind og Bjarte hadde ventet en god stund på meg (som var helt kake), sammen med BOC-gutta. Jeg gikk på en Brink, og var faktisk så tom/ferdig/etc at jeg mptte innom caféen ved tunnelen og kjøpe en kolabrus og en Lion-sjokolade for å orke slutten. Mulig det hadde vært lurt å spise bittelitt etter at jeg begynte på klatringen til Col du Télégraphe?


Nedkjøringen fra Col du Galibier mot Col du Lautaret: Moro, hvis man liker denslags.


Bjarte.


Pause på Col du Lautaret. Hvis man kommer fra Galibier, er dette en relativt enkel «col» – bare nedoverbakke.


Banana split til alle mann, bortsett fra Barte som ville ha crépes. Er det mer pro?


Videre ned fra Col du Lautaret mot La Grave er det bred, fin vei.


Øyvind i alpene.

Det er ikke bare nedoverbakke helt til Bourg d’Oisans, men oppoverbakkene er nokså korte, og bare bagateller sammenlignet med resten av turen. Likevel greit å vite at man ikke bare kan trille hjem på tunet.


Vel hjemme var det litt vrient å få av seg sko og sokker.


Leffe.


Garmin har kløna med programvaren, så høydemeterne er helt feil. Det var litt over 4000m. Den samme elendige programvaren mente at toppfart på turen var 30,1km/t, selv om jeg garantert var over 70km/t )og kanskje 80km/t) mange ganger ned fra Galibier.


Vi var nokså sultne etter turen, og syklet inn til byen til La romanche. Det var såvidt vi rakk å bestille middag av den litt gretne, franske kelneren, og maten var bare sånn passe. Det finnes garantert bedre restauranter i Bourg d’Oisans, og den oppe ved kirken (navn uvisst) er fin.

Logg

Kurve:

Klikk for alle detaljer på Garmin Connect:

Mer om klatringene

La Marmotte

La Marmotte er et turritt som går omtrent samme ruten som vi syklet, og i tillegg tar de en tur opp på Alpe d’Huez på slutten. Mer detaljer her.

Strava-bloggen har en fin artikkel om La Marmotte (se også bloggposten om Strava).

Vi møtte to nederlendere som syklet La Marmotte-ruten fire dager på rad: www.4xlamarmotte.nl.

Oppdatering 2012-03-07: Video

Oppdatering mai 2012: Strava

Dette innlegget ble publisert i rapport og merket med , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

3 svar til Bourg d’Oisans: Dag 3: Monstertur over Col de la Croix de Fer, Col du Glandon, Col du Télégraphe og Col du Galibier

  1. Truls Grung sier:

    Nice denne også. Prøvde bare Col du Galibier selv i sommer. To ganger fra Valloire. Første gangen ble jeg (og et par hundre andre) stoppet ved tunnellen. Skulle visst være et sykkelritt der den dagen. Måtte derfor opp igjen dagen etter for å komme HELT til topps. Kaldt å kjøre ned igjen. Fin bakke :-)

    • CL sier:

      Nåh! Ufikst å bli stoppet ved tunnelen, men bra stil å ta toppen dagen etter. Bodde dere i Valloire? Jeg syntes det var synd årets Tour de France tok tunnelene, i stedet for å syklet over.

  2. Tilbaketråkk: Strava Multiple Ride Mapper: Hvor har’u vært? | Blodsmak

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.