Hvis man er passe godt trent, har syklet masse, går trappen nesten hver gang selv om det er 8 etasjer, og generelt sett er i form – hvor støl kan man egentlig bli av å gå en helt normal fjelltur?
Jo, man kan veldig, veldig støl. Her er undertegnede avbildet på toppen av Rondeslottet, med Knerten manipulert inn (nei, bildet er ikke ekte) for å indikere hvor stive beina var dagen etter:
På kvelden dagen etter Turen var beina stive som pinner, kanskje enda stivere enn Knerten. Før hver lille gåtur må beina «varmes opp», så de første 2-300 meterne foretas med en stil som vekker medfølende blikk fra fremmede («stakkars, tenk å ha det sånn, da gitt»), før det går over til en slags blanding av «full mann som skjerper seg» og sniffekniks-stil. Ulekkert er det, og vondt gjør det.
Alt dette på grunn av 7 timer fottur i fjellet (brukte bare 3 av de normerte 4 timene til Rondeslottet!), med totalt drøyt 4000 høydemeter opp og ned. De tusen høydemeterne ned fra Storronden er nok hovedgrunnen til skrøpeligheten. Selv med lett sekk og kjekk, alpin stil, blir det mye uvant jobbing for lår og legger.
Det hjalp selvsagt ikke at jeg hadde 1,5 menneske i ryggsekken under hele turen.
Her er to andre karer som også fikk kjenne det bra dagene etter:
Vi gikk fra Rondvassbu og var innom Vinjeronden, Rondeslottet og Storronden, før vi returnerte til treretters middag og rikelig med vin på Rondvassbu igjen:
Siden nøyaktig det samme skjedde på fjellturen i fjor (var i form, ble grassalt støl etter fjelltur), mener jeg det er rimelig sikkert at:
Det hjelper ikke å ha syklet masse, eller gått fryktelig mye i trapper – skal du på fjelltur, blir du støl uansett!
Turen var på lørdag (pluss minitur på søndag), nå er det tirsdag, og jeg kan fortsatt ikke gå normalt. Men å sykle går greit!
Logger
Strava:
Garmin Connect:
Tilbaketråkk: Birkebeinerløpet 2011 | Jeppes Sykkelblogg