Oslo (halv)maraton og drømmen om sub 1.30

Med bakgrunn i brukbar form og lite skader og vondter meldte jeg meg for noen uker siden på Oslo halvmaraton. Etter fjorårets sprekk hadde jeg egentlig tenkt å droppe dette løpet i år, men nå ble altså den opprinnelige planen om å ha Nordmarkstraver’n som sesongens mål ble utvidet til å prøve meg på sub 1.30 på halvmaraton.

Fantastisk løpevær i Oslo denne dagen. Bildet er "lånt" fra arangørens Facebooksider

Jeg var noe usikker på spissingen av formen inn mot dette løpet da jeg hele forrige uke var på tur til EU, og på jobbtur blir det ikke superfokus på trening akkurat, men litt løping ble det og klisjeen om å hvile seg i form må jo komme fra et sted?

Klok av skade fra i fjor sørget jeg denne gangen for å stå langt fram i startfeltet og når starten gikk tok det ikke mer enn 11 sekunder før jeg var over pipemattene. Mannen med den store oransje ballongen med 1.30 på (Fartsholder!) var godt synlig og jeg hadde han (og minst 200 mann og 2 damer) innen rekkevidde de første kilometerene. Jeg var ikke alene om dette målet tydeligvis!

På forhånd hadde jeg regnet meg fram til at en km-fart på 4.16 ville holde til 1.30 blank. De første km gikk også på 4.14 og 4.17. Alltid litt vrient å sette åpningsfarten, men denne gangen så det ut som fulltreff. Første utfordring kom på drikkestasjonen på Skøyen. Hvordan noen har kommet på å plassere den første drikkestasjonen på løypas trangeste punkt og rett før en bratt og smal gangbro er litt vrient å forstå. Dette resulterte i at den 5. km ble løpt på 4.32. Hallo! skjemaet sprekker og pga trengsel og knuffing for vann! Krisen var et faktum og dette skulle tas igjen. Full gass! De neste to km gikk på henholdsvis 4.02 og 4.07. Kjempesmart og veldig rutinert…

Løypa gikk nå over i sjarmørdelen i form av publikum langs løypa og med heiarop fra kjente og ukjente, kanskje flest ukjente, for i år hadde alle løperne navnet i store bokstaver på startnummeret. Hyggelig med folk som roper navnet ditt og heier på akkurat deg, selv om man aldri har sett dem før. Så oppildnet av publikum  gikk det unna, Tjuvholmen, Aker Brygge, Rådhusplassen, Festingen og Operaen. Jeg ga gass og løp like gjerne forbi min venn fartsholderen, og da jeg passerte hørte jeg de positive tilbakemeldingene til horden hans om at alle lå an til en tid rundt 1.29 – og jeg løp fortere!

Om denne delen av løypa er en sjarmøretappe så er neste etappe triste greier. langs rustholker, jernskraphauger og tungtrafikk og på delvis elendig underlag nesten helt ut til Sjursøya – og tilbake igjen! Kjære arrangører, flat løype er fint, men denne delen er stusselig…

Tilbake i byen igjen og 15 km merke. Fremdeles fin fart og innenfor 1.30 skjemaet. Men ut ifra den økende trengselen i feltet skjønte jeg at noe ikke stemte, og på ca 17km kom jaggu Fartsholderen med den trofaste horden sin forbi. Hmm, var dette starten på på årets sprekk?

Vet ikke om jeg bet tennene sammen eller ikke, men jeg tvang meg selv til å holde sånn nogenlunde følge med 1.30-gjengen(som nå var redusert til ca 15 mann) over Grønland og tilbake igjen. Og der dukket også 19 km skiltet opp. Sa til meg selv at 2 km det er så kort at dette kan du ta på vilje, eneste problemet nå var opp Karl Johan fra Oslo S til Egertorget. Dette er en strekning som vi som har bodd i Oslo hele livet har gått drøssevis av ganger uten å ofre en tanke på om bakken er bratt eller ikke, men den 25/9 2011 var det på tide. Og den bakken er bratt når du har presset deg i 19 km allerede. Det resulterte i en km tid på 4.22 på den 20km og kroppen verket. Ned mot Universitetsgaten forsøkte jeg å «rulle». De som har greie på det sier at i utforbakkene skal farten opp og pulsen ned hvis man «ruller» ned bakkene. Med stive bein, 98% i puls og på brostein som ser ut som den er lagt på 1800-tallet var dette bare en betinget suksess…

Opp Stortingsgata gikk det greit, bakken over Wessels plass opplevdes bratt som et lite alpinanlegg, men i år hadde arrangørene lagt om løypa slik at sluttspurt var fullt mulig. De siste 500 meterne var det en betydelig fartsøkning og de siste 100 var det klampen helt i bånn. Jeg aner ikke hvor de siste kreftene kom fra, men jeg hadde ikke gitt opp målet om sub 1.30. Og mens jeg spurter for livet ser jeg jaggu fartsholderen og gruppa hans (tror ikke de var flere enn 10 nå) like foran meg. Jeg passerte de omtrent ti meter før målstreken og fomlet nok med klokka til at da jeg stoppet den viste den 1.30.01.

Siste krefter tas ut i håp om å krype under 1.30 grensa. Det noe innbitte, men fokuserte ansiktsuttrykket skyldes at jeg her har oppdaget tidtakersystemet som jeg ikke helt skjønner, men som jeg likvel mente var i ferd med å passere 1.30

Har alltid smilt litt av mosjonister som tar seg sånn ut at de må legge seg ned etter målgang – nå var jeg en av dem… Men det hjalp! Jeg fikk igjen pusten, følelesen i beina før jeg fikk medaljen, cola, kaffe (må ha kaffe etter målgang) og bananer. Når jeg litt senere fikk tilbake sekk og kunne sjekke SMStjenesten for offisiell tid var jeg et eneste stort glis. 1.29.53. Jeg hadde klart det. Syv sekunder. Men jeg hadde klart det. Veldig sliten var jeg, men også veldig fornøyd.

Tiden tilsvarte en gjennomsnittsfart på 4.15 per km og  holdt forøvrig til en 78.plass i pulja (av 614 løpere) og 336.plass av ca 3500 herrer totalt.

Oppsummering:

Å sette seg litt strenge tidsmål hjelper på gjennomføringen, men det blir også litt vondere, fartsholdere kan være til stor hjelp og å øke farten betraktelig allerede etter 5 km er litt for tidlig.

Resultater

Stats fra Garmin

Dette innlegget ble publisert i rapport og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

6 svar til Oslo (halv)maraton og drømmen om sub 1.30

  1. Marius Sandli-Ødegaard sier:

    Sinnsykt bra Thomas! Hilsen Mara

  2. CL sier:

    Gratulerer! Det var jo unødvendig å ta i sånn på slutten, i og med at du hadde mange sekunder å gå på, men bra stil, såklart.

  3. Mari J sier:

    Veldig sterk tid, imponert!

  4. mrhaug sier:

    Helt klart unødvendig, 7 sekunder er jo et hav av tid. Har forresten meldt meg på Gøteborgsvarvet den 12.mai neste år. Verdens største halvmaraton med nesten 60 000 deltakere!

  5. ryge sier:

    Sejt. Tillykke fra Danmark

Svar på CLAvbryt svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.