Landeveisesongen er ikke slutt

Landeveisforholdene er fortsatt glimrende! Her ser vi Rundvollbakkene («Nesoddbakkene») i tipp-topp form, og det er bare ett av mange steder det ble syklet denne helgen.

Fredag

Helgen begynte med at både Rapha Rising-stoffmerke og siste Rouleur kom i posten.

Lørdag

Dagen startet med tåke, men det ble snart knallvær. Etter en liten avstikker til fots til branntårnet på Kjerringhøgda og innom Vangen for å spise vaffel, drikke kolabrus og klappe esel, ble det tur med rouleurfenomenet Øyvind.

Vi tok det med ro og hygget oss, men jeg tråkket til og kom meg inn på 3. plass på Bjartbakken (kun bak en fyr i superform og en som trolig kjørte moped), og fant samtidig ut at makspulsen min ikke er 183, men 187.

På vei forbi velodromen på Valle Hovin tenkte jeg at det kunne være morsomt med en runde. I første sving, etter ca 50m, fant jeg ut at jeg hadde alt for liten fart til at dekkene ville sitte skikkelig på den våte, mosegrodde(?) asfalten, og jeg bestemte meg for en kontrollert nedkjøring på gresset, mens det fortsatt var jeg som bestemte. Vel, det er en ganske hard kant mellom svingen og gresset, og det gikk sånn:

Det smalt noe jævlig da det skjedde, og så ble det taxi hjem.

Øyvind klarte svingen fin-fint, og syklet videre alene.

Her er en studie av bedrøveligheten:

Strava: Oslo-tur med velodrom og flenging av dekk.

Etterpå: Sofa med opptak av Il Lombardia.

Søndag

Ca 9 timer etter at jeg syklet hjem fra en uhyre god middag (med uhyre god vin) hos noen uhyre hyggelige venner, fant jeg fram dette:

Merkene på felgen ble pusset bort med to grader sandpapir, nytt dekk ble satt på, ny slange satt i, og ca 20 sekunder etter at bakhjulet var tilbake på sykkelen smalt det igjen. Metallspon?

Felgen ble pusset litt til, tørket av med fuktig klut, og ny slange satt i og pumpet opp. Hull!

Som Alpers skriver i Slanger er som kvinner:

Du vil ikke tro hvor forbanna det er mulig å bli, når du stikker på tur og oppdager at du har med deg en slange du har brukt før, og som ikke virker denne gangen heller.

Det er ikke så veldig stas når det skjer hjemme, heller. Etter litt rask rydding ble dette kastet fra slangeskuffen, sammen med velodromrestene:

Og så: Ut på tur!


Her er høyre knes utsikt et eller annet sted mellom Oslo og Drøbak.


Kvalitet!


Ingen tvil, høsten er her.


Kulturlandskapet.


Endelig! Blir deilig å støte litt!


Njaa..? Bremse litt?


Sånn, ja. Sånn skal det være.

På veien hjem ble det pers på Tusenfryd – Hverven. Fint.

Strava: Nesodden – Drøbak – etc. 74km med koz.

Blir neste helg like bra?

Dette innlegget ble publisert i ymse og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

12 kommentarer til Landeveisesongen er ikke slutt

  1. Per Allan Johansson sier:

    Du har skrivefeil. Du skriver «Brattbakken» men lenker til Bjartbakken på Oppsal. Det er sistnevnte som er den korrekte bakken så du må endre teksten i artikkelen. Det er forresten dårlig gjort å skvise meg ut av pallen. Vel, jeg har jo en tredjeplass og Petter førsteplass. Tullingen på toppen kjører rundt med bil og setter rekorder :(

    • CL sier:

      Takk for tips om graverende skrivefeil! Fullstendig uholdbart, og rettet nå – sammen med en rekke andre slurvefeil.

      Fyren som har KOM i Bjartbakken må ha kjørt moped. Jeg har klaget til Strava («flagget» segmentet).

  2. Jeg sendte også inn klage for lenge siden, men ingenting har skjedd. Bittert.

  3. Sjur sier:

    Har faktisk hørt at de fleste proffer bruker strava som måling av fremgang og UCI vurderer å avlyse protour til fordel for en strava-basert rytterranking.

  4. Rettferdigheten har seiret!

  5. Andreas sier:

    Rundvollbakkene, Nesoddbakkene, Bonnebakkene – slitsomt barn har mange navn. Fin rapport!

    • CL sier:

      Jeg vokste opp på Nesoddtangen og har alltid sagt «Nesoddbakkene», men nå virker det som både Rundvollbakkene og Bunnebakkene kan brukes? Og hva med Tussebakkene? D’ække så greit! Takk, forresten!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *