Grenader-løpet: Prøvetur

Grenader-løpet er et 90km langt turrenn fra Hakadal til borti Asker et eller annet sted, via Gørja, Kikut, Løvlia, Kleivstua og mange andre flotte steder. Marka på sitt ypperste, så å si. Det er et av verdens lengste turrenn, og får tøyserenn som «Birken», Marcialonga, Vasaloppet, etc til å bli som en tur til kiosken. For å ta en titt på løypa, tok vi en prøvetur av de 64 første kilometerne.

Historie

Grenaderløpet er et minneløp som har sin bakgrunn i vår historie fra svenskekongen Karl XIIs angrep på Norge. Grenaderløpet skal minne deltakerne om den prestasjonen en ukjent skiløper utførte, da han den 27. mars 1716 gikk på ski fra Hakedal Verk til Gjellebekk Skanse i Lier. Han brakte med seg budskapet fra forpakteren på Hakedal Verk, Søren Løchstør, til den norske øverstkommanderende, General Lutzow, «om at ca. 1000 svenske dragoner var på vei mot Drammen med den hensikt å omringe skansen ved Gjellebekk og angripe de norske troppene i ryggen».

Hans budskap tilhører i dag historien, men den fremragende prestasjon som den ukjente skiløper den gang gjennomførte, med en innsatsvilje og en utholdenhet som for alltid kan stå som eksempel, fortjener å bli minnet om.

Klippet herfra.

Forberedelser

Det er blitt en god del skiturer i vinter, totalt litt over 380km. Alt har selvsagt vært «lapskaus«, men i tillegg har jeg vært på teknikkurs med Skiforeningen, og fått litt nyttig justering der. Jeg tror jeg går litt bedre nå, og bruker forhåpentligvis kreftene mer effektivt.

I fjor fikk jeg nye Alpina-støvler tre ganger pga luguber kvalitet, men i år har jeg foreløpig bare fått nye sko én gang. De forrige holdt ca 300km før det hvite stoffet sprakk der det «knekker» ved vanlig skigåing. Denne gangen betalte jeg mellomlegget for å få toppmodellen «Elite», og mer racing kan det jo ikke bli:

Mange takk til Oslo Sportslager for super service! Hver gang støvlene har sviktet, har hyggelige folk ordnet opp, akkurat sånn det skal være. Ikke så mye takk til Alpina, som helt klart kan øke kvaliteten en smule.

I tillegg leverte jeg skiene til forvandling hos Holtet Ski og Sykkel, og resultatet ble perfekt. Skiene så helt nye ut, og vel så det, og de var glidet fenomenalt flott. Jeg burde selvsagt hatt vett til å smelte inn litt grunnvoks (V30, er det vel?) selv før jeg dro på tur, men det glemte jeg (se neste bilde for forklaring).

Kvelden før Prøveturen fullstappet jeg kroppens glykogenlagere – først med øl og burger på restaurant, og så med ost og vin i sofaen:

Race day

Om ikke «race day», så i hvert fall «Prøveturdag». Skiforeningen meldte om «vinterens kaldeste dag», og jeg tror det var rundt -15 i Oslo. Det var meldt en god del kaldere på Kikut og Løvlia, og spesielt i Hakadal.

Jeg spiste en pakke frokostblanding, pakket ryggsekken (Dakine Heli Pack, ca 15 liter) full av tørt ulltøy, og så kjørte støtteapparatet/Martine Tommy, Erling og meg til Hakadal.

Det var spennende/urovekkende å se hvordan temperaturen sank som en stein etter at vi passerte Gjelleråsen. Den falt 10 grader på noen få minutter, og ved start var det blitt nokså kjølig:

Det var kanskje bare -25 der vi startert, men hallo, liksom.

Vi smurte likevel med V40, og det fungerte brillefint.

Påkledningsfaglig gikk det i normal outfit (tynn ull under Swix-dressen), pluss ullbalaklava og sammenbitte tenner. Kl 08:30 var vi i gang.

Hakadal stasjon – Gørja

Det var mye snø, flott, hvit eventyrskog, soloppgang og superspor. Det så ut omtrent som på bildet øverst her. Heldigvis starter løypa med noen skikkelige oppoverbakker, så vi fikk varmen litt raskere.

Det var relativt få som hadde gått før oss:

Det ble ikke så mange bilder ute, siden kameraet viste «Change battery pack-» hver gang jeg skrudde det på.

Her har vi Hakadal- Gørja på Strava (klikk for kart, høydekurve og alt det der):

Det ble en liten smørestopp på Gørja, for mine nyslipte ski holdt veldig dårlig på smøring. Etter noen kilometer var det som om de var renset med sitrus, og det ble en del ekstra jobbing med armene. Dette kunne jeg jo lett unngått om jeg hadde smeltet inn litt V30, i stedet for å spise ost og drikke vin. Takk til Erling som fikk revet av litt av metallet på smøringen, for det hadde jeg aldri orket.

Hyttevurdering Gørja: Veldig koselig og liten hytte. Bittelite inne, og selv om det er prima tørkemuligheter – det henger en nettingkurv over ovnen midt i rommet – er det ofte så fuktig der inne at man egentlig ikke blir så mye tørrere. Vi droppet å gå inn, siden vi bare hadde litt igjen til Kikut. Terningkast: Hus med to treere og tre firere (18).

Gørja – Kikut

En av de fineste strekningenene i Marka. Bare prøv.

Bra vær på Kikut:

Vi rigget oss til foran peisen, spiste vafler og drakk kolabrus:

På Kikut investerte jeg også i de minst racing skoovertrekkene som eksisterer (samme som Erling kjøpte dagen før):

Harrusett? De koster 499 i tettbygde strøk, men på Kikut er det 100kr i «villmarkstillegg», som mannen sa. Det var det verdt, for uansett hvor noldus de ser ut, er det foret med pels og holder føttene gode og varme.

Det hadde kanskje vært varmt nok med «racing»-varianten, men den hadde de ikke:

Uansett: Vurder noe sånt hvis du skal ut i kulda.

Hyttevurdering Kikut: Veldig, veldig bra. Fantastisk utgvalg i mat og drikke, og i tillegg selger de altså skoovertrekk. Gode sofaer, som man fort kan bli sittende i en times tid.. Stor peis med skikkelig fyr, og flere kubber lett tilgjengelig for de som virkelig vi sprengfyre (altså oss). Vi fikk tørket ting temmelig bra, men det kunne godt vært noe å henge ting på ved peisen – men det er kanskje ikke ønskelig..? På Kikut er det ofte fullt, men om man er der i 10:30-tiden er det stort sett bare de som har overnettet som er der. Terningkast: fire like (24).

Mellomtid på Kikut (inkludet smørestopp, etc): 1:42 (ca).

Kikut – Løvlia

Dette var tungt! Veldig kupert og svingete, og vanskelig å få noe flyt. Jobbing og konsentrasjon store deler av veien. En del knekkere også. På Grenader-løpet er det helt sikkert lurt å spise og drikke mye på matstasjonen litt etter Kikut, så man har litt futt i skrotten til denne strekningen.

På Løvlia ble det vaffel og kolabrus, og dugg på telefonen:

Hyttevurdering Løvlia: Ikke fyr i peisen! Egentlig litt gustent inne, siden det ikke er noe vindfang, og det kommer kald luft hver gang noen går ut eller inn. Gode vafler, stoer skismøringstativ for de som vil kjøpe litt mer enn de har med. Bra med varmeovner under vinduene, fine å tørke/varme votter og luer på. Tørkerom i kjelleren, men det var ikke varmen skrudd på? Bra med do innendørs, og også eget bad der man kan skifte og piffe seg opp. Alltid masse bjeffende Bærums-settere utenfor. Terningkast: Tre like (18).

Mellomtid på Løvlia: 4:02 (ca).

Løvlia – Kleivstua

Her er det mye nedover! I hvert fall til å begynne med. Veldig friskt hvis man ikke fikk tørket ting skikkelig, og starter med våte hansker og lue.

Kleivstua – Sollihøgda

Etter å ha sjekket loggen fra selve rennet i fjor, ser det ut som vi gikk feil her, og la til en ekstra sløyfe før  Sørsetra (det kan man sikkert gjøre i rennet også, uten at det anbefales). Like etter Kleivstua var det en durabelig knekker, men etter den var det helt ok terreng. Det gjelder altså bare å bite tennene sammen i et minutt eller to.

Den siste biten mot parkeringen på Sollihøgda er ganske grei, men jeg hadde ikke mye krefter igjen. Småkupert, men ingen/få fiskebeinsbakker. Fra Sollihøgda er det uansett en god del nedoverbakke Fra Sollihøgda er det, i følge høydekurven, nokså kupert fram til Sandungen, og de siste pare milene derfra er visstnok «lette» sammenlignet med mye av resten av løypa. En garvet Grenader-veteran (som har gått to ganger, hvorav en på 6:52!) synes likevel ikke bakkene var så stas, siden man kan stivne, og derfor sliter på slutten når man må gi på igjen. Alt dette finner jeg ut av om to uker.

En titt på resultatene fra tidligere løp tyder på at jeg kan klare å komme under 8 timer.

Post-race

Etter prøveturen dro jeg i 40-årsdag, og kom hjem litt før 04. En lang og innholdsrik dag!

Konklusjon

Grenader-løpet blir bra! Løypa er lang og variert, og nå kjenner vi den som våre egne bukselommer, minst. Partiet mellom Kikut og Løvlia blir viktig, her er det gode muligheter for å gå helt innerst i kjelleren, oppdage en skjult dør til en krypkjeller, kravle seg videre inn, og så begynne å grave. Dypt. Det blir viktig å ha gode ski, for på 90km rekker man å bruke mye ekstra krefter på dårlig feste eller glid. Helt sikkert lurt å stoppe for å smøre, i stedet for å bruke opp armene. Ellers er det fint at kroppen fungerte som den skulle: ingen vondter, gnagsår eller andre problemer. Litt bedre form og teknikk hadde gjort seg, men Grenadfer-løpet er jo en tur, og man skal hygge seg. Det kommer til å bli fint!

Her er en fin-fin rapport fra Grenader-løpet i 2011: Who put the F in the Big G?

Oslo Sportlager har også en fin rapport: Her Har Du En Vaffel – Den Vil Du Ikke Angre På! – Det ble andreplass!

Dette innlegget ble publisert i rapport og merket med , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

10 kommentarer til Grenader-løpet: Prøvetur

  1. Thomas sier:

    Og hvis du er heldig og får vanlig vintervær og dermed 15 grader høyere temperatur så kommer det til å gå brillefint! Bra rapport!

  2. Engelski sier:

    Flott at du hauser opp stemningen. Kommer til å savne vinterens flotteste eventyr, men det er nesten like bra å følge din framgang her.

    Viktig å laste opp med vafler ved Sollihøgda. Her er det parallell vaflejern i bruk, noe som trengs før Haveråsen.

    Uansett lukter det sprekk!

    Lykke til

    • Blodsmak sier:

      Takk for tips, jeg skal spise og meske meg hver gang det er mulig. Satser også på at Elvis(?) ikke har spist alle vaflene når jeg kommer til Sollihøgda.

      Sprekk? Jeg synes det lukter suksess!

  3. Dag Braanaas sier:

    Og veldig underholdende lesning, blir spennende å høre hvordan turen blir når det er konkurranse.

    • Blodsmak sier:

      Takk! Jeg hadde tenkt å ta mange bilder, men batteriet døde før jeg fikk begynt (akkurat som i Hemsedal). Enten er «Canon»-laderen til 37kr fra eBay ikke er helt bra, eller så var det for kaldt. Satser på bedre dekning av selve rennet – da har jeg jo også et par timer ekstra på meg.

  4. Sjur sier:

    Imponerende lang tur etter været å dømme! Østmarksrunden og 2 mil holdt i lange baner!

  5. Trym sier:

    Imponerende mål du har satt deg for sesongen – Grenaderen er jo bare kongen av bøs, vet ikke om jeg skal sikte meg inn på den på en god stund. Men etter dette blir jo alle andre turrenn blåbær! ;)

    • Blodsmak sier:

      Akkurat nå sitter jeg her med et hovent kne etter løssnøkjøring i Hintertux, Østerrike. Jeg satser – som vanlig! – på å hvile meg i form til lørdagens tur.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *