Maraton: Check!

Hva pokker er det jeg driver med? Hva gjør jeg uti skogen her? Dette er ikke noe gøy… Har jeg hatt det vondere noen gang? 7 km igjen? Hvordan skal jeg klare det? Jeg skal aldri løpe mer!

Sånn kvernet alle de negative tankene 7 km før mål. Jeg var ferdig med 35 av de 42,2 km med skogsbilveiløping Nordmarka skogsmaraton tilbyr og kroppen hadde fått nok. Det verket i føttene, i lårene, småkramper i leggene, korsryggen hadde stivnet og nakken var i ferd med å gjøre det samme.

Starten har gått og folk har det travelt. Ingen grunn til å somle når man skal løpe 42195 meter.(kondis.no)

Tre timer før dette hadde jeg startet på mitt første maratonløp. For å være helt ærlig, jeg ante ikke hva jeg hadde begitt meg ut på.  Dette tenkte jeg også underveis. Men slo meg til ro med at kunnskap om maratonløping må læres gjennom erfarinng. Det skulle vise seg å bli en bratt læringskurve.

De første kilometerene gikk greit.Fokuset lå på å komme greit i gang og kjenne etter om kroppen var lett eller tung. Første 5 km ble passert på 25 min. og 10 på 49 blank. Dette gikk fint. 10 km med mye motbakker og med et klart fokus på å «holde igjen». Alle råd i forkant av løpet gikk på nettopp dette.

Omtrent ved 12 km tok jeg igjen Mr.Miller. Nå var jeg for alvor blitt høy på min egen løpsfølelse. Jeg holdt følge med han et stykke og vi pratet om løpet, bakkene, farten, SRM, om tider og forventinger. Han hadde som mål å komme seg under 3.30. Og siden jeg stadig løp snittfarten min ned tenkte jeg at dette kunne jeg også ha som mitt mål. På vei opp mot vending ved Hakloa satte jeg tydeligvis opp farten ytterligere, uten å gå inn for det skled jeg i fra. Passering halvmaraton ble på 1.42. Ikke dårlig med tanke på at jeg fremdeles mente jeg holdt igjen. (I ettertid er jeg usikker på om jeg gjorde nettopp det) På dette tidspunktet hadde jeg tatt igjen flere kjentfolk. Jeg lå nå likt med Mrs. Bjørk fra Sandefjord. Hun mumlet noe om maraton, førtiårskrise og tung psykiatri. Vet ikke om hun snakket om seg selv eller om meg. Uansett så gjaldt det nok begge. Det siste jeg hørte fra Mrs. Bjørk i denne omgang var et eller annet om «respekt for distansen». Jada tenkte jeg, fremdeles lett og fin. (i etteranalysen via Strava har jeg sett at på dette tidspunktet hadde jeg mine raskeste kilometertider) Jeg var blitt overivrig og den 21 km ble løpt på 4.18. Så var jeg alene igjen.

Noen kilometer før mål kom Mrs.Bjørk susende forbi. Lett i steget og lett til sinns. Hun vant forøvrig damer 40-44. Med andre ord så hadde jeg blitt nummer to i klassen om jeg var dame. (Kondis.no)

Da var det klart for de første motbakkene på en stund, og da kjente jeg det. Jeg var ikke lett i beina lenger. De gode tidene var over. Nå måtte jeg kjempe for å holde meg under 5 minutter på kilometeren. Og med tunge bein og negative tanker kom motbakken alle erfarne NSM-løpere snakker om; 3 km sammenhengende motbakke. kilometer nr 27, 28 0g 29 stiger totalt over 80 høydemeter og har ikke så mye som en centimeter utfor. Det lille jeg hadde igjen av krefter forsvant innen jeg var på toppen. Der og da sluttet jeg å konkurrere med de andre. Nå var det meg selv, min egen psyke og hvordan komme seg billigst mulig til mål som fikk all fokus. Fra toppen av klatringene gikk det nedover. Løpere med friske bein benytter nå anledningen til å «rulle». Da går det unna. Jeg benyttet anledningen til å hvile…

Og mens jeg hviler meg ned bakken kommer sannelig mr.Miller tilbake. Lett og fin og helt tydelig høy på sin egen evne til å gi gass så langt ut i løpet. Han forsvant med en gang. Jeg tenkte ikke en gang tanken på å slå følge. Det hadde ikke vært noe poeng heller, for det er på ingen måte tanken som teller 31 km ut i et maraton.

Alexander Miller kom tilbake. Han sneik seg under 3.30 med noen sekunder. En stilstudie i disponering! (kondis.no)

Nå var det en ny kilometer med motbakke med to påfølgende kilometer på en gjørmete sti. Jeg fikk med meg en loffskive med syltetøy og et glass cola inn i skogen. Snakk om god planlegging fra arrangørens side for på dette tidspunktet begynte jeg å bli mektig lei sportsdrikke og banan.

Etter stien er det mye nedoverbakker, men til ingen nytte, jeg var nå så mør i kroppen at ingenting var vondere enn nedoverbakker. Så vondt hadde jeg nedover at jeg gledet meg til neste motbakke. Og den kom, men det var ingenting å glede seg over, for ingenting gikk tregere enn motbakker, jeg måtte tilslutt gå! Gå under et løp! Fullstendig selvmotsigende, men kroppen ville ikke løpe. Dermed gikk jeg 5-10 sekunder. Og har man først brutt gå-barrieren ja da gjør man det igjen. Herfra og inn ble det gått i alle motbakkene.

Nok bakker å jobbe med. Sånn omtrent 640 meter med stigning. Totalt altså.

Heldigvis er det ikke mange motbakker fra Ullevålseter og inn, men det gikk ikke fort i nedoverbakkene heller. Nå kom det stadig nye løpere bakfra. Løpere som hadde disponert løpet sitt som maratonløp skal disponeres. De hadde krefter igjen på slutten. Neste gang!

To kilometer før mål kom jaggu Mrs.Bjørk tilbake igjen. Nok en løper med disponeringsegenskaper. Hun var raus med heiaropene, men jeg hadde for lengst sluttet å tenke på annet en å komme meg til mål.

De siste kilometeren inn mot mål gikk på ren vilje, vilje til å bli ferdig. Beina virket ikke, men hodet klarte å overbevise beina at det tross alt var bedre å løpe enn å gå. 500 meter før mål kikket jeg på klokka og så til min store overraskelse at jeg kunne snike meg under 3.35. Jeg ble overrasket over at jeg ikke hadde tapt mer. Jeg hadde gått på drikkestasjoner, gått i motbakker, stavret meg nedover, men i forhold til 3.30 skjemaet så lå jeg bare snaue 5 minutter  bak.

Jeg unnet meg en «spurt» siste 150 meter og hadde dermed fullført mitt første maraton på 3.34.54.  Fornøyd med tida, veldig fornøyd med å ha gjennomført mitt første maraton, men aller mest fornøyd med at jeg var ferdig!

Dette innlegget ble publisert i rapport, status og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

14 kommentarer til Maraton: Check!

  1. Martin sier:

    Gratulerer! :-)

  2. Mrs. Bjørk sier:

    Kjenner fortsatt at kroppen er vond etter lørdagen.Jeg var med sønnen min på o-løp dagen etter og slet med å holde følge i de 20 minuttene det varte.
    Synes likevel vi bør være svært fornøyde med vel gjennomført maratondebut.

  3. Blodsmak sier:

    Gratulerer! Bra skrevet, ble nesten litt sliten bare av å lese..

    • mrhaug sier:

      Takker! Jeg gikk for å skrive det ut av kroppen. I dag, tre dager etter har jeg nesten ikke vondt lenger. Var jo krystallklar ettermålgang på at dette var første og siste gang, men allerede nå har jeg begynt å vurdere når det passer med et nytt maraton.

  4. Frode sier:

    Flott innlegg. Gratulerer med super tid. Jeg er veldig glad jeg aldri skal løpe 42.2.

    • mrhaug sier:

      Takker! Bare du blir ferdig med dette 400m prosjektet ditt så blir det vel et nytt prosjekt tenker jeg. Da er det bare å gange opp 400 med 100 så er du der du også!

      • Frode sier:

        Ja, det kommer nok et nytt prosjekt, men tipper det blir noe annet enn maraton. Vi får se hva tiden bringer. Foreløpig er 400m nok i massevis.

        • Erik Sjon sier:

          Må si meg enig med Frode – dette frister ikke. Gratulerer så mye og god ferie – vel fortjent!

          • Thomas sier:

            Ingen tvil om at maraton er slitsomt, men det er moro å sette seg litt hårete mål – og nå de! Den følelsen er verdt det.

  5. Bjørn Eriksen sier:

    Imponerende Thomas. Gjennomførte aldri Nordmarka maraton,men fikk med meg London for en evighet siden. Kjente meg godt igjen. en følelse av fortvilelse,smerte og en evig undring på hvorfor i hel…. Driver jeg med dette, men tilslutt en herlig nummen følelse over å ha oppnådd noe som er få mennesker forunt og som aldri slipper taket resten av livet. Stå på. Du kommer til å se meg og Liv heiende langs løypa i Oslo maraton til høsten. Hilsen løpe og håndball Bjørn fra Nordstrand.

    • mrhaug sier:

      Hei Bjørn! Hyggelig melding da. Blir Oslo på meg i år også, er påmeldt halvmaraton, tror jeg drøyer litt med neste fullmaraton, men har veldig lyst til til å prøve meg på en klassiker ala London etterhvert. Alltid moro med kjentfolk langs løypa!

  6. Mr Monsen sier:

    Gratulerer med flott maraton – og levende beskrevet – det var nesten så jeg kjente blodsmaken! Jeg kjente meg i hvert fall godt igjen og hadde nok en lignende opplevelse på lørdag. Men kanskje jeg disponerte litt bedre? For hvis du ble passert av Mrs.Bjørk to kilometer før mål, så må jeg ha passert deg etter det igjen. For jeg passerte nemlig Mrs.Bjørk med under en km igjen. Da var hun nok sliten, for hun sa litt fortvilet og spørrende at nå kan det vel ikke være langt igjen til mål.. Nei, sa jeg, siste innspurt, stå på! Gratulerer til begge med det jeg forstår var maratondebuten. All ære av den! Og det er ingen skam å gå litt i denne løypen…
    Selv hadde jeg Fjellmaraton litt i beina, men det gikk overraskende greit med to så tøffe løp så tett på hverandre. Men jeg gikk flere ganger, jeg også. Vi gærne har det godt! ;-)

    Frode

  7. mrhaug sier:

    Takker for den, stas med tilbakemeldinger fra en av de rutinerte langløperene. Lærte mye underveis, så tror jeg skal unngå de verste tabbene neste gang. For det blir jo neste gang!

  8. Tilbaketråkk: Blodsmak SK nå også i utlandet | Blodsmak

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *