Triglav, Slovenias høyeste fjell

Triglav (2864m) er Slovenias høyeste fjell, og vel verdt en tur.

Sovenia og Triglav

Slovenia er omtrent som Østerrike (ikke så merkelig, hvis du sjekker historien), men billigere. Det kryr av natur, og slovenerne er flinke til å tilrettelegge.

Triglav er et nasjonalsymbol, og finnes på det nasjonale riksvåpenet. Alle slovenere bør bestige Triglav, ellers er man ikke en ekte slovener.

Summitpost har masse fin-fin informasjon om Triglav.

Dag 1: Opp til Kredarica-hytta

Det finnes flere ruter til Triglav. Vi valgte å gå fra Vrata-dalen opp til Kredarica-hytta på 2515m, og så suse opp på toppen på 2864m neste dag, og så spasere ned tilbake til bilen på 1005m. Vi gikk Prag-ruta opp og Tominskova-ruta ned, begge mellom Aljazev Dom-hytta og Kredarica-hytta.


Aljažev dom i forgrunnen, Triglav i bakgrunnen.


Vrata-dalen. Denne bekken var en elv noen dager før, og knusktørr dagen etter.


Ruten var veldig godt merket hele veien.


Bratt, men mange og gode jerngreier å holde seg fast i.

Morten tok dette bildet:


For å spare vekt, helte jeg ut mesteparten av cashewnøttene da vi spiste lunsj.


Ny klokke, men..?


Bratt, men ikke så bratt at hatten byttes ut med hjelm.


Hagl fra noen dager før. Vi skjønner hvorfor leiebilen hadde bulker i panseret etter hagl.


Grevling!


Gruppen samlet, like før vi suser opp den siste biten til Kredarica-hytta på 2515m.


Her suser vi fortsatt, for det var en del lenger enn vi trodde. Månelandskap, som man kan se.


Her og der var det hull som dette, som kan kunne dette ned i.


Kredarica-hytta, 2515m. 300 senger, visstnok. Enkel mat og sterk drikke.


Kredarica-hytta, fra helikopterlandingsplassen på andre siden. Solterrasse!


Klar for hva som helst.


Dag har fått ansvaret for fordeling av vin, men Morten lurer på om det kanskje kan ha vært en bommert.


Vi fikk akkurat like mye!


God stemning, og et sted langt der nede er Bled, som vi bodde i dagene før. Noter raffe tøfler fra Grand Hotel Toplice i Bled, 5 stjerner.


Bordet vårt. Her ble det spilt kort, spist mat, drukket kolabrus, vin og schnaps.


Damen. Menyen er på papptallerkenene borte ved TV’n. Makaronibasert.


God stemning på kvelden, med utlånt trekkspill, allsang til Slovenske sanger ingen av oss hadde hørt, og tilløp til dans/aktivitet.


Rom 9. Relativt nøkternt, kan vi vel si. På natten ble det kaldt, visstnok rundt 4 grader, og vi hadde tre ulltepper oppå papirsengetøyet (papir, ja). Jeg benyttet anledningnen til å tømme hele Camelbaken på gulvet i løpet av natten. PRO.

Dag 2: Til topps! Og til bunns.


Vekkeklokken var denne her, som kom med 3-4 sendinger rett utenfor vinduet (bildet er tatt fra senga) i 7-tiden. Effektivt.


Aner ikke hva som står på regningen, men det var jo ikke så dyrt?


Dag har klikket seg inn på lynavlederen, og er klar for spenning.


På vei mot toppen. Kredarica-hytta i bakgrunnen.


Her var det en god del luftigere enn det ser ut. Det ser jo ut som vi sitter i veikanten. Se så knøttbitteliten dalen i bakgrunnen er, langt der nede.


Fortsatt på vei opp.


Klyving.


Utsikt ned til Vrata-dalen, 1800-1900m lenger nede.


Oppe på toppen (2864m) møtte vi tre gode naboer som var nesten ferdige med å male raketten (tredjemann er inne i raketten og skraper maling).


Utsikt.


Utsikt.


Etter en halvtime, eller kanskje en time, med bilder, mat og bred enighet om at Triglav er jammen en flott fjelltopp, gikk vi ned igjen. God stemning!


Martine møtte kjentfolk med DNT-jakke! Petter fra Bergen, som har vært på en god del topper, og har også skrevet om Triglav-turen.


Bratt, men rikelig med isenkram å holde seg i.


Utsikt ned til hytta.


«Hæh, glemte du bilnøklene på toppen?»


Nede ved hytta ble det kjøpt velfortjent kolabrus!


Makaroni med kjøttdeig, en slager og klassiker.


På vei ned fra Kredarica mot Vrata-dalen.


Tominskova pot skulle ta 2.5 time, men vi brukte 3,5. Mulig man ikke skal ta bilder og sånt. Eller så tar det 2,5 time til hvor som helst.


Det er gode muligheter for å komme seg ned på betydelig kortere tid enn 2:30.


Uegnet for sykling.


På de mest utsatte stedene er det vaiere, så man kan få testet via ferrata-utstyret sitt, og kanskje til og med ta på hjelmen. Som vist ovenfor, er det grevling i området. De kan sparke løs steiner, så hjelm er greit her og der.


Der nede: Vrata-dalen.


Fikk ikke med naturen nedenfor , gitt.

Morten tok et bilde der man ser at det var et stykke ned:


Dag har sendt Anne Gro først for å sjekke om det er trygt.


Endelig var vi nede ved skogen! Etter hvert skjønte vi at de siste 800 høydemeterne også tok litt tid. Og at beina fikk kjørt seg skikkelig.


Fjellvegg de luxe. Dette er ikke en gang «hovedveggen», og ikke selve Triglav, men bare en liten bit av et eller annet fjell.


Utsikt opp mot Triglav. Samme bilde som øverst, ja. Imponerende at det er laget flere stier der.

Reisetips

Vi fløy til Pula, Kroatia med Ryanair Ryanfuckingair (aldri mer), leide bil, tok noen dager i Bled, kjørte til Krajnska Gora, overnattet, kjørte inn Vrata-dalen og dro opp i fjellet. Man trenger bare vanlig norsk fjellutstyr, og eventuelt sele, via ferrata-utstyr og hjelm. Det er flere andre ruter til toppen, noen enklere og noen med mer via ferrata. Etterpå dro vi til Kobarid (og bodde ekstremt bra på Hisa Franko, der vi hadde to-dagers «I love you»-pakke med 5- og 12-retters middag), og så til Rovinj, Kroatia for å bade, etc.

Strava

Alt ble selvsagt logget på Strava.

Dette innlegget ble publisert i rapport og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

3 svar til Triglav, Slovenias høyeste fjell

  1. Per Allan sier:

    ahh, ryanair, nå ble jeg glad. Tenkte du på meg? Som du sa?

    • Blodsmak sier:

      Nei, dette var før jeg begynte å tenke på deg. Og nå er det for seint, for jeg skal aldri fly med dem igjen. Akkurat nå har jeg billetter til fire turer, og alle er med SAS. Ahhh..

  2. Tine sier:

    For en fantastisk bra skildring av turen, jeg har ledd og fått magesug :) Tror ikke jeg har kommet over en turbeskrivelse som har med så mange fine bilder, så at dere brukte en time på det er veldig akseptabelt. Vi (far, mor og gutt på 12) går mye i fjellet og tenkte å sikre oss en nasjonstopp når vi er i nærheten, men vi ser at dette blir litt for heftig for 12 åringen som akkurat er kvitt høydeskrekken sin. Det får bli neste gang. Høyeste toppen i Kroatia får vi heldigvis med oss :) Tusen takk for uvurderlig hjelp til å ta denne avgjørelsen :)

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.