En France avec Jean-Claude Baguette

Man har vært på treningsleir ferie på Rivieraen, og foretatt én sykkeltur. Den gikk fra Antibes, forbi Biot og Valbonne, innom Gourdon og Coursegoues, over og ned Col de Vence, innom Villeneuve-sur-Mer og «hjem» til Cap d’Antibes igjen. Her er noen bilder.


Langs stranda fra Antibes østover mot Nice, litt før der veien til Biot tar av til venstre (ikke til høyre, nei).


Oppoverbakke et sted mellom Biot og Valbonne. Biot er en koselig, liten by med supersmale gater, verdt en titt. Siden jeg var der dagen før, med bil, syklet jeg rett forbi. Dermed passerte jeg lett fyrt som hadde syklet forbi meg nede i bakken, og måtte ha pause. Det er noen skikkelige bratte, smale og sveingete knekkere inne i byen, med brostein og små trappekanter. Lykke til.


Knekker’n opp til Opio. Selvsagt mye brattere enn den ser ut. Pass opp for asfalt litt lenger oppe som er glatt pga fiken. Eksotisk.


Du vet det er bratt når det er nødvendig med rapellering.


Dagens sykkel, en Felt FP-et-eller-annet, leid én dag for €30 hos Cycles Antipolis. Knøttliten butikk, men imponerende utvalg og hyggelig betjening. Jeg mistenker at dette kan ha vært innehaverens egen sykkel en gang.

Felten (filten?) hadde ikke normalt Campagnolo-utstyr, men gir og bremser fra «Shimano», en japansk produsent av fiskesneller. Shimano-hendlene kjennetegnes ved at de har en enorm klump på toppen, trolig så man ikke skal miste grepet selv med sleip fiskeslo på hendene. Fiffig!


Dette er veien opp mot Gourdon. Lang, fin klatring med utsiktstendenser. Lenger nede er veien bredere og det er mindre trær som skygger. Når det er  30-35 grader, blir det lunt og godt etter hvert.


Gourdon!


Felt i forgrunnen, Gourdon i bakgrunnen. Varmtvann i flaskene.


Siden jeg har syklet mye terrengsykkel, bød ikke denne passasjen på noen problemer.


Utsikt. Langt der bak er Middelhavet og Antibes.


Nedkjøringen fra Gourdon er fin! Hvis man i tillegg har skikkelige bremser (ikke fiskeutstyr) og en sykkel man kjenner godt, er det fullt mulig å oppnå betydelig høyere fart enn 61 km/t.

I bunnen av bakken tok jeg til venstre, oppover dalen mot Gréolieres.


Litt før Gréolieres sto det skilt til høyre til Vence og Col de Vence, så da dro jeg dit. Her er det en bortimot evigvarende bakke. Jeg hadde følge av en eller to klegger, men ble ikke bitt.

Planen var egentlig å fylle flaskene i Gréolieres, men siden det var 3km fra krysset med skilt til Vence og opp, droppet jeg det. Jeg angret kanskje bittelitt på det etter hvert.


Coursegoules! Her skulle det både spises og drikkes.

Det jeg ikke visste, var at veien først går bratt ned, og så bratt opp igjen til selve byen. Herlig når man er skikkelig tørst. Vel fremme/oppe i byen spankulerte jeg rett inn på matbutikken og kjøpte to kolabrus og 1,5 liter kaldt vann. Det ble lunsjen.


Dette aner jeg ikke hvor er, men 100m lenger fremme møtte jeg en veldig sliten syklist som holdt seg fast i et skilt og tydeligvis hadde gitt alt i bakkene. Han hadde rullet opp shortsen i fin, fransk stil, og hadde selvsagt ikke hjelm. Spraglete outfit, og var det kanskje en singlet han hadde på? En lokal klatrekonge?


Begynnelsen av nedkjøringen fra Col de Vence. Fin og morsom vei, bra asfalt, god utsikt og lite trafikk. Trolig mer prestisje å sykle opp.


Gjett hvor?


Fortsatt på vei ned fra Col de Vence – det er fortsettelsen av veien som slynger seg nedover mot høyre i bakgrunnen (der kan du også se bilen til Postman Pat, nå malt rosa):


Tilbake på Rivieraen! Herfra ble det rolig sightseeing tilbake til Cap d’Antibes, inkludert en tur innom havnen i Antibes for å se på de enorme yachtene.


Turen ble avsluttet på bryggen til Cap d’Antibes Beach Hotel, der støtteapparatet hadde tilbragt hele dagen. 33°C i lufta, 28°C i vannet og servering ved solsengen: Perfekt for restitusjon.

Tips?

Før jeg reiste ned, noterte jeg dette i Evernote, etter å ha sjekket litt på terrengsykkel.no, Twitter, etc:

Martin: «Jeg tror faktisk jeg hadde heller syklet opp til Vence, videre til Coursegoules (via Col de Vence), Greolieres, Grasse, og retur. Kan forlenges med større runde østover. Synes personlig dette er kanskje et litt finere område enn opp til Col de la Madone.»

Jeg syklet altså ganske nøyaktig motsatt vei av det jeg hadde fått tips om. Det forklarer kanskje hvorfor jeg møtte flere enn jeg passerte og/eller ble passert av. Det er helt sikkert smart å starte tidlig, f.eks. 7. Jeg kom avgårde kl 10, siden jeg måtte leie sykkel først.

Se også Martins sykkelblogg, for der står det om en majestetisk rundtur på 9 dager, komplett med Strava-logger og video: Videorapport fra sommerens alpetur!

Dette innlegget ble publisert i rapport og merket med , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

4 kommentarer til En France avec Jean-Claude Baguette

  1. Kult! Man kommer liksom ikke skikkelig opp på fjellet på en dagstur fra Antibes – men Col de Vence er vel det nærmeste man kommer. Sist jeg var der så syklet jeg opp den lille bakken til Coursegoules og spiste en ok lunsj på en søvning café – ganske hyggelig. Vence har jeg også stoppet et par ganger på café – fin liten plass i midten av byen.

    Frister å ta en tur nedover igjen gitt…

  2. Jeg la nylig merke til at Lance Armstrong er på Strava – ser at han syklet i samme område i sommer :-) http://app.strava.com/activities/10480504#

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *