Aarbakkerittet Lysebotn – Bryne 2012

Aarbakkerittet Lysebotn – Bryne er en lang tradisjon for Blodsmak og Team Kjelsåslærerne, med røtter helt tilbake til 2011. Som alle tidligere år hadde vi base i hyttepalasset på Bersagel, og nedenfor kan du lese en detaljert og langdryg rapport fra et av årets absolutte høydepunkter (for noen).

Forberedelser

I år tok jeg fri fredag, og suste over fjellet etter jobb på torsdag akkurat i tide til å få servert restene av en nydelig pai ved ankomst på Bersagel. Takk for maten, Baketjenesten. Bjarte er fra Tasta, så han hadde allerede vært i Stavanger-regionen i evigheter, og vi hentet han i millionvillaen han vokste opp i fredag morgen.

Før Bjarte-henting hadde Øyvind og jeg organisert langingen. Ok, Øyvind hadde organisert. Og Bjarte. Begge familiene stilte opp på imponerende vis, og det eneste vi trengte å gjøre var å fylle posene, levere dem til langerne, og så sykle en tur dagen etter.


I år investerte vi i profesjonelle langeposer fra langeposer.no. 69 kroner. Anbefales. Hvis du ikke har noen gamle nett liggende.

Langeposene ble fylt med høyteknologisk mat og drikke.


Her ser vi en nyåpnet boks med prestasjonsfremmende pulver fra Maxim. Boksen er maximalt halvfull, og dette er ren svindel, uansett om det selges etter vekt eller volum.

Som Stanley Tislavold svarte på Twitter-meldingen:


Langepose full av, fra venstre: Araberkola, to tuber med noen greier jeg aldri rakk å spise/drikke under rittet, to New Energy og to flasker stappfulle av Maxim-pulver og vann. New Energy er bra, fordi de ikke blir så raskt myke i sola. Dessuten er de mulig å tygge nogenlunde raskt, i motsetning til Smash, som jeg prøvde i fjor. Jø og fyse.

På grunn av den avanserte logistikken, levering her og der, osv, hadde jeg plutselig ingen flasker igjen på hytta. Jeg antok at jeg måtte starte rittet med én lånt flaske og én uhyre ureglementert flaske:


PRO? Neppe.

Heldigvis(?) fant Øyvind en diger Isostar-flaske på hytta. Jeg vet ikke helt hva som er verst av 1.5l Isostar-flaske eller 0,7l Imsdal.

Oppvarmingstur dagen før

Øyvind og jeg hadde hvilt oss i form, mens Bjarte hadde kjørt hardt en uke før, og så hvilt. Siden Bjarte ikke kan kalenderen (eller klokka) helt, ble den planlagte ene uken med hardkjør til to uker, ellers hadde det blitt én uke for mye hvile før rittet.


Bjarte kjører hardt og stil når han er på sykkelen.


Garderobefaglig har Bjarte imidlertid en god del å jobbe med. Det første han gjorde ved ankomst på hytta var å spre de nyvaskede, men ikke helt tørre klærne utover. Sånn ble det en stund. Oversiktlig, men uproffhessjonellt.

Så dro vi på en 40km-runde, som viste seg å være under 30km. Det var supert vær og gruppen var meget tilfreds med tingenes tilstand.


Kvalitet.


Selv på en bedagelig og rolig tur ser Bjarte sitt snitt til å stikke av.

Her er runden vi syklet:


Jeg «fikk blod» av en buskvekst i en sving, men heldigvis hadde Øyvind en fille jeg kunne rense og desinfisere sårene med.

Etter «vekkingen av beina» var det bare én viktig ting som gjensto: Vi måtte spise oss opp, og fylle kroppen med lange karbohydrater. Hvor finner man de lengste karbohydratene? I spaghetti.


Herremåltid kvelden før rittet: Fullkornspaghetti, biffdeig, hakket tomat, paprika, bønner og diverse. Det er viktig å spise seg stappmett kvelden før ritt.

Så var det siste finpuss av syklene: Smøring av kjede, montering av lys (til tunnelene), montering av chip, dissing av dårlig teip, osv.


Montering av chip og chipholder: Øyvind er storfornøyd med å ikke ha festet noen av stripsene rundt eikene (som i fjor).


Dette er ikke racing, Bjarte!

Race day

Båten fra Lauvik til Lysebotn gikk 08:15, så vi sto opp 06:30. Jeg trtor vi la oss ca 23, og siden ingen lå og tenkte på rittet, sovnet vi øyeblikkelig og fikk 7,5 time med dyp, dyp REM-søvn. Deilig.

Det var meldt kanonvær da jeg sjekket Yr kvelden før, men nå hadde Yr ombestemt seg, og meldte et potpurri av værtyper. Det var heldigvis ikke meldt regn, så vi bestemte oss for å satse på kort/kort og løse ermer. Først var det uansett frokost:


Frokosten var blant annet havregrøt, eller «havreklump», siden vi slapp opp for melk. Thomas Alsgård mener brødskiver er bedre i det lange løp, men det ble grøt likevel. Og brød. Og matpakke til fergeturen inn til Lysebotn.


Bjartes proviant og rekvisita. Legg merke til at den venstre sjokoladen er for kvinnelige løpere, mens de to andre er for mannlige syklister.


Christians proviant (matpakken var for båtturen) og rekvisita. Peanølttkubbe er marginalt bedre enn Smash. Lohengrin er alltid bra.


Fergå. Og Bjarte.


Nei, nei, nei!


Etter å ha sett den gigantiske «dork discen» på forrige bilde, måtte Bjarte ha rødsprit.

Båtturen gikk problemfritt. Det var artig å se grupper på tre voksne menn okkupere seksmanssbordene med ryggsekker, osv når folk sto i midtgangen. Ekstra artig når betjeningen på båten måtte si fra til folk at de måttte gi andre plass.


Lysebotn. Herlig?


Det er mye liv og røre i startområdet, og det er alltid forbløffende å se hvor lite folk har rukket hjemme: Kle på seg, pumpe opp dekk, feste startnummer, justere gir, etc.

Noen er tilsvarende godt forberedet, og stiller med rulle til oppvarmingen. Det sto kanskje en annen rulle klar i målområdet også?


Mange valgte å ta en ekstra god titt på omgivelsene, og også kanskje tisse litt på dem.

Planen var å varme opp med to turer opp til tunnelen, men på grunn av somling og rør, rakk vi bare én.


Klare til start. Det er åtte puljer, men man kan justere litt selv. Her ser vi f.eks. en i pulje 2 som heller vil være i 4 (til tross for at han sykler både på Katusja og Saxo Bank). Alle puljene starter samtidig.

Øyvind skjønte heldigvis at løse ermer ville bli for varmt, så de puttet vi på ryggen. Hadde jeg ikke gjort det, hadde jeg fordampet litt oppe i bakken.


Og vi er i gang! Bildet er litt uskarpt pga stress.

Starten er omtrent på kaia, og det er bare en kort flat strekning, en ferist og en sving over en bro før bakken starter. Hvis man skal vinne, er det viktig å komme seg fram her. Hvis man ikke er på det nivået, er det ikke fullt så viktig. Man kan heller finne noen sånn omtrent på sitt eget nivå å henge seg på.

Siden jeg syklet ca like raskt som Øyvind i fjor, bestemte jeg meg fjor å henge på han. At Øyvind alltid klatrer raskere enn meg, brydde jeg meg ikke noe om. Bakken er tross alt bare ca 15km og litt over 900 høydemeter.

Det gikk greit oppover, men det var tungt. Jeg hadde ny 13-29-kassett, i stedet for 12-25 som i fjor. Det hjalp veldig, og det var fantastisk da jeg et par ganger oppdaget at jeg hadde enda et lettere gir. Uvant. 29T ser ikke bra ut, men jeg var veldig glad jeg hadde det.

På rundt 400 høydemeter fikk jeg et surt oppstøt, spyttet ut litt frokost (eller spaghettimiddag?), og tok det som en bekreftelse på at jeg disponerte kreftene perfekt.

I år startet jeg med brillene på hjelmen, og unngikk fadesen fra i fjor da jeg mistet brillene midt i den bekmørke tunnelen.


Det var grått og overskyet ved start, så ble det tåke som her, og så ble det jammen meg knallvær.

Både Øyvind og jeg hadde kjøpt hver vår store tube med dyr solkrem, og ingen av oss husket å smøre oss.


Fortsatt i tåka.


Over tåka! Hadde det ikke vært for at vi bare var ca halvveis oppe her, hadde det vært helt totalt flott.


Haha, for noen tapere.

Etter hvert ble det, merkelig nok, en luke opp til Øyvind, og jeg skjønte at det var viktig å komme meg opp til han for å ikke bli hekta av når det ble skikkelig kjøring. Det var bare ca 100m opp til han, men det var et slit å komme dit! Da jeg nådde dem orket jeg nesten ikke å henge med, selv om farten ikke var særlig større enn før. Det ville vært en god del enklere å følge bedre med fra start, og tette alle antydninger til luker.

Omtrent så tungt var det:

Foto: Kjetil Ueland. Mange flere bilder her.

Jeg vet ikke om bildet over er tatt før, under eller etter «tette lukå»-innsatsen, og jeg så sannsynligvis sånn ut ganske mange ganger.

To-tre ganger la jeg merke til at det hang en 10-20cm stripe med slim/gørr fra nesa og/eller haka, og tenkte igjen: Jeg disponerer kreftene perfekt. Pusten gikk særs tungt hele veien opp, det hang alltid dråper under nesa, og pulsen lå jevnt rundt 170 nesten hele veien opp (maks er 187, foreløpig):

Den grønne linjen viser også at «toppen» ikke er den første som dukker opp.


Her er vi nesten på toppen (den første av flere), og vi ser både syklister i sol, og en liten tåkedott nede i dalen.


Like før «toppen», som ikke på noen måte er høyeste punkt. Først skal man ned og opp et par ganger til.

Men det hadde jeg glemt. Derfor tråkket jeg på for å ta igjen gruppen foran da det gikk nedover, klarte det nesten, ble tatt igjen av de som ikke var idioter, og så gjentok jeg det et par ganger til.

Jeg prøvde å spise en halv Peanøttkubbe, men etter å ha tygget litt på den ga jeg opp og spyttet den ut igjen.

Heldigvis ble det pers: 1:04:15 på «Lysebotn (932 moh)«:

6:58 bedre enn i fjor. Fornøyd!

Da det nærmest seg krysset med Fv975 («den store veien»), var det mange andre som også skulle fram til gruppen foran. Jeg prøvde å henge med, men hadde sost bort en del krefter på luketetting og strategiske håpløsheter, og sleit med å henge på. Noen suste også målrettet forbi i stor fart, uten at jeg hadde nubbsjangs til å bli med. Jeg visste heller ikke helt når vi var ferdige med «Lysebotn-veien» og kom ut på Fv975, så da det skjedde, var jeg plutselig helt for meg selv. Flott.

Da jeg fikk se Fv975 skjønte jeg selvsagt med en gang at det var én ting som gjaldt: Ta dem igjen for f*en!


Her prøver jeg å ta dem igjen for f*en! Foto: Marton Digernes – mer på Flickr.

De var først bare 100-150m foran, men jeg klarte ikke å ta innpå. Det ble bare lenger og lenger fram, og til slutt forsvant de for godt bak noen svinger. Bildet over markerer derfor starten på dette nye Strava-segmentet:

Jeg burde kanskje bare spist, drukket og kost meg til neste gruppe tok meg igjen, men jeg tenkte «What would Jens do?» og tråkket i vei. Det ble ca 9km tempo i respektabel fart (til å være meg), men hvis jeg hadde klart å henge på Øyvinds gruppe med velfungerende rulle hadde jeg spart et par minutter bare her. Jeg brukte 15:24, Øyvind brukte 12:56. Og jeg brukte sikkert mer krefter.


Selvportrett tatt på det nye Strava-segmentet «Lysebotn-Bryne: Mista-pulja-tempo«.

Etter en snau mil ble jeg altså tatt igjen, og det ble en helt ok rulle av det. Jeg satt litt bak i sekken også.

Det skjedde neppe noe minneverdig fram til Byrkjedalstunet, og egentlig ikke med en gang etter, heller. Det ble ikke tid til lapper. Jeg la merke til bakkene etter Byrkjedalstunet da jeg kjørte der på torsdag kveld, og tenkte «haha, de skal jeg være klar for!», men under rittet gjorde de lite av seg.

Ved 45km fikk jeg langeposen av Bjartes superhjelpsomme familie (de hadde til og med laget et digert navneskilt), og unngikk hammeren:


Araberkola! Jeg drakk og sølte om hverandre. Lykke. Jeg fikk også to nye flasker med Maxim og nok sjokolade til at lommene bak på genseren bulte skikkelig.

Dette var i bakken opp fra Sinnes og første sted der langing var tillatt (profil her, og lenger nede også). Det sto likevel flere med flasker tidligere i rittet, blant annet i en av bakkene før vi kom ut på Fv975. Skamme seg.

Så var det tid for Hunnadalen, i lett motvind. På høydekurven ser det ut som én eneste lang, gloriøs nedoverbakke, men sånn er det naturligvis ikke. Det går ikke fortere enn at det må jobbes hele veien, og spesielt når det er litt motvind. Jeg satt heldigvis i en diger rulle med kanskje 50 mann, og det gikk ganske greit.

Én gang fikk jeg en luke på 6-7m (kanskje fordi fyren før ikke ropte «siste», men det husker jeg ikke), og da brølte en fyr «Dere må si fra FOR F*EN!» – eller noe i den retningen. Hallo? Det er et turritt, du ligger langt bak teten, og du er kjlip og fjollete og skriker kommendoer? Ta deg sammen. Det var jeg som sa «Har du det gøy nå, eller?»

Gratis tips til de som skriker og bærer seg for bagateller: Tren mer, så kan du sykle lenger fram med raskere folk.

Det er forresten fler og fler som tror at sykkelritt er lagtempo. Trondheim – Oslo har visstnok vært sånn lenge: Det er ikke lenger konkurranse, det er en lagkonkurranse. Ved bakker roper folk «Bakke! Rolig!» Alle skal med!» Nå kan det virke som noen sykler Lysebotn – Bryne med lignende innstilling.

Blir det morsomt å sykle ritt når alle skal være flinke, og ingen støter?

Nei.

Det skjønner til og med jeg, som opererer langt nede på resultatlistene.


Hunnadalen: Lett motvind, topp vær, ok rulle.

Etter hvert flater det ut. Merkelig nok dabbet farten skikkelig av også, og selv jeg, som var litt sliten, syntes det gikk for sakte. Frustrerende. Det var likevel ingen vits i å prøve å stikke av, jeg ville uansett bli hentet inn av den store gruppen etter hvert (etter å ha slitt litt alene).


Sinnes? Er det det det heter her? Tilløp til rulle, men skuffende lavt tempo.

Jeg burde sikkert kjørt meg opp mot fronten i tilfelle noen tenkte det samme, men tenkte vel ikke så langt frem (tog du ‘an?).

I bakken opp fra Dirdal (den som går utenfor tunnelen) fikk jeg langing igjen: To nye flasker Maxim og en åpnet boks kolabrus fra Baketjenesten. Service!

Samme sted fikk jeg også akutt krampe i begge beina, både i leggene og foran og bak på lårene. Kan det ha vært fordi jeg var dum nok til å reise meg og ta noen litt kraftige tråkk før langingen? Det var uansett mer krampe enn jeg kan huske å ha hatt. Jeg trodde først jeg måtte legge meg ned (og ule), men girte ned til 34-29, trosset schmerzen et minutt eller to (WWJD), drakk kolabrusen, og heldigvis gikk det over.

Da hadde jeg selvsagt mistet gruppe nummer to, så nå ble først lett gir og høy frekvens opp bakken, og så en ny tempoetappe. Den varte vel egentlig helt til mål, kun avbrutt av sporadiske minisamarbeid med 2-3-4 mann, men som gikk for sakte selv for meg.

Jeg hadde opprinnelig som mål å komme under 5 timer, men nå skjønte jeg at det ikke gikk. Surt!

Målet ble raskt justert til å slå tiden fra i fjor (5:14 5:15), og jeg jobbet en del med å regne ut hvilken snittfart jeg måtte holde inn til mål, og justerte etter hvert. 28km/t? 32? 36?!


Samarbeidet med denne gjengen gikk elendig, så jeg rykket fra.

Jeg syklet litt med en hyggelig fyr fra lokalområdet, og han fortalte at det var litt vrient å finne motivasjonen for å sykle forbi der han bodde. Heldigvis gikk det greit, og vi syklet videre sammen. Jeg fikk nyttig lokalkunnskap og svar på spørsmål som «er denne bakken lang, eller?», «er det flere knekkere nå?», etc. Vi syklet såvidt i en minirulle (rullator?) sammen med en annen fyr, men etter at jeg mistet dem to ganger i to bakker, syklet jeg fra, fortsatt i håp om å klare under 5:14 5:15.

I en eller annen bakke sto det forresten mange barn i veikanten og delte ut kolabrus i plastglass. Tusen takk!


Kanskje bare 10-15km igjen her? Himmelen er gjort mørkere for maksimal dramatisk effekt.

I fjor viste GPS-en 148km da jeg kom i mål, så da det var igjen 147km ga jeg alt. Jeg passerte en fyr som sa «Jasså, du har krefter igjen?» Jeg var så sliten at han måtte si det tre ganger (dialektå) før jeg forsto, og svaret mitt var noe om trass.

Jeg oppdaget raskt at rittet faktisk er 150km langt, og fikk tatt ut enda litt mer krefter. Det var godt å se målseglet (målballongen?), og vite at neste post på programmet var spising og hvile.

Offisiell tid ble 5:19:06, fire minutter dårligere enn i fjor (5:15:25).


Jeg trykket da jeg rullet over mattene ved start og mål, men fikk likevel 5:19 som offisiell tid. Jaja.

Øyvind syklet på 5:02:46 og Bjarte på 4:26:00. Bjarte kom også i avisen.

Alle resultatene kan sees på Ultimates elendige nettsted, på Turritt.com sitt også nokså begredelige designmessige noe akterutseilte nettsted, eller på Merida Rittranking sitt nøkterne, men helt ok nettsted.

Jeg brukte 7 minutter mindre opp fra Lysebotn, men 11 minutter mer på resten. Hjelper det at vinnertiden i år på 4:20:34 var dårligere enn 2011-vinnertiden på 4:11:01? Neppe.

Neste år skal jeg under 5 timer! Og ikke dette av grupper jeg kan klare å bite meg fast i.


Øyvind og jeg, ganske fornøyde.

Alle deltagere får pølser og t-skjorte. Det gikk rykter om at t-skjortene var nye i år, og det ble fantasert om kvalitetsplagg fra Craft o.l. Sånn gikk det ikke: T-skjortene så ut akkurat som i fjor, men med røde sidepaneler i stedet for grå. Litt brede og litt korte. Og kanskje ikke verdens lekreste trykk? Trikotasjemessig kunne arrangøren gjerne tatt en titt på de man får på Jotunheimen rundt eller Råskinnet, selv om de heller neppe vinner noen designpris.

Øyvind og jeg gikk for t-skjorte i størrelse M, mens Bjarte valgte L. Javel.


Pølse- og genserkø.


Alle som ville fikk to. Det ble også servert kaffe og saft. Bra stil!

Tusen takk til arrangør Bryne Cykleklubb, sponsor Aarbakke og alle frivillige som bidrar til å gjøre Lysebotn-Brymne til et fantastisk arrangement! Det er også imponerende hvor mange som står langs veien og heier, deler ut drikke og står på. Det betyr mye å få litt heiing når man sliter. Takk!

Grillbonanza

Siden Bjarte hadde kommet i mål tre-fire timer før Øyvind og meg, hadde han, med logistikkhjelp fra alle i familien, fått hentet bilen på Lauvik og møtte oss i målområdet. Så bar det rett til hovedkvarteret på Bersagel for tidenes grillbonanza.


Samme bilde i fjor, omrent, men Herlige Lervig er byttet ut med Brew Dog.

Det var tilbake på hytta vi oppdaget at Bjarte så å si hadde syklet styreteipen av styret:


Dette er, tro det eller ei, enda mindre racing enn før.


Grillkongen Øyvind disket opp med marinert, lokal angus ytrefilet og en veldig lang pølse, også lokal.


Smakte dette bra? Ja.


Til dessert delte vi en Lohengrin. Restitusjonsjokolade nr 1. Også fin under ritt, hvis du klarer å pakke den opp.

Restitusjonstur

Restitusjonsturen dagen etter besto av 6,5 time i bil til Oslo, kun avbrutt av is på Sinnes, buffet på Valle og fylling av bensin i Dalen.


Buffeten på Valle, del I: Elgkarbonader og andre ting.


Buffeten på Valle, del II: Fire forskjellige kaker. Bjarte prøvde alle seks(?), pluss de fire puddingene. Det er mulig to av puddingene var like, men den sjansen tok han ikke.

Bjarte badet i et vann underveis, men siden han ikke badet naken, legger jeg ikke ut bilde.

Vi burde badet på Honnevje badeplass ved Valle, der så ut til å være topp bademuligheter, men det blir ikke før neste år.

Hvis du har lest helt hit og ikke har duppet av, kan jeg by på Strava-loggen:

Turritt.com har en fin-fin høydekurve, der du kan zoome inn og holde på. Her er et stillbilde av profilen, med total klatring i grønt:

Les erindringsnotisen til Stanley Tislavold også, så får du et innblikk i hvordan det er å sykle rittet raskt. Og: Øyvind Kaurstads «Aarbakkerittet 2012 – krampefest og syrebad!» Se også reportasjen i Aftenbladet, med Bjarte i lekker Hero-orange på hovedbildet.

Det blir bra å komme under 5 timer i 2013!

En liten oppdatering: Rolf Østhus, den hyggelige mannen bak turritt.com (som programmeres av sønn Anders) og påmeldingsansvarlig for Aarbakkerittet Lysebotn-Bryne, har avslørt følgende:

Du er litt overrasket over at tiden ble 5:19:06. Det skyldes at alle har lik starttid (Guntime). Din nettotid er 5:17:42 […]

 

Det passer jo ganske bra med mine egen tidtaging:

Jeg har svart Rolf at jeg ønsker meg nettotid, som jeg tror det var i fjor, i og med at marginene er utrolig små, og det er fint om tiden starter når man ruller over startmattene , ikke mens man står helt stille bak i pulje 4, 8, e.l., og først passerer startmattene flere minutter senere. At vinnernes tider kanskje ikke stemmer helt med rekkefølgen de passere målstreken i, er det sikkert mulig å finne ut av.

Dette innlegget ble publisert i rapport og merket med , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

19 svar til Aarbakkerittet Lysebotn – Bryne 2012

  1. engelski sier:

    Grattis! Enda en fin opplevelse, også for leseren. Du havnet blant topp 45%, ikke så langt ned på resultatlisten hvis du spør meg. En tilsvarende sluttstilling er bare noe som mange av oss kan drømme om.

    «Har du det gøy nå, eller?» En klassiske. Alltid gøy å sette slike folk på plass

    • Blodsmak sier:

      Takk! Topp 45%? Over middels? Hmm. Det beste hadde jo vært å klare 4:59:59, og likevel ende på nøyaktig 50%.

      Fyren som skrek var kanskje en ivrig lagtempoentusiast, som var helt på bristepunktet fordi resten av gruppa ikke besto av innbitte flinkiser. Det hadde vært veldig enkelt å si fra på en bedre måte, men fyren var vel helt ute av seg.

  2. Øyvind sier:

    Fantastisk lesning :-)

    Godt jobbet!

  3. Tilbaketråkk: Blodsmak | Bryne Cykleklubb

  4. Martin Hoff sier:

    knallrapport :) Skrev et eget innlegg selv om maxims halvfulle bokser i fjor! http://nebukanezerblog.blogspot.no/2011/05/maxim-med-minimim-innhold.html

  5. Kjetil sier:

    Kvalitet hele veien! Takk for deling.

  6. Øyvind Gjermshus sier:

    Beinhard rullesykling er sykkelverdenens svar på Toto. Flinkt og strømlinjeformet, fullstendig uten sjel og fullstendig kjønnsløst.

  7. TrønderJørgen sier:

    Hvordan tar du bilder underveis? Synes dette bør dokumenteres skikkelig.

    Forøvrig en strålende beretning, den nytes med en colabrus… :D

    • Blodsmak sier:

      Ja, jeg burde fått noen til å ta bilder av meg mens jeg tok bilder, men, som jeg nevner ovenfor, var det ofte ingen i nærheten. Alle bildene er tatt med Canon PowerShot S100, som jeg har i høyre lomme på ryggen. Vanligvis har jeg kameraet i en ziplockpose for å beskytte det mot svette (og/eller regn), men på Lysebotn-Bryne ble jeg ikke svett, så jeg droppet posen.

      Takk & skål!

  8. Arild Th sier:

    Fantastisk lesing. Hilsen start nr 450 på bilde fra slusa.

  9. Børge Ø sier:

    Dette var en knallbra dokumentasjon og beskrivelse av turen. Nyttig og inspirerende for meg som prøve å manne meg opp til å bli med neste år.

    • Blodsmak sier:

      Takk! Du trenger neppe manne deg opp, det er bare å melde seg på. Bortsett fra den første bakken er det jo hovedaklig nedoverbakke. Supert arrangement, og masse flotte folk.

  10. Ola M sier:

    Fantastisk artig å lese!

  11. Utrolig bra blogg med mange gode poenger, jeg klarte å lese hele uten å duppe av :-) og bet meg tilogmed merke i et fantastisk godt poeng. «Gratis tips til de som skriker og bærer seg for bagateller: Tren mer, så kan du sykle lenger fram med raskere folk.» kunne ikke vært mer enig. så en stor LIKE fra meg. (også er jeg enig i T-Shirt vurderingen din :-) )

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.