Grosse Scheidegg i varierende vær (og en liten prøvetur)


Sveits om sommeren: Superbt!

Prøvetur

Etter å ha flydd med sykkelen til Utlandet, er det alltid greit å sjekke om den fortsatt fungerer. I tillegg er det ok å finne ut om kroppen fungerer. Begge disse undersøkelsene kan man gjøre selv om det er dårlig vær, og det er faktisk akkurat det vi gjorde.

Casa Steini, vårt svært standsmessige krypinn, med syklistene Ole og Oddmund i forgrunn. De er på vei til lokalbutikken for å kjøpe frokostmateriale. Senere på dagen ble det syklet, i (litt) karakterbyggende vær.


Klare til sykkeltur i regnet – «that’s what friends are for».

Turen gikk nedover «hovedveien» for å bli skikkelig kalde og våte først, og så syklet vi opp til Bidmi, som er toppstasjonen for minst en av heisene. Det var bratt.


Det fine med regn er at man ikke blir så tørst.


Oddmund har fått en luke, men Ole henger på.

Hvem er det som er KOM på Bidmi, igjen?

Alpenbrevet: Avlyst!

Tidlig lørdag morgen fikk jeg SMS om at Alpenbrevet var avlyst pga uvær og snø. Uflaks! Det hadde snødd på flere av de fire passene vi skulle syklet over, og selv om det var mulig å måke veiene, kunne ikke arrangøren garantere deltagernes sikkerhet. Det kunne komme skred fra sidene, det var vått og kaldt, osv. Vi hadde håpet at det bare ble utsatt noen timer, eller kanskje til og med utsatt til søndagen, men neiiiida. Avlyst.

Vi visste det var en mulighet for dette, siden vi hadde finstudert værmeldingene dagene før. Likevel var det jo en solid nedtur. Det hjalp ikke at arrangøren disket opp med pastabonanza, delte ut «finisher»-bagger til alle, eller solgte 1kg sveitserost til 5 SFR (30 NOK) til de som ville ha.

Hva gjør man da, da?

Jo: Man sykler Grosse Scheidegg i stedet, og satser på at været blir bra nok til en «privat-Alpenbrevet» dagen etter: Alpenbrevet avlyst! Alpenbrevet gjennomført!

Grosse Scheidegg

Grosse Scheidegg (1962m) er akkurat passe seig: Nesten 1000m klatring, 8,8% i snitt og et parti med 16% (og vel så det?), og 11km lang. Vi visste det hadde snødd over ca 1700m (Alpenbrevet var avlyst, husker du kanskje?), og at det garantert ble en nydelig minneverdig tur.


Sånn. Knusktørre tær, garantert.


Utsikt fra stuevinduet. Man kan ikke se fjellene på andre siden av dalen, men det regner jo heller ikke. Even-Steven, så å si. Ole var i tvil om han skulle satse på det nye, supre  Endura-antrekket (beskytter mot alle typer vær, og litt mot radioaktiv stråling), og endte opp å sykle i det.


Turen begynner selvsagt med litt klatring.


Oddmund hadde fylt flaskene med kvikksølv, mens Ole satset på urin. Og ninja-verdige sykkelklær.


Her er vi på «toppen», i hvert fall på den første, lille oppvarmingsbakken. Stefan har hentet inn feltet. Jeg vant!


Her var det ganske fint, men det var mye flottere rundt svingen. Det visste jeg ikke før jeg kom dit, og da var alle langt nede i bakken.


Barriere: Automatisch, Automatique, Automatic & Automatico.


«Motorpes» (motorpace på utenlandsk) med tilfeldig, munter sveitser. Legg gjerne merke til at fotografen (jeg) har syklet opp på siden, og tar bilde med én hånd mens jeg «tar vind» så det suser.


På vei opp mot Grosse Scheidegg. Masse natur!


Ole og Oddmund i sitt naturlige element: Naturen.


Det var egentlig litt stress å stoppe for å ta bilde, og samtidig prøve å beholde forspranget.


Oddmund på Grosse Scheidegg. Det var snø over 1700m, og temmelig lite utsikt. Og kaldt.


Ole, rimelig fornøyd med å være på toppen.


«Ble du svett? Nei? Ikke jeg heller. Helt knusktørr. Ikke sliten heller.»


Fornøyd, knusktørr, og ikke svett i det hele tatt. God og varm, selvsagt. Og knusktørr.


Canyon, Giant og Specialized.

Grosse Scheidegg:


Strudel! Og kakao og kolabrus.


Kalde, men med strudel i magen og klare for nedkjøringen til sommeren (og regnet, da).


Mach schnell?


Fortsatt vinter.


Ahhh! Sommer i sikte!


Grindelwald. Gruppen diskuterer om det finnes noen spisesteder som tilfredsstiller våre krav.


Grindelwald hadde ikke gode nok restauranter, så vi syklet ned til Interlaken og spiste burgere på dette stedet (ganske små burgere, egentlig).


Etter Interlaken regnet det ganske mye, og dette er det eneste bildet av det. Stefan er på vei inn i garasjen vi andre står og venter i. Et sted på denne strekningen testet Oddmund «motorpes» etter traktor, og det er visstnok bra saker.


Rett før vi kom hjem til Reuti, dukket solen frem. Veldig uvant, og det satte jo en ekstra piff på sykkelvaskingen.


Fjell!


Jeg rakk visst ikke å spise opp all maten. Sterkt kritikkverdig å ikke spise Lohengrin, og den engelske julekaka hadde sikkert også kommet godt med.


Middag! Lam innbakt i en ost. Veldig godt.

Her er Grosse Shceidegg-turen:

Dette innlegget ble publisert i rapport og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.