Stavanger-Oslo: 1. etappe (255km, 3956m)

Stavanger – Oslo. Helt siden jeg kjørte Suleskarveien på vei til Aarbakkerittet Lysebotn-Bryne for to år siden har jeg hatt lyst til å sykle der. Jeg hadde puslet litt med tanken på å dele turen i to dager, sende en pakke med skift til der jeg skulle overnatte, og sykle uten mer bagasje enn på en vanlig langtur. Ingen andre virket spesielt ivrige etter å være med, så det ble liksom aldri noe av. Så, i forrige uke, var jeg plutselig alene hjemme en helg, værmeldingen var grei, og på onsdag bestemte jeg meg for å slå til: Nattog til Stavanger og to hele dager med sykling. Det ble 618km og 8284m klatring.

Planlegging og pakking

Planleggingen var nokså på sparket. Det gikk et tog ca 22:30 fra Oslo, og det var fremme 07:30 i Stavanger. Etter litt chitchat med NSB på Facebook, virket det som om det var ok å ta med en ren og pen sykkel inn i sovekupeen, så lenge den var pakket i «pose, ikke søppelsekk». NSBs informasjon om dete på web er ikke så bra, spesielt ikke hvis man har en sykkel man helst ikke slipper av syne.

Selve ruten fant jeg fram til etter en del fikling med Google Maps (klikk for ca-rute), og pakkingen var jo nokså minimal – som en vanlig langtur, omtrent. Jeg må innrømme at jeg dessverre kjøpte en seteveske, men heldigvis passet den ikke på setet mitt, så da ble det bare det jeg fikk plass til i lommene. Jeg syklet ikke i Blodsmak Sportsklubb-trøye, men i en Bordeaux-Paris-trøye fra Rapha som har ekstra mange lommer og en del refleks. Det var ikke nok plass i Blodsmak-trøya.

Jeg stappet dette i lommene (like greit å pakke direkte i sykkeltrøya):

  • Løse Blodsmak Sportsklubb-ermer og bein
  • Rapha Classic Wind Jacket, i tilfelle vind og/eller regn
  • Ett par ekstra Blodsmak Sportsklubb-sokker
  • To slanger
  • Pumpe: Blackburn Airstik SL, bitteliten og bra
  • Ventiladapter for å kunne pumpe opp dekk på bensinstasjon
  • Park Tools selvklebende lapper, i tilfelle mer enn to punkteringer (opptil 7 totalt)
  • Telefon: iPhone
  • Kamera: Canon S100
  • iPhone-lader og ledning
  • Superkort USB-ledning for å lade Garmin Edge 500 med iPhone-laderen
  • Topeak Mini 6 miniverktøy
  • En halv tannbørste og verdens minste tannkremtube
  • Blodsmak Sportsklubb-klistremerker
  • Alt ble pakket i Zip-lock og vanlige brødposer

På sykkelen:

  • Garmin Edge 500
  • Knog Blinder lys foran og bak
  • To Blodsmak Sportsklubb-flasker

Fredag kveld, etter pakkingen, lagde jeg en diger kraftpizza, som også skulle fungere som frokost i Stavanger. Til denne ble det servert øl og «På Hjul med Dag Otto», episoden fra Japan – som jeg ikke hadde sett! Fantastisk program.


«På Hjul med Dag Otto» i Japan: Kvalitet!

Prolog

Så var det bare å sykle prologen, til Oslo S:

Prologen ble foretatt i vanlige klær, som jeg skulle sende hjem fra Stavanger i en forhåndskjøpt «Norgespakke». Forhåndskjøpet kunne jeg droppet, de har dem jo på alle postkontorer.

Togtur

Som nevnt hadde jeg sjekket litt på forhånd:

Screen Shot 2013-07-04 at 14.06.57

Det var (heldigvis?) ingen NSB-ansatte å se da jeg trillet sykkelen ombord og inn i sovekupéen. Jeg hadde investert i et splitter nytt stretchlaken for hindre smuss på kupéinteriøret, men det er tatt av på dette bildet:


NSB sovekupé: Vill luksus for både syklist og sykkel.

Det er ikke alllverdens plass i kupeen, men så skal det jo bare soves.

NSB reklamerer med 75cm brede senger, men det gjelder ikke i den nedre køya. Der er det nemlig ryggstøtte som tar en del plass. Jeg rykket derfor raskt opp til toppetasjen, hvor det var helt ok plass til 187cm syklist.

Togturen gikk greit, men det var mye risting og en del ulyder. NSB disker opp med ørepropper – bra stil. I tillegg er det en bitteliten vask på rommet. Restaurantvognen, og toalett, var 10m unna.

Stavanger

Av uviss grunn kom vi fram til Stavanger 15min før tiden, så da ble det litt hektisk. Toget skulle jo videre, kanskje til vask? Eller tilbake til Oslo? Jeg var garantert siste person av toget.

Det var en frisk morgen med litt yr i lufta, så løse ermer og bein ble brukt fra start.

Første stopp var Rimi og «Post i butikk», som åpnet kl 08:00. Det hadde jeg sjekket på forhånd. PRO.


Jeg rakk både pizzafrokost, tannpuss og noen rare blikk fra forbipasserende før jeg sendte «Norgespakken» med togantrekket hjem.

Så begynte turen. Jeg hadde sjekket Google Maps og visste sånn ca hvor jeg skulle, og tenkte at det sikkert var skiltet. Det stemte nesten, unntatt det med skiltingen. Jeg er ganske sikker på at det er mulig å sykle en raskere vei ut av Stavanger, spesielt ved Sandnes (jeg kom nordfra):

Screen Shot 2013-07-04 at 11.30.18

Sånn kan det gå når man er trøtt, ikke har brydd seg noe særlig med detaljene under planleggingen, og kløner med kartet på telefonen. I tillegg er altså skiltingen temmelig dårlig.


Dette var det jeg så av oljebyen Stavanger. Fantastisk!

Etter hvert kom jeg meg unna Stævængær, og ut i naturen. Været ble bedre, og jeg var endelig ordentlig i gang med turen.

Stavanger – Suleskarveien


Herlig, åpent!


Ganske bra vær i begynnelsen. Ganske flatt også, og faktisk litt medvind. God start!


Rouleur.


Litt mer skyer oppe i fjellet, kanskje?


Norsk natur.

Jeg hadde jo syklet mye av denne veien på Lysebotn-Bryne, og det var fint å ha tid til å se meg litt rundt. Det hadde jeg jo forsåvidt under rittet også, men ikke  mye tid.

Selv om jeg spiste mye restepizza utenfor Rimi, ble jeg jo etterhvert sulten igjen. Det er tross alt en del oppoverbakker. Da passet det bra med en stopp på Byrkjedalstunet.

Jeg flottet meg med en lapp og en eplemost. Team Kjelsåslærerne har skrevet om lappene.

På Byrkjedalstunet snakket jeg såvidt med en fyr som hadde syklet andre veien, ned fra Sirdal. Det hadde regnet så mye at han ikke gadd å sykle opp igjen (han var «driiid lei!»), men det måtte jo jeg. Fyren mente jeg burde vente til været var bedre, men det hadde jeg jo ikke tid til. Dessuten: «If you are out riding in bad weather you are badass. Period.»


Regn?


Jepp, regn. På med jakka.


Det var noen regnbyger, men heldigvis ikke høljregn. Likevel nok til at det ble vått på veien, og det var en fordel å sykle der det var minst vann. Det var ingen andre syklister å se, og nesten ingen biler heller.


Sirdal. 95km. Her regnet det ganske bra, og det var friskt å sykle.


Hunndalen. Litt lettere vær, kanskje?

I regnvær frister det lite å stoppe, så jeg syklet bare i rolig turtempo og prøvde å ikke bli alt for våt og kald. Det gikk mest ut over tærne, men så mistet jeg følelsen i dem og da var det jo ikke så plagsomt lenger.

Etter hvert ble jeg veldig sulten, men det var ingen kiosker eller lignende. Jeg var innom et slags turistsenter for å prøve å få kjøpt ullsokker, men det hadde de ikke. De hadde heller ikke noe spiselig. Fyren som jobbet det mente at Sirdal Høyfjellshotell kunne være bra, så jeg syklet videre dit. Da fikk jeg med meg «Høyfjellshotellet climb» opp fra hovedveien:

På høyfjellshotellet var det (halv)fin restaurant med duker på bordene, og det passet dårlig med en våt syklist, tenkte jeg. Så jeg fylte flaskene på do og syklet ned til hovedveien. Akkurat da begynte det å regne igjen (det satt faktisk en syklist i et busskur og ventet på at det skulle gi seg), og jeg kom på at jeg hadde glemt flaskene på hotellet. En gang til opp bakken, da, i regn. Hurra. Begge gangene jeg var innom hotellet klarte jeg å glemme å spørre om de solgte sjokolade eller noe.

Jeg syklet videre på jakt etter noe spiselig, men det var ingenting å få tak i. Og så kom starten på Suleskarveien.

Suleskarveien


Her starter veien over Suleskard.

De som har vært der vet at det ikke akkurat bugner med serveringssteder på fjellet (det er ingenting der), og jeg skjønte raskt at neste måltid ble den fantastiske buffeten på Valle Motell. Bra motivasjon, men veldig langt til.

Suleskarbakken er ganske seig:


Bratt.


Ferist og sauer.


Veldig fin vei over fjellet. Her hadde jeg medvind, til og med. Og litt mer regn.

Værmeldingen hadde meldt 4 grader over fjellet, og tærne var nå såpass kalde at jeg måtte gjøre noe. Jeg stoppet ved en slags rasteplass for å få litt ly fra regn og vind (jada, det er blå himmel på bildet, det skiftet raskt):


Utsikt fra stoppestedet.

Heldigvis hadde jeg begått genistreken å ta med et ekstra par sokker:


Triks: Tørk de følelsesløse tærne etter beste evne (vindtørking..), ta på tørre sokker (hurra igjen for at jeg hadde med det!), putt posen (som reserveslangen lå i) utenpå sokken, og stapp alt ned i de våte skoene. Noen minutter senere er tærne varmere, og følelsen kommer forhåpentligvis tilbake. Det blir snart like vått nede i posen, men ikke så kaldt. Det holdt helt til Dalen.


Toppen av Suleskarveien, ca 1050m. Observér solgløtt.

Etter det høyeste punktet på veien er det noen fin-fine nedoverbakker, men ikke så fin-fine at man kan slappe helt av. Veien er smal, det er en del biler, inkludert campingbiler med campingvogn, og asfalten er hullete og humpete. Best å konsentrere seg.


Det er en del bortover før det går ned til Setesdal og Valle. Fin vei med stort sett bra asfalt.


Brokke. 168km. Go’vær!


Bakkene ned til Setesdal gir muligheter for toppfart, hvis man ser bort fra humpete vei, kraftig og uberegnelig vind og noen sprekker. Jeg tok det rolig.

Setesdal og Valle

Det var fint å komme ned til Nomeland i Setesdal, til litt høyere temperatur.


Setesdal, på vei fra Nomeland til Valle. Her fikk jeg igjen for medvinden over fjellet: Kraftig motvind. Nesten så det var hvite topper på bølgene.

Motivasjonen for å slite avgårde i kraftig motvind var selvsagt at det snart var buffetbonanza på Valle Motell. Jeg var sulten. På Valle har vi stoppet hver gang (ok: begge ganger) etter Lysebotn-Bryne, og maten er helt suveren. Kanskje litt ekstra god fordi vi alltid er skikkelig sultne.

Etter nesten 10 timer sykling med bare én lapp og en kolabrus underveis, er det sikkert mye som smaker bra, men buffeten er likevel i særklasse.


Buffet på Valle Motell. 185km. Dette koster 219kr med brus, og jeg hadde lett betalt 1000kr. Reinsdyrkarbonader og alt mulig. Veldig god mat, pluss dessertbord. Anbefales!


Etter Valle testet jeg gang- og sykkelveien. Folketomt og flott.


Et av Norges fineste badesteder, som jeg ikke klarer å huske navnet på. Rett ved veien, og sikkert helt suverent hvis man har tid til et bad. Denne gangen var det litt for kaldt for meg.

Over fjellet til Dalen


Og så var det på tide med en ny fjellovergang, opp fra Setesdal, bortover fjellet og ned til Dalen.

Over 6km med klatring, faktisk:

På vei oppover passerer man blant annet en foss, med Setesdalen i bakgrunn:


Foss.

Jeg møtte noen som jobbet med veimerking, og fikk skryt for å sykle – på svensk: «Starkt!» Hyggelig.


Her er jeg ferdig med de bratte bakkene i starten, men det er rikelig med småbakker før man skal ned til Dalen på andre siden.


Bra furu.


RV45. 209km.

Ved Hallbjønnsekken begynte jeg å bli sulten igjen, så det ble en kort stopp der.


Klassisk norsk måltid.

Dalen

Så, endelig – etter et par klatringer som jeg egentlig ikke trengte – kunne jeg se Dalen i det fjerne:


Dalen!

Men først: Bratt vei med krappe svinger:


I de siste bakken ned mot Dalen kvittet jeg meg raskt med ca 300 høydemeter i svinger som dette. Jeg visste godt at jeg skulle opp samme vei neste morgen.

Jeg hadde reservert hytte nr 3 på Buøy camping, sånn ca midt i Dalen.


Huset mitt!

Nå hadde jeg syklet i 14 timer og 24 minutter inkludert pauser (11:30 ren sykling), og jeg var klar for dagens siste (fest)måltid. Det var ikke enkelt, for i Dalen er det få steder å kjøpe mat, og de stenger tidlig på lørdag. Jeg syklet rundt på jakt etter føde rett etter kl 21, men matbutikken hadde stengt kl 20 og begge besnsinstasjonene stengte 21.

Heldigvis var det en hyggelig fyr på Esso som så meg, og han jobbet likegodt 10 minutter overtid for å steke verdens beste burgertoast til meg. Jeg burde selvsagt kjøpt mer enn én, men fyren sa at det var  en kiosk nede ved havna hvor de hadde mer/bedre mat. Derfor ble det med én burgertoast og 1,5l Farris i en pose på styret.

Nede ved havna hadde kiosken stengt, og serveringsstedet Dalen Bryggjecafé hadde stengt kjøkkenet.


Bryggja i Dalen. Jeg rakk ikke mat, men jeg rakk en øl.


Skål for meg.

Jeg var innom Dalen Hotel for å høre om det var mulig å spise frokost der, men de hadde visst stengt, selv om det satt to personer i resepsjonen og kunne fortelle meg at det var stengt. Altså labre frokostustikter for søndag morgen.

Alt i alt var det en fin dag på sykkelen. Litt dårlig/karakterbyggende vær, men ikke  dårlig/karakterbyggende. Provianteringen kunne vært veldig mye bedre, og det hadde vært smart å kjøpe med litt sjokolade o.l. der det var mulig, i stedet for å regne med at det sikkert ble flere muligheter senere. Det ble det jo ikke, og 10 timer er lenge å sykle på bare litt restepizza, vann, én lapp og en kolabrus.

Det var fint å sykle uten ekstra bagasje, og selv i 7 grader (i følge GPS-loggen) og regn over Suleskard gikk det greit med vanlig sykkelantrekk pluss løse ermer og bein. Jeg burde hatt skoovertrekk og/eller ullsokker, men det var ikke meldt regn da jeg dro fra Oslo.

Rapha-sykkeltrøya var veldig bra. Den har en diger lomme innenfor/bak de tre vanlige lommene, og der fikk jeg plass til regnjakka. Den har også en vanntett(?) lomme på brystet, der hadde jeg rutebeskrivelsen. Hvis man har en seteveske og har slanger og annet man sjelden trenger i den, kan man nok få plass til det man trenger i lommene til en helt vanlig Blodsmak Sportsklubb-trøye.

Jeg fikk mye nytte av telefonen, både til innebygget kart og latterlig kløning på vei ut av Stavanger, og var glad jeg hadde den fiffige appen TopoProfiler. Den bruker Googles API til å lage høydekurver, og man kan enkelt søke opp start- og sluttsted og få en fin høydekurve for veien mellom dem. Det er veldig fint å få vite sånn ca hvordan veien er videre, og f.eks. ikke bli overrasket over en drøy klatring når man tror det er flatt videre. Anbefales til alle landeveissyklister.

Skrotten fungerte fint. Ingen problemer. Sånn er det når man er topptrent og/eller hviler seg i form. Jeg ble ikke en gang stiv i rygg/skuldre og heller ikke nummen i hendene, så jeg antar jeg sitter ganske bra på SuperSix-en, og for meg er den en helt super langtursykkel. Fint at den fungerer for de som vinner etapper i Giro d’Italia, Tour de France, etc også.

For noen uker siden hadde jeg en overbelastet muskel bak på leggen, og akkurat den ble jo ikke noe bedre av denne turen, men den ble heller ikke spesielt ille. Jeg hadde tenkt å kjøpe ibuprofen, men glemte det før jeg la meg (dessuten var jo alt stengt).


Dalen Hotel. Her bodde jeg ikke, men jeg har bodd der før. Noe høyere standard enn campinghytta – Norges beste, i følge Tripadvisor.


Interiørstudie av campinghytta: Nøkternt.


Dette er alt jeg hadde med meg i lommene. Med klokka, sånn ca: Hjelm, sykkellue, Blodsmak Sportsklubb-klistremerker, litt ballekrem i en pose, ørepropper, en halv tannbørste, en knøttbitteliten tannkremtube, jerseybin, superkort USB-ledning (iPhone-lader er i bruk utenfor bildet), Garmin Edge 500, betalingskort x 2, husnøkkel, to slanger, brillepussepose, huskelapp med hvor jeg skulle sykler, pumpe, selvklebende lapper og miniverktøy. Pluss pulsbelte og rikelig med plastposer.

Etter hamburgertoast og bryggeøl tok jeg en laaaang dusj, og «vasket» klærne i samme slengen. De skulle jo brukes igjen neste dag. Jeg la meg litt før 23, og for å ha et lite håp om at alt skulle tørke, satt jeg varmeovnen på 25 grader og hang alt på tørkestativ og stoler foran. Så satt jeg alarmen på 03 så jeg kunne snu litt på klærne i løpet av natten.

Det var nok ikke helt nødvendig, for i 02-tiden var det lunt i hytta, og jeg våknet helt av meg selv. Varmeovnen ble justert ned til 20, og neste morgen våknet jeg til ok hyttetemperatur og halvtørre klær. Sokkene hadde hengt litt for langt unna ovnen, og kunne fortsatt vris opp så det dryppet av dem.

Neste morgen våknet jeg av alarmen kl 08, til knallvær. Rapport fra dag to kommer snart er her! Søndagens tur var en del lenger (363km), hadde ingen ordentlige fjelloverganger, men det ble mer klating likevel.

Her er hele 1. etappe på Strava:

 

Om Christian

Chief mEdiocre Officer.
Dette innlegget ble publisert i rapport og merket med , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

15 kommentarer til Stavanger-Oslo: 1. etappe (255km, 3956m)

  1. Takk for fin rapport del 1. Gleder meg til del 2. Spesielt interessant med hvordan pakking og forberedelser er gjort, fint å se at det går an å ta en skikkelig langtur med lett pakning og mer eller mindre på sparket.

  2. CHAPEAU!!!!!!!! Morsomt at du hadde alt på lommene. Lurer på om min Rapha Club Jersey har plass til like mye. Neppe. Håper å (endelig) få syklet til hytta på Hardangervidda og sekk er jo mas. Gleder meg til del 2!

  3. Jørn sier:

    Epic ride!

  4. Øgga sier:

    Festlig lesning! Å komme seg ut av Sandnes kan være en utfordring til og med for oss innfødte. Gleder meg til del 2 :-)

  5. Gauken sier:

    Sandnes er jo relativt lettkjørt, følg veien rett frem, som du også endte opp med å gjøre.

    Men litt mer sykkel-skilting hadde kansje vært på sin plass i sentrum.

  6. Tilbaketråkk: Stavanger-Oslo: 2. etappe (364km, 4238m) | Blodsmak

  7. Stanley sier:

    Vil bare hilse og fortelle at det er bensinstasjon i krysset Sirdal/Hunnedalen som du har passert i litt for høy fart. Og så er det butikk 500 meter forbi skiltet opp til Suleskard. Fnis.

  8. Tilbaketråkk: Alpenbrevet 2013: Platintour (276km, 7031m) | Blodsmak

  9. Tilbaketråkk: Tromsø-Å: 3 dager, 562km, 6100m | Blodsmak

  10. Flott detaljert blogginnlegg. Hvordan var det å ta med seg sykkelen på sovekupeen? Må man ikke til konduktøren først for å motta nøkkel? Tenkte kanskje ha min på en http://www.bikepartner.no/display.aspx?menuid=238&prodid=4392 slik depostøtte i kupeen.

    Tror du en 29ER terrengsykkel også får plass? Styret er jo en del breiere, men får det kanskje igjennom døra? Er skeptisk til å henge en dyr sykkel på kroker i godsvogn.

    • Christian sier:

      Takker! Kupéen var åpen, bare å labbe rett inn. Støtte er neppe nødvendig. Hvis styret r litt bredt, kan du jo bare løsne det litt, og vri det. Da tar sykkelen mindre plass i kupéen også. Tror det går like fint med terrengsykkel som landeveissykkel. For å ungå problemer, er det smart å ha nyvasket sykkel, og det kan være smart å investere 149kr(?) i et stretchlaken som «trekk».

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *