Nedenom og hjem 2013

Nedenom og hjem er et veldig hyggelig og morsomt ritt rett utenfor Oslo, og det er en del av Oslo Sykkelcup. Arrangøren legger vekt på at man skal ha det moro, og det klarer de bra. Det er vel like greit å klistre inn hele beskrivelsen av rittet:

Dette skal være gøy selv om du ikke vinner. Feltet stykkes opp i mindre grupper og i fjor vant nesten 10 % spurten. I sin gruppe! Det ble kjørt knallhardt hele rittet. Traseen er uten dødpunkt med bakker, svinger og falske flater. Den kan virke mye hardere enn mange andre landeveisritt så ikke la deg lure av antall km!


Bekkensten gjør at feltet knuses og de letteste og sprekeste får et forsprang men dette kan en ta igjen ved å kjøre hardt når man kommer på flata rett etter toppen. Nå gjelder det å presse klatrerne til det ytterste før bakken der de slår tilbake. Rittet blir ganske raskt en katt- og mus variant der man slipper eller stikker i bakken og forsøker å holde unna eller å ta igjen på flata der noen til og med prøvde seg på å støte i fjor. Tro det eller ei, denne løypa er laget for de som ikke er så glad i bakker. Det er kun en stigning pr. runde, resten er stort sett slakt nedover.

I et vanlig ritt kan det oppstå en viss gruppedynamikk med rulle der man innfinner seg med plasseringen og konsentrerer seg om å fullføre men her endres dette hele tiden da du til stadighet tar igjen eller blir tatt igjen av andre grupper. Du blir konstant drevet over din yteevne. Dette gjør også at alle på forhånd tenkte allianser mellom klubbkamerater o.l. effektivt brytes. Her er det virkelig hver mann eller kvinne for seg selv.
Det er mange plasser en bortoverrytter kan støte, f.eks. langs Gjersjøen etter nedoverbakkene på Sandva. Gønner du på der kommer du raskt til en falsk flate som går nedover og har gode muligheter til å opparbeide en liten luke til de som ikke er så raske på flata. Du får bruk for dine taktiske egenskaper. Få i stand et samarbeide med noen på ditt nivå og forsøk å nå igjen grupper foran eller spar deg for å vinne spurten i pulja du sitter i, da med fare for å bli nådd igjen av andre grupper. For mange kan det være uvant å føle at du kan vinne en spurt. Vi råder deg til å lese om bravadene til fjorårets deltakere undernyheter.

Selv om det høres ut som en fjelletappe i Tour de France vil vi understreke at dette skal være en fest for syklingen og at alle ryttere på alle nivåer er velkomne. Vaktholdet i løypa avsluttes 12:00 så sjekk tider fra 2012 og velg din distanse med omhu. De fleste som sprakk i fjor gjorde det nettopp på fjerde runden, bortsett fra de som fikk det i første bakken da.
Ligger du aldri i teten? Velg 3 runder og hold følge med de som skal sykle 5 runder og må disponere innsatsen etter det. Da får du være med helt foran og se hva som skal til.

Dette er sannsynligvis det siste veirittet i Oslo for i år. Vi avslutter med mat og drikke til alle så vær forberedt på å slå av en sykkelprat etter at du er ferdig.

Det er klart man må være med på ritt som dette! Til tross for ekstremt tett rittprogram i 2013, klarte jeg å få tid til «Nedenom og hjem» i tillegg til Vestfold rundt og Alpenbrevet.

Man kan sykle 3 eller 5 runder. Jeg meldte meg selvsagt på 5 runder, og da ble det ca 70km tilsammen. Siden jeg bor 10min fra start, var det bare å ta på racingoutfit og sykle bort til Ingierstrand tidlig søndag morgen.

Hyggelige funksjonærer delte ut startnummer og strips:

Alle starter i samme felt, og sånn så det ut fra et stykke bak:

En av disse rytterne skulle sekunder senere etter at bildet ble tatt bli nødt til å ofre hanskene på et dobesøk som hastet litt:

Og vi er i gang:

Jeg fikk ikke tatt så mange bilder underveis, men her er ett. Her er det fjordutsikt og fint, men rett bortenfor lurer løypas store knekker, Svartskogbakken.

Her har Øyvind i Vestre Aker Velo (og Blodsmak Sportsklubb) fått beskjed om å se inn i kameraet, helt nederst i Svartskogbakken:

Refleksjonsnotat fra rittet

Etter Alpenbrevet uken før, hadde jeg stort sett slappet av. Det ble et par 1-2-timers kveldsturer med lys sent på kvelden, men i rolig tempo og mest for å sjekke at kroppen var ok. Dagen før gikk jeg 3km i skogen, og grillet hamburger. Det virket som ok opplading til ritt. Kvelden før karboladet jeg med øl og vin på terrassen.

I startområdet virket det som de fleste hygget srg og gledet seg til ritt. Det var overhodet ikke noe stress, og arrangøren hadde til og med ordnet med et eget dotelt for de som hadde litt nerver og var «gærne i kørja».

Starten ble 20min forsinket fordi arrangøren hadde tillatt etteranmelding helt til start, men det var null problem.

Jeg startet bak i feltet, og hørte faktisk ikke at starten gikk. Det var ikke så farlig, for det tok litt tid før alle var i fart, men så gikk det ganske bra unna. masterbilen kjørte til toppen av Svartskogbakken, så min plan, i den grad jeg hadde det, var å ikke dette av før det. Det gikk greit, og så var vi i gang. En gruppe med raske og sterke folk forsvant raskt avgårde, og jeg tenkte jeg skulle holde meg i neste gruppe.

Etter Svartskogbakken er det småkupert og fin vei, før de krappe svingene ned til Gjersjøen og Gamle Mossevei. Der er det bare å komme seg på hjul, ellers blir det slitsomt og ensomt på det flate strekket videre. Det virket som det ble litt samling her på hver runde, og stort sett lå jeg – tror jeg – i grupper på ca 10-20 ryttere (eller var det samme gruppen hele tiden?).

Fra der veien tar av fra Gamle Mossevei inn til Ingierstrand ble det mer aktivitet igjen, og da gjaldt det å ikke bli frakjørt før det var inn i Svartskogbakken på nytt.

Etter ca en time spiste jeg en Nutrixxion-gele jeg hadde igjen fra Alpenbrevet. Jeg er blitt en av dem, en gelespiser! Det tok meg en stund å klare å åpne den, men jeg fikk den i meg midt på 3. runde, tror jeg. Da hadde jeg også drukket opp den ene av de to flaskene, som jeg bare hadde vann i denne gangen. Ernæringsfaglig ganske midt i blinken, skulle jeg tro?

Med min lange rittkarriere og rutine (dette var vel mitt 6. ritt i karrieren?), innså jeg etter hvert at jeg :

  1. Aldri kom til å ha nubbsjangs i Lopphavet til å stike av fra gruppen jeg lå i
  2. Ble nødt til å fokusere på spurten i denne gruppen

Og sånn ble det. På den siste runden ble det nok en gang litt rullekjøring på Gamle Mossevei (norske syklister klarer ikke å la være), og da vi nærmet oss avkjøringen til Ingierstrand passet jeg på å ikke ligge for langt bak. Det var en luring (eller to?) som prøvde å stikke av i den første bakken, men det gikk ikke helt. Så ble det litt høyere tempo den siste biten mot mål, og litt jobbing for å posisjonere seg. Plutselig var det en som gikk, og da var det bare å tråkke til i innspurten!

For min del ble det en ren utklassing av de andre i gruppen, i hvert fall de tre jeg kom foran. Hahaha, for noen treiginger:

(Bildet er rappet fra Nedenom og hjems Facebook-album fra rittet – fotograf er enten Jeanette eller Tore).

Takket være den fantastiske spurten, endte jeg på en knallsterk 50. 49. 48. plass blant de 67 som kom seg i mål. Middelmådighet på sitt beste.

Både Bjarte og Øyvind er med i Blodsmak Sportsklubb, men syklet i Vestre Aker Velo-drakt denne gangen. Thomas syklet i korrekt antrekk.

Nevneverdige plasseringer:

1. Kristian Oftedal, Vestre Aker Velo, 1:48:33,3
2. Askild Vatnbakk Larsen, Team CBA, 1:48:33,9
3. Ole-Andreas Rake, Frøy, 1:48:35,1

43. Gunnar Berglund, IF Frøy / Blodsmak Sportsklubb, 1:58:06,3
44. Bjarte Bjørgen Olsen, Vestre Aker Veo, 1:58:06,8
48. Christian Løverås, Blodsmak Sportsklubb, 2:00:02,8
51. Øyvind Gjermshus, Vestre Aker Velo, 2:00:03,5
61. Thomas Haug, Blodsmak Sportsklubb, 2:02:54,8

Alle resultatene er her: http://oslosykkelcup.no/index.php/ritt/resultat

Après race

Etter målgang fikk alle gratis grillmat og/eller vafler. Veldig bra! Hyggelig å snakke litt med folk etterpå:

Hvis arrangøren har lyst til å toppe dette neste år, hadde det vært stas med litt skikkelig annonsering av vinnerne (ropert?), og kanskje en utvidelse av «treffet» etter målgang? Eller var vi kanskje bare ekstremt heldige med været i år, og kanskje det ikke pleier å være så sommerlig? Uansett stort pluss for opplegget etter rittet.

En fyr fra Frøy gikk såvidt jeg forsto, i bakken rett etter målgang, på grunn av litt tett med folk? Det så vondt ut, men det var forhåpentligvis ikke alvorlig:

En slags kø for grillmat og vafler:

Andpustne og slitne folk småprater som sykling:

Veste Aker Velo var, som ventet og annonsert, de lekreste i pølsekøen:

 

Om Christian

Chief mEdiocre Officer.
Dette innlegget ble publisert i rapport og merket med , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

8 kommentarer til Nedenom og hjem 2013

  1. gunnar berglund sier:

    Øy! Ikke Bjørklund da vettu. Mvh Gunnar Berglund

  2. Takk for en fin tur i utsøkte omgivelser. Og sykkelhansker kan brukes til mye viktigere ting enn å sykle med. Det er helt klart

  3. Blodsmak sier:

    Tunge Gir har også rapportert fra dette strålende rittet: http://www.tungegir.com/2013/09/10/nedenom-og-hjem/

  4. Jørn Haanæs sier:

    Om bare han Sagene-fyren hadde klart å trekke opp glidelåsen og se litt mer proff ut i pølsekøen…

    • Blodsmak sier:

      Siden minst én i Vestre Aker Velo også har glidelåsen litt åpen, er det ganske sikkert i orden. Enten det, eller så ligger flere i Vestre Aker Velo våkne om natten på grunn av dette.

  5. Nichlas Cobb sier:

    Herlig! Føler meg som en nestegangsmann, men: neste år ass!!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *