Tromsø-Å: 3 dager, 562km, 6100m

Lofoten er fantastisk. Her er en rapport fra en tredagers solosykkeltur på landeveissykkel med minimal bagasje, fra den majestetiske storbyen Tromsø, via fenomenalt flotte Senja og svært flate og flotte Andøya, til stedet nesten helt ytterst i Lofoten med verdens korteste navn: Å.

Jeg reiste lett, i alpin stil, og tok bare med meg det jeg hadde plass til i lommene på ryggen, og i en liten seteveske.

På forhånd hadde jeg tegnet en haug med ruter med Stravas ruteplanlegger og med Google maps, og også fått mange bra tips på landeveisforumet på terrengsykkel.no. Det så ut som det skulle holde med to overnattinger, og det viktigste var egentlig å rekke fergene. Det blir ikke mørkt, for solen går jo aldri ned oppi der, og hver gang jeg er i Lofoten er det superbt knallvær, så det var heller ikke noe å bekymre seg for.

Jeg fløy selvsagt med SAS og Blodsmak Sportsklubbs klubbavtale til Tromsø, tok taxi til Hurtigrutekaia, skiftet klær, monterte sykkel, sendte sykkelkofferten (med klærne) med Hurtigruten til Svolvær, og syklet i vei.

Planen var enkel: Tre dager senere skulle jeg møte samboer Martine og sykkelkofferten, samt verdens styggeste leiebil, i Å, og så feriere litt mer.

Dag 1: Oslo – Tromsø


Her er sykkelkofferten på Oslo S, klar til avgang.


Hurtigrutekaia. Jeg skiftet på pauserommet i andre etasje, og hadde samtidig en hyggelig sykkelprat med en pausende fyr som tok pause. Sykkelmonteringen ble gjort 1,2 m til venstre for der sykkelen står. Det kostet 280kr å sende kofferten til Svolvær. Damen i Nor Lines var så hyggelig atte. Sykkelkofferten sto og ventet i Svolvær et par dager, det går fint.

Dag 1: Tromsø – Gryllefjord (altså Senja)


Og vi er i gang! Siden det ikke var en ishavskatedral på andre siden, visste jeg at jeg var på riktig vei. Jeg lurte derimot litt på om jeg var riktig sted da jeg syklet over «fjellet» på Tromsøya mellom Tromsø sentrum og flyplassen, siden taxituren motsatt vei gikk gjennom en lang tunnel. Her er jeg nesten sikker på at jeg ikke tok korteste vei.

Et sted på RV862 over Kvaløya. God plass, et par regndråper, men hallo, liksom.

Dette er i nærheten av Sjøtun, der man sykler en fin-fin om vei rundt fjorden. Jeg kom fra veien som går ved husene i bakgrunnen på høyre side.


På høyde med det beste fra Utlandet!

Her er jeg ved Brensholmen. Jeg visste at fergen til Botnhamn på Senja gikk kl 17, hadde beregnet perfekt (dvs hatt griseflaks), og var der et kvarter før fergen gikk. Fra andre siden.

Altså hadde jeg en time og et kvarter. Det er lenge når man er gjennomvåt av svette, det er 10 grader, og det blåser friskt. Jeg anbefaler å sjekke både fergetider og fra hvilken side de forskjellige tidene gjelder.


Dette bildet er også fra Brensholmen, like ved skuret jeg satt i ly bak, og sjekket klokken nokså ofte. Dette er 200m fra brygga.


Dette er Senja, ja. Der er det mye fint. Her er jeg i ferd med å vinne en kommunespurt helt totalt overlegent – «nobody else in the picture».


Veiene på Senja er i all hovedsak omveier. Langt der nede sees mer vei, og de fleste klarer å gjette seg til fortsettelsen. Her og der er det tunneler.


Dette er jo meget bra: Trykk på knappen, og lyset over varaselskiltet blinker. Jeg møtte nesten ingen biler, men sjekket alltid at det fortsatt blinket over skiltet på andre siden da jeg kom ut. Ellers ville jeg vært tregere enn Statens vegvesens antagelser for tyske sykkelturister med sokk-i-sandal og 50kg hermetikk i sykkelbaggene.

Med litt trening kan man trykke på knappen uten å sette foten i bakken (og også uten å velte).


Harrusettnosåflott? Ikke dét, nei. Dra til Senja.


Kl 19:30 begynte jeg å bli klar for lunsj. Dette er på uteserveringen utenfor matbutikken i Mefjordvær. Jeg hadde, som vanlig, glemt å fylle flaskene, så dette var første drikkedråpe siden den nye innenriks-«loungen» på Gardermoen.

Jeg tenkte at Farris var ernæringsfaglig fordelaktig, siden det kryr av salt (som i Ringer, verdens dyreste saltvann) og mineraler fra bøkeskogen. Dessuten kan man bælje ut en skikkelig rap hvis man drikker en drøy liter på rappen.


Utsikt fra Tungeneset.


På Tungeneset var det en utrolig flott ansamling av drivved.


Når veien er som dette, kan man more seg meg å gjette hvor ferden går videre. Venstre? Høyre? Tunnel? På Senja vet man aldri.


Første overnatting ble gjort på Kaikanten i Gryllefjord. Det var egentlig stengt da jeg kom (og egentlig fullt, men jeg fikk en SMS mens jeg syklet, og slapp å bo i Mefjordvær og starte neste dag med å sykle 30km for å rekke en ferge), men Kaikanten-damen låste opp hele Jokerbutikken og lot meg hamstre mat til middag og frokost. Overnattingen ble betalt sammen med maten, så det er en allsidig bedrift.

«Leiligheten» lå i samme bygget som matbutikken, og ca 50m fra fergeanløpet (se bilde nedenfor). Innredningen var nøktern, men legg merke til den artige lampemonteringen! Assymetrisk og dristig. Sofaen var en klassisk Nord-Norge-variant: Svart «skinn» og med design inspirert av et gammelt bilsete.


Jeg spiste nesten en hel pakke Polarbrød med norsk danskepølse og Jarlsberg. Til dette ble det servert sjokolademelk og kolabrus. Og en peanøttkubbe, tror jeg – eller så sparte jeg den til neste dag. Jeg så en brasiliansk dokumentar før jeg la meg.

Dag 2: Gryllefjord – Svolvær

Neste dag skulle jeg ta fergen kl 11:00 (jeg sjekket også fra hvilken side den gikk kl 11), og det ble polarbrød, danskepølse og ost til frokost. Etter frokost kjøpte jeg en tannbørste på Joker, den savnet jeg litt kvelden før.


Her ser vi fergen, og de to vinduene på venstre side i det gule bygget bak var til leiligheten min. På nøkkelen sto det «Velferdsrom fiskere». Jeg mistenker at Kaikanten har enda finere rom.


Det kan være litt bølger på båten fra Gryllefjord (Senja) til Andenes (Andøya), og derfor lurt å feste sykkelen. Jeg nøyde meg med én stropp, men en morsom dust hadde surret et tau sekstifem ganger rundt styret da jeg kom fram på andre siden (med mine ninjaskillz fikk jeg det lett opp uten å surre i timesvis).


På Gryllefjord-Andenes-fergen. Her har jeg altså syklet omtrent 50m, har «nyvaskede» og tørre sykkelklær, og er knusktørr selv også. Komfort! Det er skikkelig dritt å måtte vente hvis man er gjennomsvett. Selv fergeturen blir litt ugrei da.

Hvis jeg bretter opp skyggen, står det «Grimpeur» i stedet for «Rouleur», men av og til (faktisk ikke på denne turen) burde det stått «Crampeur».

Klesvasken gjøres samtidig med kroppsvasken: Bruk masse vann, og hvilken som helst såpe som skulle være tilgjengelig. Det er lurt å gjøre en ekstra innsats på puta i shortsen, med mindre man liker ubehageligheter. The Radavist har tips for tørking.


I’m on a boat! Fergeturen markedsføres vistnok med muligheter for å se hval. Det visste jeg ikke, men jeg var glad for at vinden blåste nordfra så jeg kunne sitte i le i en dekkstol på sørsiden og cruise over til Andøya. Båtturen tok under to timer.

Siden det blåste rundt 10 m/s nordfra, Andøya er temmelig flat, og jeg skulle sydover, var det bortimot perfekte forhold. Over middelmådig. Det var bare 10-15 grader, men jeg hadde jo uansett ikke noe sted å putte overflødig tøy, så jeg var toppfornøyd.

Det var blå himmel, selvsagt.

Jeg stoppet på en butikk og kjøpte tre bananer og en solkrem, og utenfor butikken spurte en gammel dame med rullator forbløffet om jeg var redd for å bli solbrent – før hun mistet «kurven» på rullatoren og sa et eller annet med «mannskiten», og jeg måtte hjelpe henne å montere den igjen. Locals.

Solkremen fikk plass i baklomma, selv om den var en helt normalt stor flaske. Jeg kunne kanskje droppet setevesken?


Copacabana.


Her syklet jeg altså, med kraftig medvind. Ok pluss.


Andøya har like fine strender som i Hellas (der jeg restituerte og seilte litt en drøy uke senere), men det er en god del kaldere i vannet.


Flatt. Medvind. Luksus.


Blue Hawaii?

Badet jeg? Niks.


Nedoverbakke! Dette er ved Risøyhamn. Siden det blåste 9m/s rett fra venstre, var det uaktuelt å flerre ned i toppfart. Det ble i stedet solid grep om styret, to fingre på hver brems, og lett vingling ned i sikkerhet på andre siden.


– Lenge siden du var her, eller?
– Ja, det var i Forfjord.

LOL


Dette er et bilde av norsk natur og/eller kulturlandskap i godvær.

«Dette må da være tatt på toppen av en eller annen bro?» tenker nok mange nå. Ja, det stemmer. Dette er like før Sortland.


Fartsetappe. Her la jeg meg i bukken og tråkket 400W hele veien. Neida.

Dette bildet er tatt etter at jeg kjøpte en baguette og en sjokolademelk på en bensinstasjon i Sortland, gikk inn og kjøpte en baguette til, og syklet litt mer. Jeg hadde fått tips om å sykle over fjellet og langs Eidefjorden, og det tror jeg var lurt. Such nature.


Bildetekst fra Instagram: «Like etter at jeg tok bildet, sjekket jeg rutetidene fra Melbu. Og avstanden og høydeprofilen på det siste stykket med appen TopoProfiler. Hjælpes! Er nå på Melbu fergekai med 10min margin, etter Stokmarknes-Melbu tempo- og syrefestival. Usikker på om det blir lang eller kort rute til Kabelvåg på andre siden nå.»

Her er et stemningsbilde fra fergekaia, der jeg satt for å forsikre meg om at jeg kom med fergen:

Jeg har laget et segment nå (og var KOM i noen sekunder før Strava fant alle andres aktiviteter i arkivet):

Jeg syklet selvsagt den lange runden fra Melbu til Svolvær.

Dette er ved Grunnførfjord, og akkurat denne veibiten hadde jeg gledet meg til. Den så bra ut på kartet, og var fin i virkeligheten også. Det hjalp med null trafikk, midnattssol og skikkelige tidevannsstrømmer.

Etter hver begynte jeg å bli litt klar for å komme frem. Jeg hadde ikke sjekket noe særlig på forhånd, og husket ikke helt hvordan denne omveien var. Hvor lang var den? Det fant jeg ut med Google maps på telefonen. Men var det noen klatringer?

Det var det heldigvis ikke, men det ble sabla kaldt. Frostrøyken(?) lå på vannene på det høyeste, og selv med midnattssol var det litt dunkelt. Ikke et menneske å se.

Hefr er jeg på vei ned mot «hovedveien»mellom Melbu og Svolvær. Skulle tro sola aldri gikk ned!

Jeg hadde egentlig bestilt rom på et vandrehjem i Kabelvåg, men glemt å melde fra at jeg kom litt seint (sånn ca halv to om natta). Jeg prøvde å ringe dem litt etter kl 23, men ingen svarte. Da jeg kom til Svolvær, så jeg at det var 5-6 km til vandrehjemmet, og altså (i verste fall) 10-12 km ekstra sykling hvis jeg ikke slapp inn.

Dette grublet jeg litt på mens jeg syklet gjennom Svolvær, og bestemte meg for å snu, og bo på hotell i Svolvær i stedet. Jeg hadde jo lyst på frokost også, og visste ikke hvordan det ville blitt på vandrerhjemmet.

Jeg sjekket inn på Thon Hotel Lofoten i full mundur omtrent kl 01:30, og fikk (takket være litt jovial tone fra min side, tror jeg) ta med sykkelen på rommet. De hadde garasje, men jeg forklarte at jeg ikke hadde lås, og at jeg var glad i sykkelen.

Inne på rommet unnet jeg meg en iskald restitusjonsøl fra minibaren. Ahhh! Og én til (altså drakk jeg opp alt ølet i nærheten), pluss Melkerullen.

Etter næringsinntaket ble det foretatt dusj og klesvask, tørking med håndkletrikset (som jeg faktisk hadde pønsket ut selv, før jeg så det på The Radavist) og ca 7 timer søvn til rett før frokosten stengte.

Det var litt spesielt å klakke rundt på hotellfrokosten i sykkelsko og kort/kort (jeg lot resten være på rommet), men det var godt med mat! Veldig bra frokostbuffet.

Dag 3: Svolvær – Å

Som alltid i Lofoten, var det et spektakulært knallvær da jeg våknet. Nå var det bare charmeuretappen igjen.

Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å sykle innom Henningsvær og Stamsund, og her er et bilde fra Festvåg like ved:

Henningsvær. Det blåste medvind ut, og motvind tilbake.

Og mye motvind flere andre steder på turen videre. Jeg hadde egentlig tenkt å sykle rundt Gimsøy, men med all vinden gadd jeg ikke. Og hvor flott og unikt kan det egentlig være der, sammenlignet med alle de andre stedene jeg syklet?


9 m/s rett inn i høyre øre.


De fleste velger E10 etter broen på forrige bilde, men jeg tok den litt mindre veien innom Stamsund.


Det var nesten ingen biler.


Playa del litt-før-Stamsund.


Stamsund er et veldig funksjonelt tettsted, og med mindre man har forretninger, eller er veldig klar for en burger, er det ingen grunn til å dra innom. Hele sentrum er stappet ned mellom digre industribygg, og det er i det hele tatt lite å beundre. Jeg rakk å spise burgeren før de innpåslitne måkene spiste smulene mens jeg var inne og fylle flaskene, og så syklet jeg videre.

Nappstraumtunnelen var turens desidert største overraskelse og (bokstavlig talt) nedtur. Jeg var (selvsagt) ikke forberedt, men syklet rett ned i avgrunnen. Jeg hadde Knog Blinder både foran og bak, og de få bilene burde lett klare å se meg. Men for et bråk!  Det var skikkelig støy lenge før bilene var i nærheten av meg, og selv småbiler hørtes ut som tunge trailere.

På vei ned går det fort og fint, men opp på andre siden går det jo litt saktere. Litt etter at man kommer ut i virkeligheten igjen, er det en klatring opp Nappskaret, og den var også en overraskelse.


Dette er litt etter Nappskaret, og jeg har lusne 50km igjen til Å. Og medvind et lite stykke igjen!

Neida, så joda, så.


Ramberg, en av Lofotens fineste sandstrender.

Litt etter dette fikk jeg en overraskelse til (i tillegg til at veiene gikk rundt hver bidige fjoird, selvsagt, og at veien på den andre siden var så nærme at jeg nesten kunne ta på den, jeg måtte bare sykle 5-10km først): Det var store veiarbeider, og stengt for trafikk i (for meg) lange perioder (også nattestengt). Jeg kom til der det var «manuell dirigering», og syklet verdensvant forbi de 10-15 bilene som sto og ventet.

Dirigenten mente det var ca 10min å vente, men det ble over 20min. Det er lenge når man er gjennomsvett, det er 10 grader, det blåser kraftig og det er skygge. Selv dirigenten kommenterte at det var kaldt, og han hadde full bevernylonhabitt.

Da det ble «grønt» rykket jeg fra start, og fikk raskt en luke til campingbilene og de vanlige bilene. Veidekket var elendig: Grus, stein og masse humper. Dette er tydeligvis mindre plagsomt på 25mm racerdekk enn i campingbil, så bruddet mitt holdt helt «inn» til asfalten ca 2km lenger fremme. Det var veldig greit å komme ut i solen igjen.


Dette er Sakrisøy, like før Å.


Og dette er Å.

Martine sto klar med en iskald kolabrus i Å sentrum. Perfekt.


Her er jeg fremme, og klar for dusj, rene klær, myke joggesko, og en festmiddag for to. Samme kveld/natt startet Lofoten Insomnia, men det droppet jeg.

Alt i alt var det en skikkelig dritfin sykkeltur, og min middelmådige planlegging fungerte som vanlig helt utmerket. Omtrent som Stavanger-Oslo (dag 1 og dag 2), Rondane rundt og andre langturer.

Praktisk dilldall

Kort oppskrift på lang, suksessfull sykkeltur:

  1. Finn et område du har lyst til å sykle i, eller et start- og sluttsted.
  2. Sjekk Google Maps eller andre kart for å sjekke avstander og eventuelt dele i dagsetapper. Jeg sykler i middelmådig komfortfart, og hadde ca 23km/t i snitt totalt. Det tror jeg er inkludert fotostopp, matstopp og andre stopp.
  3. Spør om tips et eller annet sted der det kan tenkes at noen svarer (Facebook, terrengsykkel.no, etc).
  4. Lag rute med Strava route builder eller lignende. Be eventuelt om innspill på den.
  5. Sjekk fergetider (og retning), togtider, flytider, etc.
  6. Sjekk overnattingsmuligheter. Lag en liten huskeliste/notatblokk på telefonen. Evernote er bra til sånt.
  7. Pakk som om du skal på dagstur, og ta i tillegg med: Tannbørste, telefonlader, en ekstra slange og eventuelt annet småtteri. Du trenger egentlig ikke mer enn på en vanlig tur. Sjekk eventuelt været. Hvis det blir mye forskjellig vær, kan det være lurt å sjekke at du får «stuet vekk» det du ikke trenger hele tiden. Seteveske er lov. Husk lys.
  8. Ekstremt velorganiserte syklister kan sende ting i forveien med Norgespakke, men da må man vite hvor det skal sendes, når man er der, hvordan man eventuelt får sendt andre ting hjem, etc. På Stavanger-Oslo-turen skiftet jeg til sykkelklær og sendte de vanlige klærne hjem.  Det er bare tull: Reis i sykkelklær.
  9. Sent på kvelden før avreise sjekker du om sykkelen henger sånn nogenlunde sammen. Dette kan også med fordel gjøres en dag eller to før, så du har mulighet til å rette på noe, ikke bare irritere deg over det underveis.
  10. God tur!

Spør nedenfor hvis det er noe!

To bilder til fra Lofoten

Det er det verdt. Dra til Lofoten! Gjør som ovenfor, eller: Fly til Evenes, lei en bil og ta det på sparket.

Reine.


Reine sett fra Reinebringen (442m).

 

Om Christian

Chief mEdiocre Officer.
Dette innlegget ble publisert i rapport og merket med , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

3 kommentarer til Tromsø-Å: 3 dager, 562km, 6100m

  1. Christian sier:

    D2 har en fin artikkel om Nasjonale turistveier, og flere av stedene er langs ruten jeg syklet. http://www.dn.no/d2/2014/07/24/2029/Arkitektur/veiens-veier

  2. anders sier:

    Veldig fint og inspirerende referat, en vakker dag gjør jeg forhåpentligvis noe lignende selv.

    • Blodsmak sier:

      Hjertens mange takk! Det er egentlig bare å gjøre det. Man trenger ikke være i knallform, og det krever ikke allverdens planlegging og forberedelser. Man er aldri veldig langt fra folk (og det er jo andre på veiene), og med telefon og betalingskort kan man komme seg ut av det meste. I forrige uke dro jeg på en 215km «Oslofjorden rundt»-tur etter jobb, det var lenger enn minst én av etappene ovenfor: http://app.strava.com/activities/170076076 / Christian

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *