Som forskning.no skriver:
De fleste vet hvordan det er å ha en sang på hjernen, slik at det er vanskelig å konsentrere seg om noe som helst annet.
Sånn er det også for oss som driver med fysisk aktivitet, og har man først en sang på hjernen, hjelper det ikke akkurat om man driver med noe relativt ensformig.
Her er mine «greatest» hits:
Abba: Voulez vous
Denne hadde jeg på hjernen i to hele uker, på skiferie i de franske alper. Jeg kjørte nedover fjellsiden, akkompagnert av refrenget («aaa-hah!»). I to uker.
Frank Sinatra: Strangers in the night
Denne holdt en hel helg, mens jeg syklet rundt i/på den svenske skärgården. Beklager at videoen er gammel, og at Frank har hentehår.
Kaizers Orchestra: Hjerteknuser
Nokså ny, denne, spesielt for å figurere på en «alle tiders toppliste». Jeg gikk nylig 35km langrenn (det tar en stund) med denne i hodet, og den ligger fortsatt og murrer i bakhodet et sted, klar til å dukke opp igjen.
Hvordan blir man kvitt sangen man har på hjernen?
Forskning.no skriver:
Hvordan blir man kvitt melodien? Svaret er at man neppe kan gjøre så mye annet enn å vente.
Flotters!
Selv er jeg for tiden hjemsøkt av sanger beregnet for små barn. Sånne sanger er som regel korte, repeterende og litt fjollete. Feks sånn som denne: http://nrksuper.no/super/tv/vis/?vid=678801&pro=691
Så skulle gjerne bytta med litt Frankieboy eller ABBA…
Jeg tør ikke klikke på linken.
Superkommetar fra forskning.no :)
Dessverre var jeg så dum å svitsje innom ‘korslaget’ på tv for en en uke eller to siden, og har siden det ønsket meg rosa helikopter