Holmenkollen skimaraton

Forberedelser

Oppkjøringen til Holmenkollen skimaraton gikk relativt bra. I tillegg til 19 reisedager i januar (inkludert treningsleir på Gran Canaria), rakk jeg en prøvetur av løypa helgen før. Basert på dette, og Swix’ smøretips, gikk jeg til verks i prepperommet på fredag kveld for å sikre meg optimalt feste og superb glid:

Såvidt jeg husker, fulgte jeg denne oppskriften:

  1. Tacomiddag med en juleøl.
  2. Rens skiene med sitrus og fibertex.
  3. Legg på rikelig med LF8 glider, med jernet på 155 grader.
  4. Se Nytt på nytt og Senkveld.
  5. Børst skiene med kobberbørste, 10 ganger i fartsretningen.
  6. Rubb opp festesonen med sandpapir med korning 100 (les: bruk et hvilket som helst sandpapir du måtte ha for hånden).
  7. Varm inn VG35 grunnvoks (fortrinnsvis bare i festesonen).
  8. Avkjøl i vinkjeller/snekkerbod (skiene, altså).
  9. Varm inn V30.
  10. Avkjøl igjen.
  11. Sov noen timer, og fortsett i startområdet neste dag.
  12. Ett lag VR40.
  13. Lett korking.
  14. To lag VR 50.
  15. Intens korking for å få gnidd svineriet utover, se resultat på bildet nedenfor.
  16. Game on!

Selv med detaljerte smøretips kan det oppstå uventede dilemmaer:

Rennet

Av uviss grunn (snøsikkerhet? kjedsomhet?) var løypa for Holmenkollen skimaraton endret fra i fjor (og alle andre år), og startet på jordene innerst i Sørkedalen. Det gikk buss inn i Sørkedalen, og selv om det var en del kø fra Røa, gikk det relativt greit – men det var mye bedre i Hakadal i fjor, der man kunne parkere på en gigantisk parkeringsplass rett ved start.

I startområdet så det omtrent sånn ut:

Det virket som de aller fleste la siste finpuss på skiene her, og selv om noen virket litt stresset der de virret rundt, var det velorganisert og fint. Det var uhyre populært å ta en tur på do (doping?):

Sånn så skiene mine ut etter siste finprepp 30min før start:

En herlig blanding av LF8, VG35, V30, V40 og VR50.

Utsikt fra pulje 11 i startområdet:

Jeg gleder meg  veldig, akkurat som sidemannen:

Løypa begynner med 10km 12km oppoverbakke. Man er ikke oppe når man kommer til demningen ved Heggelivann, man skal en god del lenger opp. Det er fort gjort å glemme de siste 2km med oppoverbakker, selv om man har gått der under en uke tidligere. Her er høydekurven fra Garmin Training Center, noe strukket ut i vertikalplanet for å tydeliggjøre at det starter med en nokså drøy stigning:

Når det gjelder puls, er det ingen sak å nå makspuls så å si øyeblikkelig etter start, men med min rutine la jeg meg ca 3 slag under fra start, og senere ble det en helt vanlig sone 3-økt:

Offisiell info om løypa, med matstasjoner og det hele (klikk for stor):

Selv om jeg hadde med kamera underveis, tok jeg nøyaktig null bilder (Skiforeningen har noen på Flickr), men rennet foregikk omtrent sånn:

Skansebakken – Heggelivann: Veldig mye oppoverbakke, mer enn jeg husker fra uken før. Jeg hadde godt feste, og gikk egentlig bare og gledet meg til å komme opp og ut på vannet ved Heggeliseter. Den stive stortåa (trappeuhell) fungerte greit, og skulderen somhadde vært litt vond, merket jeg ingenting til. Kroppen var klar til innsats, og hadde tydeligvis ignorert alle ubetydeligheter . I en sving ganske tidlig i bakkene sto det en hyggelig gjeng og delte ut Winforce sportsdrikk (romfartsmat fra det sveitsiske romfartsprogrammet – hvis du er interessert, kan du bruke deres schnellbestellung). Jeg drakk fire glass (husker ikke hva det smakte), og fortsatte oppover. Lenge.

Heggelivann – Storflåtan: Ved Heggelivann var det superbt vintervær med sol og blå himmel, og matstasjon. Jeg drakk jeg 3-4 glass med Winforce og saft, og fikk også i meg to halve bananer (altså én banan totalt – se denne saken på terrengsykkel.no for mer om én vs. to bananer). Det var stas å komme ut på vannet i strålende solskinn, og deilig slippe mer bakker (på en liten stund). De 6 kilometerne til Storflåtan gikk jeg egentlig bare og koste meg i spektakulært vintervær, mens jeg rapte Winforce og smågulpet banan. Fine spor og silkeføre (litt dårlig glid, kanskje). Jeg kjente antydning til krampe i høyre lår, men det ble aldri noe mer enn litt murring (helt på slutten begynte venstrebeinet å murre litt også).

Storflåtan – Langlia: Dette er vel Holmenkollen skimaratons svar på Jotunheimen rundts Gjendeosen – Lemonsjøen: Ikke mye å bite seg merke i. Det gikk litt opp og ned, og det var mye trær. Som vanlig drakk jeg 3-4 glass med Winforce og saft på matstasjonen. Jeg fikk også en boks med rosiner, og etter iherdig klemming og pirking med hanskefingre for å få dem ut, helte jeg ca halvparten i munn, og resten på bakken.

Langlia – Fyllingen: Denne etappen hadde flere nedkjøringer, både brede og majestetiske, og smale og tekniske. Jeg fant ut at snarveien jeg tok på prøveturen hadde spart meg for noen oppoverbakker, og det var selvsagt veldig fint å få med meg dem denne gangen. Fin nedkjøring ut på Bjørnsjøen, og ny matstasjon ved Fyllingen. Her flottet jeg meg med både to halve kjeks og en bitte, bitte liten boks med rosiner (som hjelpemannskapene hadde åpnet, og helte rett hansken min – service!).

Fyllingen – Kobberhaughytta: Mye fiskebein, men bra feste. Her og der lå det en halv stav. Jeg begynte å regne på når jeg kunne klare å komme i mål, og fant ut at 5 timer var innenfor rekkevidde. Idealtiden på 4:30 var helt klart utenfor rekkevidde nå, og alt over 5 timer ville blitt for likt prøveturen, og et grusomt nederlag (selv om prøveturen var flere kilometer kortere). Det føltes som det gikk nokså raskt nå. Enten hadde jeg økt farten såpass at ingen maktet å passere meg, eller så hadde alle som ikke gikk turklassen passert meg. Uansett syntes jeg det gikk greit,  og 5-timersmålet hjalp på motivasjonen når det ellers var litt tungt. Jeg fokuserte på arbeidsoppgaven (gå på ski), og tenkte teknikk. Jeg begynte å glede meg til å komme i mål. Dessuten var jo neste matstasjon Kobberhaugen, der Thomas Alsgaard og de andre på Team United Bakeries stilte med hjemmebakte muffins og alskens godsaker.

Kobberhaughytta – Tryvann: På Kobberhaugen hadde jeg så dårlig tid at jeg bare orket å spise innmaten i en berlinerbolle (ja-mat?), som jeg skylte ned med enda noen glass Winforce og saft. Samtidig fikk jeg, som man alltid gjør når man spiser berlinerbolle (uansett om man nøyer seg med innmaten eller spiser hele) sukker i hele ansiktet. Det ble dessverre ikke tid til muffins eller nøtter som i fjor, og brødskivene med kjøttpålegg så gode ut, men jeg fant ut at jeg neppe ville rekke å tygge dem ferdige før målgang. Nå var det jo bare noen kilometer igjen.

Tryvann – Holmenkollen: Her begynte det å bli litt stress, siden jeg ville i mål på under 5 timer. Jeg tenkte med gru på avslutningen av fjorårets renn, da man i løpet av de siste kilometerne måtte ned en frisk utforkjøring, og så vasse i fiskebein med tung, melete snø til over knærne. «Hva har de funnet på i år?», tenkte jeg mens jeg prøvde å gli, og perfeksjonere min middelmådige teknikk.

Mål: Det de hadde funnet på i år var at når man omsider fikk se målområdet, skulle man selvsagt ikke gå rett dit, men svinge hardt høyre i en 270-graders sving (ikke ulikt mitt signaturtriks på alpinski), gå i en tunnel under løypa, og så få med seg en nydelig stigning bak Gratishaugen, før man kom inn på stadion og selvsagt måtte gå i en sløyfe der også (det var mye mer snø under rennet):

Offisiell tid fra Ultimate Sport Services elendige websider (laget i 1997?) ble 4:59:36, og altså godt innenfor marginen for 5 timer.

Plasseringen min i klasse, kjønn og overalt er jeg kanskje ikke like imponert over (gikk alle i turklassen?):

Hele turen kan studeres i detalj på Garmin Connect.

Bjarte gikk over en time raskere enn meg (3:51), men brukte færre kalorier.

Arne Post vant rennet, og alle spurtprisene, og skrev på Twitter:

Idag vant jeg Holmenkollen Skimaraton. Vant også alle spurtpremiene underveis. Så veldig fornøyd med min dag i Nordmarka.

Jeg syntes det var innmari fint å omsider komme i mål, og deilig å ta av skiene, og stotre ut av stadion på stive bein. Det var en slags matstasjon etter målgang også, og jeg benyttet sjansen til å få i meg enda noen glass Winforce, og spiste en wienerpølse jeg var for sliten til å ha ketchup og sennep på.

Heldigvis hadde jeg vært ekstremt forutseende, og hadde sendt en iskald vørterøl (og opptrekker) i sekken som ble fraktet fra Sørkedalen til Holmenkollen – suksess!

Restitusjon

Etter at støtteapparatet hadde kjørt meg hjem (og jeg hadde kreket meg ut av bilen, stiv som en grissino – stortåa var nå verre enn noen gang), spiste jeg to restitusjonsbrødskiver med store mengder restitusjonslaks. Så ble det en drøy time i restitusjonsvater på restitusjonssofaen, mens jeg lurte på om Winforce egentlig burdet vært stavet Windforce.

Fondue

Til tross for store mengder Windforce under rennet, og både pølse, vørterøl og restitusjonsbrødskiver med restitusjonslaks etterpå, var jeg fortsatt sulten. Derfor passet det glimrende at jeg skulle i familiemiddag.

Og hva er vel bedre når man er skikkelig skrubbsulten enn fondue?

Jeg spiste meg stappmett på sølvløk, sylteagurker, soltørkede tomater og champignon – og innimellom også noen bittesmå kjøttbiter som tok flere minutter å få ferdige, selv om jeg kokte (fonderte?) to og to:

Søndagen ble i sin helhet tilbragt i sofaen. Oppladning til Østmarksrunden neste lørdag..?

Stor takk til Skiforeningen og alle frivillige for imponerende arrangement! (Hvis du ikke allerede er medlem: Meld deg inn nå)

Tips: Team Kjelsåslærerne har levert sterke resultater, og har også skrevet om rennet, inkludert ekspertkompetanse fra Fredrik Aukland, broren til Anders Aukland og Jørgen Aukland og treneren til det sveitsiske langrennsfenomenet Dario Cologna.

Sportsavisen for næringslivet,  DN, har også skrevet: Gnistrende skimaraton i Holmenkollen.

Oppdatering: Økonomi

Som et ledd i forberedelsene regnet jeg ut hvor mye jeg fikk for startkontingenten på 799,31 kr (egentlig 920kr, men jeg fikk 150kr rabatt som medlem i Skiforeningen, i tillegg skulle arrangøren ha 15kr i administrasjonsgebyr, og så i tillegg 14,31kr i betalingsgebyr, sannsynligvis for selve jobben med å motta den elektroniske betalingen min). Basert på gjennonsnittsfart i fjor (både totalt og mens jeg var i bevegelse), satt jeg opp følgende tabell:

Snittfart Tid Timespris
11,1 km/t 4:46 167,40 kr
12,4 km/t 4:16 187,00 kr

Fasiten ble:

Snittfart Tid Timespris
11,2 km/t 4:59 160,40 kr

Litt dårligere tid enn antatt, men desto mer for pengene.

Oppdatering 2: In English

Top quality report in English at Engelski’s blog – highly recommended! Here’s a snippet:

[…] Coffee & cola mix, a notable cocktail taken by skipros during the end game. If your stomach can take it (the cola fizz, the bitterness of the ashtray like coffee, the acid of the gas, etc) you really are in business as the caffeine kicks in, the glucose enters the blood-stream and the phosphoric acid begins to rot the teeth.

Oppdatering 3: Raffe bilder

Maraton-Photos.com har tatt to bilder av meg, i ekstremt bra stil, ca 30m før målpassering:

Disse fotografiske perlene kan jeg få kjøpe for 23,90€ (ca 190kr) for en digital kopi (sannsynligvis uten teksten midt på), og samme pris for papirkopi. Varp?

Oppdatering 4 (21/1-2012): Strava

Garmin Connect er helt passé. Nå er det Strava som gjelder:

Dette innlegget ble publisert i rapport og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

21 svar til Holmenkollen skimaraton

  1. Tilbaketråkk: team sliten & blid « livetliksom

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.