Nordmarka Halvmaraton

Siden formen er bedre enn på lenge og ferien står for døra bestemte Frode og jeg for oss på onsdag at Nordmarka halvmaraton på lørdag kunne være et fint løp å få med seg. Løpet er 21 km, kupert og går utelukkende på grus og traktorveier. Med andre ord alt annet en lettløpt.

Kupert ja!

Ca 200 løpere stilte til start, deriblant noen representanter fra den ypperste eliten. Ny løyperekord av Øystein Sylta på 1:08.xx sier sitt.

Vinner Øystein Sylta

Ut fra start hadde Frode og jeg blitt enige om å ta det rolig og holde sammen, etter ca 500 meter mente jeg det var mer enn rolig og satte opp farta. Stadig høyere på mine forbipasseringer fortsatte jeg å øke farta, uten tanke for de resterende 17 km. Første drikkestasjon  etter 4,5 km ble forbiløpt. Hvem trenger drikke så tidlig liksom? Dessuten en glimrende anledning til å passere 10 mann til. Lett.

Så fulgte to km med nedoverbakkeløping, noe som medførte stive bein, krampetendenser i hamstring og en viss Frode Klevstul som kom halsende forbi. Han lirte av seg en kommentar av typen «opp med farta!» før han fortsatte sitt samarbeid med Newtons lover. Oppfordingen ble tatt til følge og etter 11 km var det runding. En runding med stor R; En løypevakt stod mitt i løypa og foran han en ryggsekk med en rød plastpose over. Sekken ble rundet og siste halvdel av løpet begynte. Det gjorde også kampen mot melkesyren. Nå fulgte det et parti med mer eller mindre motbakker i 2 km. Pulsen lå og dirra på 95%. Dette går nok helt fint hvis du er landslagsløper, men for en mosjonist+ så er det ensbetydende med tunge bein, indre monologer om hva i all verden jeg gjør pesende langt uti skogen på en dag som denne. Ryggen til Frode ble borte ved ca 16 km og derfra og inn hadde jeg fullstendig sluttet å konkurere med de andre. Jeg konkurerte nå uteleukkende mot meg selv og etterhvert klokka. For omtrent på dette tidspunktet så jeg også at jeg la an til ny 1/2mara-pers – og det i en knallhard løype. Det var nok til å holdemotivasjonen oppe og  tidene sånn passe nede også de siste kilometerene. Ingen av de siste 4 kilometere dårligere enn 4.30 er mer enn godkjent.

Artikkelforfatter fotografert sekunder etter målpassering av Frode som hadde klart å fiske fram kamera på de 100 sekundene han hadde til rådighet. Og det er klart jeg ser mer sliten ut her enn det jeg eeegentlig er...

Fakta etter målpassering:

paparazzifoto av Blodsmakrepresentanten

    Dusj og garderober finnes ikke langt inne skogen, men hva skal man med det når man har Damtjern med 17 graders vann og flytebrygge. Etter bading ble det restitusjonsmat fra den lokale stua: To vaffelplater med syltetøy og to kopper kaffe. Helt etter boka…

Restitusjonmat maks 20 minutter etter avsluttet økt reduserer restitusjonstiden med - øøh - mange prosent!

En slags konklusjon: Et storveis løp i flotte omgivelser og godt arrangert. Løpet er et knallfint alternativ til alle asfaltløpene som arrangeres. Anbefales!

Dette innlegget ble publisert i rapport og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

8 svar til Nordmarka Halvmaraton

  1. Tilbaketråkk: Nordmarka halvmaraton 2012 | Blodsmak

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.