Stoltzekleiven: 14:13

Hva kan man finne på i Bergen? Jo, man kan ta sin første løpetur siden Råskinnet i mai i fjor, og legge den til den bratteste bakken man finner: Stoltzekleiven.

Før jeg dro fra Oslo, sjekket jeg værmeldingen. Den var meget bra, og jeg tok bare med shorts. På Flesland haglet det, og oppvarmingen til løpeturen ble derfor rask gange til Platou sport:

«Hva har dere av billige bukser for en Oslo-fyr som skal på første løpetur på et år, og som bare tok med seg shorts?»

Jeg endte opp med Arc’teryx tights til 600kr, som jeg kjapt innså at jeg bør bruke mer enn én gang for å forsvare handelen. På den annen side: Én tights (tight? trikot?) hvert 40. år er vel greit? (Det er forresten ikke akkurat den tigtsen som er på linken, og jeg mistenker at Platou solgte meg en utgått og prestasjonsdempende modell)

Uansett: Stoltzekleiven er bratt:

Såvidt jeg husker, er skalaen på X-aksen  cm, og Y-aksen km.

Det er grove steintrapper nesten hele veien, og trinnene er høye. Det er vanskelig å løpe siden det er så bratt, annet enn helt på begynnelsen og i noen få partier underveis. Jeg gikk mesteparten av veien, og tok to trinn om gangen der det var mulig.

Lokal innfødt kjentmann og Stoltzen-spesialist Karsten var med på turen, og ga verdifulle tips. Da jeg freste optimistisk av gårde i starten, ropte han «Det der er 10-tempo!», og jeg skjønte heldigvis at det var lurt å ta det litt mer med ro. Forspranget på 50-100m holdt likevelhelt til toppen, men det var litt spenning underveis – «shit, nå tar Karsten innpå!», etc.

Jeg tenkte det var viktig å dokumentere begivenheten, og tok derfor shorts utenpå tightsen, så jeg kunne få med meg ting i lommene:

  • Garmin Edge 500, siden den har barometrisk høydemåler og er mer nøyaktig enn Forerunner 310XT (som jeg hadde på armen)
  • Telefon, så jeg kunne ta bilder unerveis (det fikk jeg ikke tid til likevel)
  • Penger (taxi?)
  • Nøkkelkort til hotellet (i tilfelle jeg kom meg tilbake igjen)

Edge i lomma fungerte elendig, siden jeg ikke løp oppreist, men kreket meg opp i reke-positur og «skygget» for satelittene. I følge loggen var jeg «all over the place», men i virkeligheten gjaldt jo det bare fysisk, ikke geografisk. 310XT fungerte bra, til tross for at den ikke har barometrisk høydemåler:

Offisiell tid etter mellomtidtrappetrykkemetoden, ble 14:13:05, og jeg lå selvsagt i sone 4 hele veien opp:

Karsten leverte årsbeste, og det beste utenfor konkurranse noen gang, og vi var langt over middels fornøyde begge to.

Fra toppen kan man bl.a. se dette:

Riktig: Bergen.

Hvis man har ny tights med shorts utenpå, og får blåst genseren litt opp av vinden, kan man se omtrent like stilig ut som dette:

Tror det var første tur med skoene som ble kjøpt i NYC i fjor en gang.

Fra toppen av Stoltzekleiven kan man enten gå ned samme vei, eller løpe langs ruyggen bort til Fløien, ta et par bilder til, og løpe grusveien ned. Vi valgte det siste. Hele runden, fra sentrum og tilbake, tar 1,5 time og jeg satser på å få med meg dette hver gang jeg er i Bergen.

Jeg har meldt meg på konkurransen Stoltzekleiven opp i september, og da regner jeg med å være i Tidenes Toppform™, nøttebrun, og også 10kg lettere. Jeg blir med på Karstens topplag, sammen med en gjeng Stoltzekleiven-connoisseurer fra TV2. 13-tallet burde gå greit, og 12-tallet hadde vært stas!

 

 

Dette innlegget ble publisert i rapport og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

6 svar til Stoltzekleiven: 14:13

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.