Sesongens store mål er Nordmarka skogsmaraton den 16 juni. Dermed dreies treningen mer i retning mengde fremfor fart. I går ble det en skikkelig langtur.
Det hele begynte på en invitasjon via Facebook til sosial langtur. En glimrende ide, da det å løpe i over tre timer alene kan være noe monotont. Avtalen var tog til Stryken og løpings derfra til Sognvann med innlagt bollestopp på Bjørnholt.
Like før avgang fra Stryken. Veivalg diskuteres og tommel opp.
For min del ville dette bli min lengste løpetur så langt, så var litt spent på hvordan kropp og sinn ville reagere etter f.eks 30 km. Men dette var det bare en måte å finne ut av.
De første lange motbakkene fra Stryken går som en lek. Her løper jeg med en annen Thomas. Det viste seg at han hadde løpt Nordmarka skogsmaraton tre ganger og ble dermed grillet for alle mulige tips. Det viktigste? Du er ikke ferdig når du er på Kikut - Det er da du begynner...
Etter omtrent 10 km var det såpass med strekk i gruppen at de siste ikke lenger så de første, og når kjentmannen løp bakerst var det klart at tetgruppen løp feil. Jeg var så heldig at jeg fikk være med på disse feilvalgene. Det viste seg i ettertid at omveien vår var 1 km kortere enn den andre veien. Til gjengjeld fikk vi gleden av å løpe 7 km på snø og is.
Reload med nybakt skolebolle, verdens beste restitusjonsdrikk Vørterøl og kaffe.
Etter omtrent 23 km møtte vi resten av gruppen på Bjørnholt. Her ble karbo og væskepåfyll for alle sammen. Muligens ikke helt ideelt med tanke på de siste 12 km, men verdt det helt klart.
Muntert i gruppen før avgang fra Bjørnholt. Været kunne man heller ikke klage på.
Etter 15 minutter i hyggestemning var det klart for dagens siste etappe. Kroppen hadde begynt mørnes ganske så bra, så da jeg kom meg opp av gresset og hadde stivnet til i alle muskler og ledd virket det langt hjem.
På gamle Anker vei. Bare noen kilometer igjen nå. Begynner å bli litt preget av turen, men det skulle vel bare mangle?
Men etter noen km var alt som før igjen og beina gikk av seg sjøl. Praten om løst og fast (egentlig mest om løping) fortsatte og plutselig hadde vi passert 30 km og min lengste løpetur noen gang var et faktum. Jeg var på dette tidspunktet skikkelig mørnet, men beina fortsatte å gjøre jobben og de siste 5 km gikk greit de også.
Mange flere bilder på bloggen til Espen her
Konklusjon:
- Å løpe fra A-B i stedet for rundturer eller frem og tilbake anbefales!
- Skikkelig lange turer blir finere sammen med andre.
- Jeg er i rute til skogsmaraton den 16.juni – tror jeg…
Artig at du vart med, og lykke til i skogsmaraton. Eg går diverre glipp av den i år grunna ferie, men kjem nok tbk i 2013.
…da fant jeg fram til din blogg, hyggelig! en eller to slike langturer til og skogsmaraton vil gå så lett som den kan gå. vi ses!