Test av melkeprodukter: Tine «Styrk» og Q Skummetmelk

Tine (du vet, de som lager Salma-oppdrettslaksen og forer den akkurat passe med farge, så den blir rød og fin) har nettopp lansert «Styrk», som er skummet melk med ekstra protein og kalsium. Blodsmak har testet det nye meieriproduktet, og sammenlignet med velrenommerte Q Skummetmelk.

Tine skriver om Styrk:

TINE Styrk er en fettfri melk med mer protein og kalsium. TINE Styrk inneholder 50% mer protein og 50% mer kalsium enn annen melk. Det økte innholdet av protein og kalsium bidrar til en hvit og smakfull melk, helt uten fett.

Javel? Vi tar en titt på innholdsfortegnelsen til Tine Styrk og Q Skummetmelk.

Analyse av produktenes ingredienser og næringsinnhold

Her må vi umiddelbart arrestere Tine på en rekke punkter!

I hvert fall ett: Styrk ikke er «fettfri», den inneholder 0,1% fett, akkurat som all annen skummet melk. Mens Q Skummetmelk helt tydelig inneholder «0,1% fett», mener Tine dette betyr «fettfri». Vissvass, ønsketenkning og/eller villedende markedsføring.

Når det gjelder protein og kalsium, stemmer påstandene faktisk (enhver med et snev av kompetanse innen prosentregning ser trivielt dette).

Begge produktene er merket med nøkkelhullsmerket, som betyr at de er sunnere enn hverandre (og like bra for deg som Grandiosa med Biff og Løk, som bare inneholder litt mer sukker enn vanlig Grandiosa). Positivt! (Se også: Marlboro og Absolut Vodka får nøkkelhullsmerke!)

Som en service er alle ingrediensene satt opp i denne hendige tabellen, der det positive er merket med grønt, og det negative med rødt (klipp gjerne ut, og oppbevar i lommeboken):

Ingrediens Q Skummetmelk Tine Melk Skummet Tine Styrk
Energi (kcal/kJ) 140/33 141/33 167/39
Protein 3,4 g 3,3 g 5 g
Karbohydrat 4,6 g 4,8 g 4,6 g
Herav sukker (laktose) 4,6 g 4,8 g 4,6 g
Kalsium 120 mg 115 g 173 mg
Riboflavin (B2) 0,15 mg 0,15 mg 0,20 mg
Vitamin B12 0,6 µg 0,5 µg 0,4 µg
Vitamin D 0,4 µg
Jod 16 µg 16 µg
Fosfor 90 mg 135 mg

Forskjellene er vel ikke større enn at hvis du spiser noe som helst annet (en kjøttbit,en fiskebit, en liten grønnsak, litt gammelost, etc) den dagen du drikker melk, vil det jevne ut de bittesmå forskjellene i protein og kalsium. Det gjelder nok også om du drikker en hel liter, til hvert måltid.

Men! Fosfor er en skummel affære, og er selvsagt markert med rødt. Her er et utdrag fra Wikipedia:

[…] fosfor er ekstremt giftig og en dose på 50 mg er dødelig for mennesker.

Drikker du en desiliter Styrk, byr det altså på problemer, siden det er dødelig. Er man interessert i å leve, gjør man klokt i å styre unna Styrk

Ekspertuttalelse

Her holder det  å sitere fra Sykkelnytts eminente artikkel om melkens fortreffelighet som restitusjonsdrikk:

Stuart Philips, fra «Exercise Metabolism Research Group» ved McMaster Universitetet i Ontario, har også utført en rekke studier på melk.

– Melk inneholder proteiner som synes å passe muskelreparasjon best. Melkens unike blanding av kasein og myse, inneholder aminosyrer i et mønster som ligner på muskelens proteiner. Det har også andre viktige mineraler og næringsstoffer som kroppen trenger, så det er en praktisk pakke av næringsstoffer som er bra for deg.

Spørsmål? Kontakt Stuart.

Smak

Noen spiser hva som helst så lenge de tror det er «sunt» (folk drikker tross alt Ringer, verdens dyreste saltvann), men her skal vi likevel si litt om selve smaken.

Styrk ser ut som vanlig melk, lukter som vanlig melk, men den smaker ikke som vanlig melk. Styrk smaker som melk som får deg til å veldig raskt sjekke utløpsdatoen på kartongen. Ikke fordi du er sikker på at den er sur, men fordi du øyeblikkelig lurer på om den slurken ikke smakte litt pussig, og kanskje det kan være fordi «best før»-datoen er passert med en dag eller to.

Det er den sannsynligvis ikke, det er bare sånn Styrk smaker. Det er ikke direkte vondt (mer litt pussig), men det er jo ikke spesielt godt, heller.

Man kan kanskje venne seg til det?

Holistiske betraktninger

Begge kartongene kan gjenvinnes – med kork – og gjør du det, kan du innbille deg at du kan vinne i et lotteri (uten grasrotandel).

Tines kartong har «Nyt Norge»-merket, som er arvtageren til «Godt Norsk». «Godt Norsk» ble avviklet etter noen leie episoder (f.eks. E.coli hos Gilde og tvilsom kyllingproduksjon), men «Nyt Norge» er sikkert helt topp?

Tine er ansvarlige for suksesser som «smørkrisen» (som selv melkebøndene mener burde vært avverget) og et solid lager på 3200 tonn tørrmelkpulver de ikke helt vet hva de skal gjøre med.

Kvalitet og kompetanse satt i system, som de sier selv.

The Colbert Report: Norway’s Butter Shortage: Due to a high-fat low-carb diet craze, Norway has no butter and no hope of rebuilding its butter reserves.

Men hva med Q Skummetmelk?

Q-meieriene har verken like lang historie som Tine (det var jo forbudt med konkurranse til 1996), «Nyt Norge»-merke eller 3200 tonn tørrmelkpulver å slå i bordet med, men de har Kavlifondet: O. Kavli og Knut Kavlis allmennyttige fond. Det er jo fint.

Det er nesten så man kan se bort fra det tullete målevinduet på kartongen.

Dette innlegget ble publisert i ymse og merket med , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

21 svar til Test av melkeprodukter: Tine «Styrk» og Q Skummetmelk

  1. Hallvard sier:

    Melk er flott for nyfødte individer, men helt unaturlig for voksne individer. Kanskje derfor forskning viser at inntak av kasein gir høyerer risiko for sykdom. http://en.wikipedia.org/wiki/The_China_Study

  2. Thomasmrhaug sier:

    Kjøpte to liter selv. Nye varer må testes ut og ting som heter styrk, yt og lignende må jo være bra. (lurer på hva neste y-ord tine kommer opp med?) Så var det dette med smak da. Melk med bismak gir jo bange anelser. Heldigvis har drikken laaang holdbarhet og egnet seg godt i cappuchino så ingen kroner tapt på tullekjøp denne gangen.

  3. Hallvard sier:

    Så legger vi til at naturlig adferd overalt ikke viser behov for melk i diett for voksne individer. F.eks. er kalsium er i det meste du spiser. Se på naturen, ikke på tv.

  4. Kirsti sier:

    Hei,
    Et par oppklaringer til artikkelen over. Fosfor er et grunnstoff som finnes naturlig i alle cellene i kroppen. Fosfor er ikke tilsatt, men finnes naturlig i melk og i tilnærmet alle matvarer (særlig i proteinrike matvarer som kjøtt, fisk, egg, melk, bønner, nøtter og belgvekster). Det er frivillig å oppgi innholdet av fosfor i næringsdeklarasjonen. Man kan altså velge å skrive på emballasjen hvor mye fosfor det (naturlig) er i melka, slik TINE gjør, eller man kan velge å ikke gjøre det. Begge deler er tillatt, og helt i tråd med regelverket.

    Når det gjelder begrepet «fettfri» er prinsippet at man kan bruke denne påstanden når innholdet av fett i matvaren er så lavt at det ikke har noen ernæringsmessig betydning. I tråd med med regelverket (For 2010-02-17 nr 187 Forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler) kan man si at en matvare er fettfri dersom den inneholder mindre enn 0,5 gram fett per 100 gram eller per 100 mL. Det er ikke ansett å være villedende, i alle fall ut fra et ernæringsmessig ståsted, når mat eller drikke som inneholder opp mot 0,5 % fett markedsføres som «fettfrie».

    Les gjerne mer om Helsepåstandsforordningen og merking av matvarer på bloggen vår http://sunnhet.wordpress.com/

    Vennlig hilsen Kirsti Wettre Brønner, Klinisk ernæringsfysiolog i TINE

  5. Kort oppsummert er det enda et produkt som utnytter forbrukernes lave kunnskapsnivå til å forsøke å selge de et moteprodukt som spiller på helse/trening. Dette er Tine blitt «gode» på – ref alle YT produktene – og er jo ikke annet enn ren lureri.

    Nå er det forsåvidt også lovlig i Norge å selge healing-tjenester (til-og-med over telefon) uten noe krav til dokumentasjon om at tjenesten har en effekt, så man får anta at Tine også kommer til å fortsette å bruke sine overprisede/subsidierte produkter til å finansiere nye «innovative» matvareprodukter også i fremtiden.

    • Jeg er forøvrig en storforbruker av skummetmelk. Fullstendig melkoholiker. Tror jeg drikker minst 2liter om dagen i snitt. Kjøper bare Q-Melk (til tross for det idiotiske plast målevinduet).

  6. Kirsti sier:

    Hyggelig å høre! Kirsti

  7. Kjetil sier:

    Jeg klarer ikke fri meg får mistanken om at dette produktet er et resultat av en _brainstorming_-prosess hos et byrå leid inn av Tine for å løse utfordringen: «hvordan få nordmenn til å drikke mindre TINE H- og TINE lettmelk men like mye TINE-melk som før, slik at vi kan bruke melkefettet til å lage smør med i stedet for melk, slik at vi kan unngå nye omdømmekatastrofer uten at det koster penger». På de gule lappene som ble til overs tipper jeg det sto ting som » Lansere TINE melkeproteinpulver (blandes ut i TINE Styrk eller vann)»

  8. Oda Marie sier:

    Eg må berre få kommentere dette:
    1. «I hvert fall ett: Styrk ikke er «fettfri», den inneholder 0,1% fett, akkurat som all annen skummet melk. Mens Q Skummetmelk helt tydelig inneholder «0,1% fett», mener Tine dette betyr «fettfri». Vissvass, ønsketenkning og/eller villedende markedsføring.»

    2. «Begge produktene er merket med nøkkelhullsmerket, som betyr at de er sunnere enn hverandre (og like bra for deg som Grandiosa med Biff og Løk, som bare inneholder litt mer sukker enn vanlig Grandiosa)…»

    1. – Melka er fettfri fordi den faktisk er fettfri. Men det er ikkje lov å skrive 0% fett fordi det kan vere fettrester igjen i beholderane for den melka. Derfor står det alltid 0,1% for sikkerthetsskyld.

    2. – Når eit produkt er merka med nøkkelhullsmerket betyr det ikkje at den nødvendigvis er sunnare enn andre produkt med eller uten nøkkelhullsmerket. Det betyr berre at den er eit sunnare alternativ enn andre produkt i sin MATVAREGRUPPE. Altså, det går ikkje an å samanlikne to nøkkelhullsprodukt i ulik matvaregruppe. Grunnen til dette er at kriteriane for nøkkelhullsmerket er ulike for matvaregruppene.

    • Christian sier:

      1) Ok, men kan noe være fettfritt hvis det fortsatt kan inneholde spor av fettrester? Er ikke «fettfri» det samme som «0% fett», og ikke «0,1% fett»»?

      2) Det håper jeg leserne av bloggen har forstått for en stund siden, og sannsynligvis skjønner de også at «de er sunnere enn hverandre» er humoristisk ment.

  9. jens h h sier:

    Kan ikke skjønne misnøyen med målevinduet.
    «- Jeg trenger 2 dl. melk til Bretagnesausen. Hah, trenger ikke rote fram, søle ut og vaske litermålet, jeg ser bare på kartongen!»
    Lenge leve Q!

  10. Christian sier:

    Verdt å lese om Yt, proteindrikk, etc:

    «Derfor bør du droppe «treningsmaten». Og heller ta ei brødskive eller en banan, ifølge ernæringseksperten. […] Proteinshaker og -barer er det ingen som trenger. Proteiner får man i seg nok av. Har du et greit kosthold, er det ikke behov for spesialprodukter. Det er bare masse penger ut av vinduet.»


    http://www.aftenbladet.no/sport/sprek/Derfor-bor-du-droppe-treningsmaten-3055235.html

  11. Hanne sier:

    du skriver: »Men! Fosfor er en skummel affære, og er selvsagt markert med rødt. Her er et utdrag fra Wikipedia:

    […] fosfor er ekstremt giftig og en dose på 50 mg er dødelig for mennesker.» Her kan du TYDELIGT lese at det er HVIT fosfor som er giftig… IKKE den type fosfor som er i melken…
    Jeg må si at hele tekste/artikkelen var høyst fiendtlig til Tine helt ifra starten… Hva er grunnen til dette?

  12. Padda sier:

    Det er så latterlig å komme med en sånn «test», da det fra første setning er åpenbart at du vil at Tine sin melk skal være «dårligere», om man kan si det, enn Q sin. Skal du lage sånne «tester», så burde du være nøytral.

    • Christian sier:

      Ja, dette er veldig useriøst av meg, og helt klart uholdbart som en seriøs test. Jeg foreslår at du tar dette videre til rette klageinnstans.

      Men takk for kommentar, det var morsomt!

    • Hear hear!!! (*banker med hånden min på bordet)

      Dette er åpenbart kjøpt og betalt antipropaganda mot Tine! Sannsynligvis et komplett satt i stand av melkemafian og deres ondsinnede bakmenn!!! Helt parallelt med kritikken som florerte for en stund siden i diverse finanstidskrifter mot Tines bruk av noen få hundre millioner kroner på å subsidiere Jarlsberg-ost i USA – reinspikka anitpropaganda i verste Goebbels-stil!!! Hva er vel noen hundre millioner for et solid norsk statlig selskap med flere tusen ansatte og Arbeiderpartiet i ryggen?? Ingenting, sier nå jeg! Skitsnakk av en gjeng kjøpt-og-betalt journalister!… Ja, og bloggere da.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.