Konkurranse: Vinn denne boken!
Reglene er:
- Fortell om din mest middelmådige prestasjon i løpet av de fem siste årene.
- Maks 250 ord, bruk kommentarfeltet for å sende inn.
- Undertegn med fullt navn, så finner vi kontaktinfo i medlemslistene (man må altså være medlem i Blodsmak Sportsklubb for å delta).
- Fristen for å delta er torsdag 20. juni kl 18:00.
- Styret vil besteme vinneren etter eget forgodtbefinnende.
- Vinner annonseres som en oppdatering nederst på denne siden, og boken sendes i posten sporenstreks etter at vinneren er kåret. Vinneren vil altså kunne forberede seg før Tour de France begynner.
Lykke til!
Får melde meg på her da, fin start ut fra Lillehammer men fikk motstand ved Molev der en eike røk i forhjulet. Vingler meg over Mjøsbrua og fikk satt på lånt reservehjul i rundkjøringen der (takk til Morten). Kjørte det jeg klarte og fant igjen gjengen på matstasjonen på Gjøvik. Rakk å fylle flasker før vi måtte avgårde igjen. Det gikk fort ut fra matstasjonen. Gutta hadde heng på en større gruppe og ville være med der, jeg prøvde å henge meg på men alenekjøreingen fra Mjøsbrua til Gjøvik hadde sugd litt mye krefter så jeg fikk ikke helt heng. Så også at det var en for lite foran meg og snudde og kikket bakover og så siste mann i gjengen slite med å få opp fart et par hundre meter bak meg. Satt meg opp og ventet på han og så var ideen å prøve å kjøre oss inn til de andre. Dessverre klarte vi ikke det, gruppen foran gikk for fort til at to mann klarte å hente inn. Derfor kjørte vi som tomannslag resten av turen. Det fungerte fint, vi fikk heng på større grupper nå og da, og trillet til slutt inn til en sluttid på 7:49. Veldig tusen takk til den karen som var på sykkeltur i området Gardermoen/Jessheim og som på egen oppfordring lot oss få ligge på bakhjulet sitt. Han dro oss helt opp Frognerbakken før han svingte av.
Middelmådighet perfeksjonert, må vel sies lørdagens innsats i Lillehammer – Oslo var. Etter å ha lett etter Nikon/Blodsmaktoget som vi hadde planer om å tailsucke mest mulig ble tre av oss liggende litt alene. Godt driv inn til Gjøvik og foran skjemaet. Ble liggende bak en stor gruppe med jenter. Som de gentlemenn vi da var sluttet vi med denne distraksjonen og stakk i en utforkjøring. (Var koselig å tailsucke jentene) Ved Feiring måtte desverre Nichlas Cobb stå av sykkelen grunnet kranglete kne som begynte å bli dobbelt så stort som det andre. Så han ble med servicebilen de siste 95 km (Perkfekt stått av etter 50% av løpet)
Fra Feiring gikk tempoet ned og humøret opp i sugende motvind. Desverre ble vi ikke kjørt inn av noen større gruppe vi kunne henge på, så vi gjorde alle milene alene. Da forhjulet mitt gav fra seg en klassisk røket eikelyd opp mot Jessheim var det kjekt å ha en som hadde brutt i servicebil så man kom seg videre mot Oslo. I bakkene opp fra Frogner var armbåndet gull verd. Når først krampen hugg tak i venstre hamstring og tre tråkk etter i høyre var det å se på armbåndet hvor «TA DEG SAMMEN» lyste mot en.. girte ned og økte frekvensen og ble kvitt krampene i nedkjøringa mot Olavsgård. Resten av strekket mot målseilet gikk som en drøm, men ble desverre hentet av Rye XP 200 meter før mål. Det var jo disse vi håpet å tailsucke de siste mila ;)
Som de perfeksjonistene vi er.. ble det ett lite spurtoppgjør om 3003 plassen. Det må være middelmådighet perfeksjonert ;)
Nikontoget kom da dere sto og tok bilder ved start, men før jeg rakk å si hei hadde dere stukket inn i startporten for å komme litt tidligere avgårde kunne det virke som. Vi startet og litt tidligere enn vi skulle, men dere fikk nok ca 15 min forsprang på oss.
Masse sykling til tross, det ble ingen deltagelse i noen langritt i helgen, ikke engang mellomdistansen Lillehammer-Oslo. I Juni har det vært og er deltagelse i to Strava utfordringer «fi’zi:k Tour Tune-Up». Her ble et en 11619 plass av 42773. I Bodsmak SK endte det på en middlemådig 15. plass av 38. og i «The Junedoggle» ligger det ann tl et sted rundt 600 km, men foreløpig er det en middelmådig 35. plass av 68 blant klubbmedlemene. Dette er noe i nærheten av perfekt middelmådig.
For en tur!, kom frem til Lilly Hammer i god tid,-trodde jeg da…, skulle starte 1200 og etter 2x1gram Paracet og 2 Voltaren rulla ned for å stille meg i feltet noen minutter før men da jeg ikke så andre syklister stoppa jeg ett stykke bak startstreken for jeg regna med de ville komme etter hvert men da jeg så at de begynte å rydde bort materiell i startområdet rulla jeg bare ut, da var klokka 11.54. Satt og funderte på om det var mest motvind eller medvind her i landet da jeg så de første ryggene foran meg på mjøsbrua (har lenge vært sikker på at det er flere motbakker enn nedoverbakker), sleit med en senebetennelse i høyrebenet som gjorde at jeg vurderte og kaste hjelmen med Gjøvik men tenkte at dette er jo bare en gang i året så jeg fortsatte, ved Skreia fant jeg ut hvorfor pedalene sitter fast i skoa for da ramla venstre krankarm av selv om den var dratt til skikkelig og festa med ei bøtte grønn Loctite, takket være den oppfinnelsen slapp jeg å gå tilbake for å hente krankarmen for den satt fast i skoen så jeg kunne bare bøye meg ned og ta av krankarmen. Da jeg nærmet meg bakkene mot Feiring tok jeg igjen en som skulle starte 1140 og han fortalte at speaker hadde sagt at det var bare noen grupper igjen med få deltagere så de som sto igjen kunne bare starte så jeg må si at den delen av arrangementet kunne ett snekkerlag fra Warszawa gjort bedre. Forholdene tatt i betraktning gikk det ganske greit selv om jeg sleit med at jeg hadde lite kraft i høyrebeinet, mulig det var derfor krampa kom i venstre legg ved Lindeberg men inn skulle jeg, Frognerbakken og Djupdalen kom jeg opp bare pga. sterk hjemlengsel men da visste jeg at det var bare den siste kneika opp til mål igjen, kom inn en time senere enn i fjor og 2 timer etter skjema men jeg kom iallfall i mål. :)
Gratulerer! Dette er middelmådighet på sitt beste! Bok er på vei!