Rundtur i Telemark: Rjukan – Gaustatoppen (217km, 3500m)

Etter at jeg i 2012 syklet fra Lier til Arendal som min første ordentlige langtur på landeveissykkelen, så begynte jeg å tenke etter om det var andre lett tilgjengelige ruter med fin natur og lite trafikk som gikk an å ta en dagstur med. Jeg hadde også lyst til å sykle en ordentlig bakke, og visste om veien opp fra Rjukan til foten av Gaustatoppen. Tidligere hadde dette vært for langt unna mentalt til at jeg hadde tenkt på det, men etter Lier-Arendal så var det plutselig fullt oppnåelig likevel. Jeg satset på utgangspunkt fra Lårdal i Vest-Telemark, hvor jeg er vokst opp, slik at det måtte passe med en helg eller ferie hvor jeg var der borte. I tillegg gadd jeg ikke å sykle såpass langt alene, da dette skulle være ren tur og moro, slik at det måtte passe for en annen også.

Jeg satte meg ned med Google maps, og begynte å planlegge ruten. Siden det er i Telemark, er jeg forholdsvis kjent med veiene, men greit å legg opp en rute uansett for å se ca. lengden.  Følgende ble planlagt: http://goo.gl/maps/jGx2 Tanken var å sykle fra Lårdal tidlig om morgenen, bruke ca 3 timer til Rjukan, lunsj der og så inn i bakken. Deretter ned til Tuddal og videre til Sauland, langs E134 til Flatdal, og ta veien om Åmotsdal over til Øyfjell og så videre hjem igjen.

I løpet av sommeren 2012 luftet jeg planen for min gode venn Patrick, som var positiv med en gang. Patrick har også slekt i Lårdal, så slik sett et godt utgangspunkt for oss begge. Men pga. det var sent på sommeren og andre planer som allerede var lagt ble det ikke noe av i 2012. Jeg tenkte at da får vi prøve i 2013, men planlegge litt tidligere. Som sagt så gjort, sendte over planen igjen i juni og foreslo siste lørdagen i juli. Dette passet, og vi la opp til avreise kl. 8 den dagen.

Her er jeg igang opp gjennom bygda på morgenen på vei for å møte Patrick. Været var litt usikkert, men varmt og fint og med lett skydekke.

Sykkelen klar for avreise, venter bare på turkamerat. Bildet er fra Aalandslid i Lårdal.

Veien mellom Lårdal og Høydalsmo er ikke akkurat av motorveistandard. Mest egnet til terrengsykkel med full demping, asfalten er hullete og ujevn. Men det varer heldigvis bare en mil.

Undertegnede til venstre og Patrick i rødt, i lett driv rett etter start.

Etter Høydalsmo tok vi veien mot Rauland over Øyfjell. Her er veien betydelig bedre, med fin forholdsvis nylagt asfalt. Her bilde fra ca midt mellom Høydalsmo og Øyfjell. Flatt og fint hele veien opp mot Rauland, etter en liten kneik opp fra Høydalsmo.

Her har vi passert Straume, og sykler langs med Rorgevatn i Øyfjell, opp mot Rauland.

Fint driv. Merk røde hansker som jeg så etterpå at var helt mismatch i forhold til resten av antrekket. Stilpolitiet gremmes.

Utsikt over Lognvikvatnet på Rauland.

Høyeste punkt på første delen av turen, ved Rauland Høgfjellshotell. 975 moh. Utsikt over Vierli og mot Møsvatn.

Utsikt over rettlinja på strekningen Rauland-Møsvatn. Morsomt strekk med duvende bakker som akkurat var korte nok til at farta fra nedoverbakken nesten holdt over neste bakketopp.

Patrick rett bak meg på samme sted.

Utsikt mot Møsvassdammen.

Her begynner nedstigningen mot Rjukan, først med en nedkjøring mot Frøystul, deretter litt flatt og så siste bratte bakkene ned til Rjukan. Ved brua på Frøystul var det ferister både før og etter, og varsomhet bør utvises. Vi kjørte relativt fort over, men merket at de ikke var designet for sykler med tynne hjul, med noen skarpe kanter i starten. Flaks at det ikke ble noen punkteringer på noen av oss her.

Vi fylte flaskene med vann her siden vannet lå rett ved veien, og det kun var bakkene ned til Rjukan igjen. Begge hadde mer eller mindre tomme flasker.

Syklet forbi en flokk med geiter som sto i veien ned mot Rjukan. Ikke spesielt villige til å flytte seg, og synes tydeligvis det var fint å bruke veien som toalett. Dette medførte litt sikksakk-kjøring for å unngå vanndammene som ikke var vann…

Utsikt fra Maristigtunnelen ned mot Rjukanfossen, som akkurat nå ikke var noen foss, samt utover Vestfjorddalen og Rjukan nederst der. Tunnellen er heldigvis bare 300 m, men greit å ha et baklys gjennom der.

Etter tunnellen begynner den ordentlige nedstigningen. Her er det flott vei med ny asfalt, passe bratt og går fra ca 750 høydemeter til ca 300 på ca 9 km.

Nede på Rjukan, og tid for lunsj. Fant en kafe, og fikk oss en baguett med kaffe hver. Smakte godt, men ser i ettertid at iallefall jeg burde hatt en litt større lunsj. Dette fikk jeg svi for senere på dagen….

Etter en kort lunsjpause, var det videre gjennom Rjukan, og til bunn av dagens mål, bakken opp til Flistjønnskaret. 1000 høydemeter over 13,5 kilometer.

Bunn av bakken, og starten på halvannen time klatring. Jeg har aldri syklet noen så lang og bratt bakke før, så var noe spent på hvordan beina ville håndtere dette. Vi la oss i rolig tempo, med kontroll på pulsen, og begynte stigningen.

Etter noen hundre meter var det åpenbart at Patrick var i vesentlig bedre klatreform enn meg, så han kjørte avgårde i godt driv. Jeg sa bare god tur og møtes på toppen, deretter forsvant han rundt neste sving.

Her ser jeg opp på Gaustatoppen etter første sving, et godt stykke igjen oppover.

Utsikt utover mot Rjukan, har fått en god del høydemetere ganske raskt.

Bilder fra Patrick en del lenger frem i løypa. Vi må kunne si oss godt fornøyd med sykkelværet denne dagen.

Siste bildet jeg tok på veien opp. Her begynte jeg virkelig å kjenne bakken i beina. Selv med kompaktkrank og 11-28-kassett, var det nå tungt å få beina til å gå rundt. Pulsen var fin, men beina var slitne. Jeg endte opp med å måtte stoppe opp tre-fire ganger og ta et par minutters pause bare for å klare å få pedalene til å gå rundt oppover, og tempoet var nesten ikke mer enn at jeg holdt balansen. Hadde heldigvis med noen gels, slik at jeg fikk litt ny energi for hver pause. Kjente virkelig ulempen med å bikke tre-sifret på vekta opp her, og kan ikke huske å ha vært så sliten i beina før. Men det var bare å kverne videre, selv med lavt tempo så gikk det oppover. Etter hvert så flater bakken litt ut, og normalt ville dette vært deilig, men nå var det bare å bite tenna sammen for å komme opp den siste biten. Passerte parkeringsplassen til turstien til Gaustatoppen, og så etterhvert en figur i veikanten langt fremme. Skjønte at der var faktisk toppen, og Patrick som satt og ventet. Han hadde ventet en halvtime, så begynte vel å bli kald i vinden.

Jeg satte meg som mål å komme opp på 1 time og 15 minutter før start. Dette viste seg å være veldig optimistisk, da jeg brukte 1 time og 38 minutter opp til toppen. Godt potensial for forbedring neste gang, iallefall.

Undertegnede på siste meterne før Flistjønnskaret. Utrolig deilig å komme opp, selv om beina føltes som gele.

Steinen på toppen, Flistjønnskaret.

Klatringen på Strava:

http://app.strava.com/activities/70602451#1376872549

Vi ventet ikke så lenge på toppen, det blåste litt så var bare å få på seg vindvest og begynne på nedstigningen til Tuddal.

Utsikten nedover mot Tuddal med undertegnede i bukken.

Etter en lang og morsom nedkjøring mot Tuddal kom vi ned til bygda, hvor vi fylte flaskene på kirkegården. Kjekt med utendørs vannkraner som stort sett er tilgjengelige.

Undertegnede i startområdet for triathlon.

Det viste seg at det ble arrangert Tuddal Triathlon denne dagen. Vi havnet midt oppe i sykkeldelen av dette, og kjørte gjennom start og mål til heia-rop og klapping. Syklet nedover triathlon-løypa samtidig med deltakerne. Ingen som så at vi ikke var med, vi ble til og med påpekt av en arrangørmotorsykkel at vi syklet for tett. Har skjønt at det ikke er lov å ligge tett etter hverandre i triathlon, men det gjaldt jo ikke oss. Ble også litt oppstyr når vi syklet rett forbi vendepunktet, før de som sto der skjønte at vi ikke var deltakere.

Resten av veien til Sauland er lett og fin, og i Sauland er det en bensinstasjon og en Spar-butikk. Vi tok Spar-butikken og fikk oss litt mat til en kort pause for påfyll av energi. Begynte å kjenne det i kroppen at jeg var sliten.

Det neste strekket opp til Nutheim i Flatdal er det desidert kjedeligste på hele turen. Det går langs E134, som er tungt trafikkert, og det er ikke noe å se på veien. Derfor heller ingen bilder. I tillegg er den jevnt oppover, det stiger litt hele tiden, og med 13 mil i beina og en god bakke, så merket jeg dette. Utrolig sliten når vi kom til Nutheim, så vi stoppet på Nutheim gjestgiveri og kjøpte vaffel og cola, og avsluttet med kaffe.

 

Her satt vi en god halvtime.

Kaffe servert i «sølvkanne». Burde være såpass, for maten og kaffen var ikke akkurat rimelig, men betalingsviljen der og da var også høy. Smakte virkelig med en fersk vaffel og colabrus.

 

Avkjøringen rett etter Nutheim gjestgiveri fra E134 og oppover til Åmotsdal.

 

Veien til Åmotsdal tar av ved kafeen i Nutheim, så da var det rett inn på en mye mer behagelig vei å sykle. Lite trafikk og litt mer å se, men dessverre en del høydemetre opp til Øyfjell igjen. Beina var ikke helt klare for dette nå, så da ble det å gire ned og vispe opp bakkene. Det er ca 3 mil til Straume, og 600 høydemetre.

 

Nesten fremme ved Straume.

Rundturen komplett fremme ved Straume, her var vi på morgenen og syklet mot Rauland. Nå var det kun flatt og nedover hjem igjen. Omtrent her begynte beina mine å fungere igjen, slik at jeg kunne bidra med å dra litt ned mot Høydalsmo. Hadde ikke vært i front i det hele tatt siden Sauland, så på tide.

Siste lille kneika opp Tveitlia i Høydalsmo. Patrick foran i solnedgangen. Bare å rulle nedover. Dog på dårlig asfalt, så litt konsentrasjon måtte til.

Et par slitne men fornøyde bein til undertegnede etter hjemkomst. Beina glemmer heldigvis fort, så var klar for en sykkeltur på mandagen igjen.

Turen ble på 217 km, med ca 3500 høydemetre. Flott turvær med lettskyet pent og passe varmt. Morsomt å kjenne på kroppen hvor tungt en skikkelig bakke er på sykkel, selv om jeg var utrolig glad det var over når jeg så toppen.

(forøvrig litt feil høydemeter, da jeg måtte fikse litt på det siden gps-en ikke fikk ordentlig signal nede i dalsiden oppover fra Rjukan, så segmentene der manglet. Riktig er 3500 hm.)

Lars Olav Tveito