Peak Design: Fiffig fotokamerafeste for friskuser

20150330-1501-5590

Er du en dynamisk og effektiv persjon som forventer effektivitet? Klart du er! Da har du sikkert irritert deg litt over at det er temmelig plundrete å ta med speilreflekskameraet på tur. Enten må det dingle rundt nakken (og kanskje en arm) og være en god del i veien, eller så må det oppbevares i sekken, og da er det så plundrete å ta det ut og frem at det ofte blir liggende der litt mer enn det burde («Hei, folkens! vent litt til – igjen – så skal jeg ta av meg sekken, fiske opp kameraet, ta et bilde, og forsinke alle enda et par minutter – igjen!»). Hvis dette høres kjent ut, kan det hende at Peak Design Capture PRO Camera Clip (PRO, ja) er noe for deg.

Det hele begynte i 2010 med at amerikaneren Peter Dering var lei av drass og plunder, fant en smart løsning på problemet, satset pensjonspengene og gikk til verks. Det var selvsagt mange andre som også syntes Peters idé var kanon, og Kickstarter-prosjektet var en braksuksess. Nå har Peak Designs flere fiffige dingser, og sysselsetter ti personer i San Francisco. Les en lengre versjon av historien hos SmugMug eller hos Peak Design selv.

NB: Resten av denne saken er middelmådig produktomtale, utilslørt begeistring og klar kjøpesoppfordring for denne dingsen. Jeg (Christian Løverås, Chief mEdiocre Officer i Blodsmak Sportsklubb) har «testet» denne på to nokså lange (siden jeg er treg) påsketoppturer på ski i Jotunheimen, og den fungerer som jeg håpet, og vel så det. Jeg skulle veldig ønske jeg hadde hatt den på toppturhelgene i Lofoten og i Sunndalsfjellene tidligere i vinter. Da lå nemlig kameraet mye i sekken, og jeg tok halvbra bilder med kompaktkamera og telefon i stedet. Det virket som en god idé der og da, men senere, i Lightroom, var det åpenbart at jeg burde brukt det ordentlige kameraet mer.

Først: En video, som viser hvordan alt henger sammen:

Og så et bilde, rappet fra Peak Design selv, som viser selve festet i all sin prakt:

cp2_hero_500x500-480x480

I «PRO»-versjonen er alt i metall, og den virker veldig solid. Som de små ikonene viser, er platen som festes på kameraet kompatibel med Manfrottos RC2 hurtigfester. Fint for oss som har Manfrotto-stativ. Det er også mulig å feste hele sulamitten på et vanlig stativ, siden det er gjenger på undersiden.

Kort bruksanvisning:

  1. Den røde platen skrus godt fast i kameraets stativfeste med den medfølgende unbrakonøkkelen.
  2. Resten av den todelte dingsen lirkes over skulderstroppen på ryggsekken, og strammes med fingrene (som mannen med ljåen) med de to skruene.
  3. Kameraet festes ved å «skli» platen på plass, og det kommer et betryggende klikk når den sitter. Som å lukke døren på en gammel Rolls Royce, sånn røffly.
  4. Kameraet løsnes ved å trykke inn den røde knappen, og løftes opp og ut. Enkelt.

Dette er såpass enkelt i bruk at alle klarer det.

Jeg brukte Capture PRO Camera Clip (heretter CPCC) med et temmelig tungt Nikon D800 (1000g) og et også temmelig tungt Nikon 24-70mm 2.8 (900g). Med to minnekort, solblender og skulderstropp (jeg gadd ikke ta den av) er det altså ca 2kg. Sekken min er en Arc’teryx Khamski, en nokså lett sekk med tynne skulderstropper. CPCC fungerte helt supert med dette «oppsettet». Med lettere kamera og mer solid skulderstropp antar jeg det vil fungere enda suprere, selv om jeg altså ikke hadde noen som helst problemer (jeg tror det vil fungere bra med Nikons 70-200mm 2.8 på nesten 1500g også, men det objektivet har jeg ikke tatt meg råd til). CPCC skal visstnok fungerer for opptil 1,3 cm tykke og inntil 7,6 cm brede skulderstropper.

På vei oppover, i middelmådig tempo, merket jeg lite til at kameraet hang i CPCC, klart til bruk. Det var ikke i veien, og selv med 2kg ekstra på venstre skulderstropp, tenkte jeg ikke noe over det. Det tok ca 10 sekunder å være klar til å ta bilde, og det ble mange flere bilder enn med kamera i sekken. Jeg ble egentlig litt glad over hvor overraskende lett det var å ta ordentlige bilder. Stas! Jeg lot skulderstroppen være på kameraet, og hadde den rundt nakken. Litt fordi den er fiklete å feste, og litt fordi jeg ikke ville ta noen sjanser. Stroppen var litt i veien av og til, men mer som et svakt irritasjonsmoment enn et ordentlig problem.

Siden dette var en slags test av den nye dingsen, lot jeg kameraet sitte på mens jeg kjørte nedover også. Greit å vite om det fungerer, vettu. Det gikk helt problemfritt, og like fint ned fra Kyrkja som fra Storebjørn og Veslebjørn. Totalt nesten 2000 høydemeter test der, altså. Hvis det er en halvmeter (dvs. 1,5 Hemsedal-meter) løssnø, er det en opplagt fordel å beskytte kameraet bedre, selv om det er litt vanntett. Men det sitter fast.

Det er forresten en sikkerhetslås på CPCC: Den røde utløserknappen kan vris 90 grader, så kan den ikke trykkes inn. I tillegg er det et skruhjul for en plate som presser på siden av hurtigfesteplaten, så den sitter fast. Alt dette virker solid og gjennomtenkt.

Det er en åpenbar fordel å feste CPCC et sted på skulderstroppen så kameraet ikke kommer i konflikt med hjørnetenner, jeksler, etc, så sjekk gjerne det først. Videre frarådes det på det sterkeste å hoppe. Ikke fordi kameraet kan dette av, men fordi hele sekken også hopper, og du kan få kameraet i haka (har jeg hørt).

veldig lange turer med lite klær på overkroppen, kan det være lurt å sjekke om man f.eks. får solblenderen rett på et ribbein. I så fall kan det hende man blir litt lei av det, selv om det ikke utvikler seg til gnagsår.

Hvis man er en skjødesløs løk som legger fra seg kameraet i snøen, kan det komme snø på hurtigfesteplaten, og kameraet kan fryse fast i CPCC (har jeg hørt). Da må det lirkes litt sideveis for å få kameraet fri. Et i-landsproblem, vil jeg si.

CPCC og kamera kan være litt i veien når man bøyer seg ned for å fikle med bindinger og/eller spenner på støvlene, men ikke mye.

CPCC fungerer altså briljant på topptur på ski, og helt sikkert også på fotturer og andre aktiviteter der man har overkroppen nokså oppreist (bærplukking er altså et tvilstilfelle). Til sykling tror jeg man sitter for fremoverlent (unntatt, kanskje, på en Pedersen-sykkel eller liggesykkel). CPCC kan selvsagt festes til andre ting enn skulderstropper på ryggsekker, så kanskje beltet kan være et alternativ.

Resten av denne saken er middelmådige bilder, og til slutt et kjøpetips.

Her henger D800 og 24-70 klart til bruk uten å være i veien:

20150330-1501-5590

Her er undertegnede med CPCC, kamera, Blodsmak Sportsklubb-lue og halvfårete påskesmil:

20150330-1502-5593

CPCC fungerer også bra med lua i elegant lufteposisjon (den bulende jakka skyldes en blanding av skredsøker og påskeegg):

20150330-1501-5590-2

Her er et nærbilde der man egentlig ikke ser så veldig mye mer:

20150330-1502-5594

Og til slutt: et stemningsbilde fra midt mellom Storebjørn og Veslebjørn. Se, så glad jeg er for at CPCC fungerer bra:

20150331-1450-5673  

Bonus: to bilder som jeg er ganske sikker på at jeg ikke hadde tatt hvis jeg ikke hadde hatt CPCC:

Alltid bra med en erfaren tindeveileder i front. Kvalitet.

Kjøpetips: FotoVideo, nå Scandinavian Photo, har selvsagt skjønt at CPCC er bra saker, og selger CPCC (og andre Peak Design-ting, f.eks. et tilsvarende feste for GoPro, etc) både i Møllergata og på internettet. CPCC koster 636kr, og det synes jeg det er verdt. En sterk anbefaling der, altså. Husk at Blodsmak Sportsklubb har medlemsfordeler der.

(Når jeg først er i nerdehjørnet, har jeg et annet tips: Nifty Minidrive for MacBook: Et lite adapter som gjør at du kan bruke microSD-kort i SD-kortleseren på MacBooken, og altså kan utvide med (pr nuh) opptil 128GB med halvtregt flashminne – fint for oss som har bildefiler på nesten 50MB, og ikke vil drasse på eksterne harddisker hele tiden.)

Om Christian

Chief mEdiocre Officer.
Dette innlegget ble publisert i tips og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

7 svar til Peak Design: Fiffig fotokamerafeste for friskuser

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.