København – Oslo: 758 kilometer

En gang på senvinteren i 2018 spurte jeg på Facebook om jeg kjente noen andre idioter som kunne tenke seg å sykle Oslo – København i Kr. Himmelfart-helgen. Det gjorde jeg selvsagt! En rekke folk syntes det var en kjempegod idé som de veldig gjerne ble med på, og mange begynte umiddelbart å gruglede seg til en internasjonal sykkeltur.

Noen uker senere var det greit å begynne å planlegge litt (men ikke mye), så jeg inviterte den entusiastiske gjengen til en titt på kart og sånn. Da viste det seg at det egentlig bare var én som ville være med: Terje! De andre hadde glemt at det skulle sykles, de hadde ikke tid likevel, hadde ikke syklet nok (haha), osv.

Samme det – Terje og jeg skulle på tur!

Planen var altså å sykle Oslo – København, som er ca 600 km hvis man kjører bil. Det betød, for oss, to overnattinger underveis, og en durabelig middag pluss overnatting i København, før retur med cruisebåt.

Vi fant nokså fort ut at det ble for mye logistikk. Hvor skulle vi f.eks. bo i København? Og hvorfor? Og det ble da veldig stress å ha en båt vi måtte rekke, eventuelt vente på, når den bare gikk én gang i døgnet? Hva om vi ikke kom fram – skulle vi betale for hotell og cruise likevel?

Løsningen ble selvsagt å sykle andre veien: København – Oslo. Da var det bare å komme seg til København, og så sykle hjem igjen. Lett.

Forberedelser

Siden dette var Kr. Himmelfart-helgen, var det nokså tidlig på sykkelsesongen – for én av oss. Terje sykler nemlig hele året, 15 km til jobb og 15 km hjem igjen, mens jeg hadde syklet totalt ganske nøyaktig 6 km før denne turen (det er mulig at 5 av de 6 kilometerne var selve turen fra Nordstrand ned til båten). Pytt-pytt!

Bortsett fra den kløktige endringen av sykkelretning, og litt nonchalant sjekking av avstander på Google Maps (200-250 km per dag går vel greit? Da blir det maks to overnattinger), planla vi ikke noe særlig. Vi satset på å sykle i de samme klærne, og vi hadde med et aftenantrekk: Underbukser, sokker (tror jeg), sandaler, lett bukse og t-skjorte av ull.

Ellers hadde vi med det man normalt tar med seg på en lang sykkeltur: Slanger, pumpe, dekkspaker, miniverktøy, GPS, telefon, lader, kredittkort, solkrem, osv. Vi hadde det meste på ryggen, og aftenantrekk o.l. i vesker bak setet (se bilder). Pluss tannbørste, tannkrem og deo. Det har man jo ikke med seg på alle sykkelturer.

Dag 1: Oslo – København, et cruise

Her er vi i fergekø i Oslo, toppfornøyde med optimalt cruisevær.
De beste plassene på soldekket, og sol. Kan det bli bedre? Neppe.
Joda!
Adieu, Oslo!
Etter hvert ble det kaldt på dekk, og vi trakk inn i baren. Aperol Spritz. Vi la det selvsagt ut på Instagram. Observer at Terjes sokker matcher interiøret.
Vi satset på solfaktor 80.

Dag 2: København – Helsingør

Etter en innholdsløs natt på båten, med ganske bra lugar, uten snorking, var det på tide å sykle. Vi syklet rett fra bildekket og direkte til Helsingør. Det er flatt og flott, og man sykler visstnok gjennom ganske fornemme strøk.

Fornemt, dansk nabolag. Litt som Legoland.
Sånn så jeg ut. Som seg hør og bør, syklet jeg i Raphas Brevet-trøye.Den har ekstra, og ekstra store, lommer. Praktisk.
Vel fremme i Helsingør, etter 41 km sykling, fikk jeg beskjed om å restituere i 23 timer.
Vi koser oss i fergekø, og gleder oss til et nytt cruise.
Terje fikk en luke!
Sånn så min sykkel ut, med alt parg og drass stroppet fast. Setevesken merkes ikke, unntatt når man går «a bloc». Det var det lite av.
Nærbilde av 14-liters Apidura-seteveske. Den er vanntett og tipp-topp på alle måter.
Adieu, Danmark!

Dag 2: Helsingborg – Varberg

Cruiset fra Danmark til Sverige var betydelig kortere, og her var det heller ingen bar, verken på eller under dekk, der man kunne ta seg en velfortjent drink – som på cruiset dagen før. Det gikk likevel greit, og like etterpå syklet vi oss øyeblikkelig bort i et virvar av rundkjøringer og parkeringsplasser i havneområdet.

Så syklet vi nordover. Siden vi nå var i Syden, var det godt og varmt, og vi hadde til og med medvind. Det er noe som heter Kattegattleden, som er en skiltet turvei omtrent hele veien langs kysten. Den er fin å sykle, hadde vi fått beskjed om.

Det var den, selv om det var litt dårlig skilting noen få steder, og selv om stien ledet inn på noen skogsveier et par ganger. Det gikk fint med 25 mm dekk og perfekt teknikk. I 2018 ble Kattegattleden kåret til årets sykkelvei i Europa, men det visste ikke vi.

I Varberg bodde vi på et ganske fint hotell, som jeg har glemt navnet på. Var det Scandic?

Strategien var uansett å hver dag sykle til vi ikke gadd mer, eller det ble mørkt, og så: Opp med telefon, finne ut hvor neste by/tettsted var, finne et passende overnattingssted på booking.com, ringe hotellet og bestille direkte. Da kunne vi nemlig også sjekke om det var greit å ha med sykler som måtte stå sikkert om natten.

Bonus: Huske å spørre hvor lenge kjøkkenet er åpent, og om de eventuelt kunne spare et par middager til oss. Det gikk flott, og i Varberg var det to ferdige, kjøleskaptempererte, middagstallerkener da vi rullet inn i 22-tiden. Og to digre stärköl. Hver.

Sverige, altså. Det er ikke så verst.
Ingen tvil om at vi var i Syden.
Øde, svensk landevei. Passe varmt, og passe medvind.
Kattegattleden er ganska bra skiltet. Her går den til høyre. Det er 269 km til Göteborg.
Av og til går Kattegattleden inn i skogen, og som regel er det helt fint å sykle på landeveissykkel.
Grei skogsvei. Dette var ikke den verste. Mange liker jo sånt nå. Folk med ironiske tatoveringer kan ikke få nok grus og rural autensitet.
Varberg, omtrent. Et majestetisk panoramabilde, som WordPress velger å vise ekstra lite.
Her har vi syklet 190 km, og da må vi har vært i Varberg. Lav snittfart, that’s how we roll. Også stopper vi ikke tiden når vi tar pauser.
På hotellet i Varberg spurte de om de kunne stille ut syklene våre til de andre gjestene. Klart det.

Dag 3: Varberg – Lysekil

Neste dag dro vi videre. Plutselig møtte vi langturfenomenet Helge Grytnes, som vi såvidt hadde snakket med på cruiset fra Oslo til København. Han hadde omtrent samme plan som oss, men var i betydelig bedre form, og skulle dessuten ta til venstre over Oslofjorden etter hvert, og sykle til .. var det Hovden? Uansett: Helge senket farten litt, og vi syklet sammen en stund. Vi rakk både en rask lunsj på et gatukök og en standsmessig burgerlunsj på en restaurant ved en golfbane. Hyggelig!

Köttbullar och kolabrus.
Helge og Terje på restaurang.
Grus!
Asfalt!
Burger! Dette var på restauranten til en golfbane. Stay classy.
Alltid stas å sykle langs havet.
Helge gikk i brudd!
Vi rakk et slags minicruise i Sverige også.
Krydde av folk.
Et fantastisk måltid! Kvalité och finess!
Her har vi syklet tempo i stappmørkt i flere kilometer, for å rekke siste fergen over til Lysekil. Det gikk! For å feire det, la jeg igjen den ene «Sanuk»-sandalen min på dekk i det vi syklet videre på andre siden.
Adieu, Sanuk! Det var ikke lov å gå på denne delen av bildekket, og jeg orket ikke å prøve å få tak i de som jobbet der. Men: Jeg fikk kjøpt nøyaktig samme på internettet, samme kveld. Suksess!
I Lysekil bodde vi på Grand Hotel Lysekil. Såpass bør det være. Vi kom etter at alle i Lysekil hadde lagt seg, så vi fant nøkkelen på avtalt sted og tok med alt inn på hvert vårt enkeltrom. Jeg drakk opp begge ølene i minibaren, og spiste begge sjokoladene også.

Dag 4: Lysekil – Oslo

Siden dette skrives nesten to år etter turen, husker jeg ikke noe spesielt av starten på turen videre fra Lysekil. Jeg mener det var en del skau?

Et av de store høydepunktene på turen var en fyr vi møtte på et gatukök seint på kvelden. Han spurte hva vi drev med, og vi sa vi syklet fra København til Oslo. Han kunne ikke helt forstå at vi hadde helt vanlige liv i Oslo, med leiligheter, jobb og det hele. Etter at vi forgjeves hadde forsøkt å forklare at vi bare syklet fordi vi likte et, sa han: «Men varför har ni valt dette livet?!»

Et slags mellommåltid et sted på Bästkusten.
Er det Norge eller Sverige? Hah! Alle ser at det er Sverige, for i Norge har vi gul midtstripe.
Gränsen.
Det er fint i utlandet, men jammen er det stas å komme hjem til Norge igjen, og det fantastiske, norske kjøkkenet.
Vi møtte en tysk herre som var på litt lenger tur enn oss. I følge bloggen hans, stoppet turen i oktober 2018, etter ca. 7 år på veien. Rrrrrrespekt.
Fra surfeeldoradoet Sarpsborg.
Den siste knekkeren: Opp på broa i Sarpsborg.

Refleksjonsnotat

Så, hvordan var det? Helt suverent!

6 km er helt perfekt grunnlag for en sykkeltur av denne typen, jeg hadde ikke antydning til problemer med noe som helst.

Det største høydepunktet var nok «Men varför har vi val detta livet?!», og det var også fint å sykle i solen langs øde, svenske landeveier med medvind i 40 km/t uten å slite. Egentlig var det veldig mye bra sykling. Mye fine veier, stort sett bra vær hele tiden, og ingen nevneverdige problemer av noe slag.

Et slags blaff av uro inntraff da bosset i baknavet mitt plutselig sluttet å lage lyd et sted i nærheten av Rygge. Den liflige summingen fra Campagnolo-bosset var borte vekk! Sånt skjer jo typisk rett før det går i stykker, og jeg tenkte med gru på å måtte ta toget den siste biten hjem. Heldigvis gikk det greit: Med veldig forsiktig og jevn tråkking, kom jeg meg i mål.

Totalt ble turen på 758 kilometer. Litt lenger for Terje, for han syklet ca 15 km videre hjem etter at bildet under ble tatt. Chapeau!

Mer? Klikk på langtur nedenfor.

Om Christian

Chief mEdiocre Officer.
Dette innlegget ble publisert i Blodsmak Sportsklubb, rapport, tips og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

1 svar til København – Oslo: 758 kilometer

  1. Vidar Nedrebø sier:

    Fantastisk! Kjekt at du har fått tid til å skrive litt igjen. Morsomt!

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.