København – Oslo: 758 kilometer

En gang på senvinteren i 2018 spurte jeg på Facebook om jeg kjente noen andre idioter som kunne tenke seg å sykle Oslo – København i Kr. Himmelfart-helgen. Det gjorde jeg selvsagt! En rekke idioter syntes det var en kjempegod idé som de veldig gjerne ble med på, og mange begynte umiddelbart å gruglede seg til en internasjonal sykkeltur.

Noen uker senere var det greit å begynne å planlegge litt (men ikke mye), så jeg inviterte den entusiastiske gjengen til en titt på kart og sånn. Da viste det seg at det egentlig bare var én som ville være med: Terje! De andre hadde glemt at det skulle sykles, de hadde ikke tid likevel, hadde ikke syklet nok (haha), osv.

Samme det – Terje og jeg skulle på tur!

Planen var altså å sykle Oslo – København, som er ca 600 km hvis man kjører bil. Det betød, for oss, to overnattinger underveis, og en durabelig middag pluss overnatting i København, før retur med cruisebåt.

Vi fant nokså fort ut at det ble for mye logistikk. Hvor skulle vi f.eks. bo i København? Og hvorfor? Og det ble da veldig stress å ha en båt vi måtte rekke, eventuelt vente på, når den bare gikk én gang i døgnet? Hva om vi ikke kom fram – skulle vi betale for hotell og cruise likevel?

Løsningen ble selvsagt å sykle andre veien: København – Oslo. Da var det bare å komme seg til København, og så sykle hjem igjen. Lett.

Forberedelser

Siden dette var Kr. Himmelfart-helgen, var det nokså tidlig på sykkelsesongen – for én av oss. Terje sykler nemlig hele året, 15 km til jobb og 15 km hjem igjen, mens jeg hadde syklet totalt ganske nøyaktig 6 km før denne turen (det er mulig at 5 av de 6 kilometerne var selve turen fra Nordstrand ned til båten). Pytt-pytt!

Bortsett fra den kløktige endringen av sykkelretning, og litt nonchalant sjekking av avstander på Google Maps (200-250 km per dag går vel greit? Da blir det maks to overnattinger), planla vi ikke noe særlig. Vi satset på å sykle i de samme klærne hver dag, og vi hadde med et aftenantrekk: Underbukser, sokker (tror jeg), sandaler, lett bukse og t-skjorte av ull.

Ellers hadde vi med det man normalt tar med seg på en lang sykkeltur: Slanger, pumpe, dekkspaker, miniverktøy, GPS, telefon, lader, kredittkort, solkrem, osv. Vi hadde det meste på ryggen, og aftenantrekk o.l. i vesker bak setet (se bilder). Pluss tannbørste, tannkrem og deo. Det har man jo ikke med seg på alle sykkelturer.

Dag 1: Oslo – København, et cruise

Dag 2: København – Helsingør

Etter en innholdsløs natt på båten, med ganske bra lugar, uten snorking, var det på tide å sykle. Vi syklet rett fra bildekket og direkte til Helsingør. Det er flatt og flott, og man sykler visstnok gjennom ganske fornemme strøk.

Dag 2: Helsingborg – Varberg

Cruiset fra Danmark til Sverige var betydelig kortere, og her var det heller ingen bar, verken på eller under dekk, der man kunne ta seg en velfortjent drink – som på cruiset dagen før. Det gikk likevel greit, og like etter at vi ankom Sverige syklet vi oss øyeblikkelig bort i et virvar av rundkjøringer og parkeringsplasser i havneområdet.

Så syklet vi nordover. Siden vi nå var i Syden, var det godt og varmt, og vi hadde til og med medvind. Det er noe som heter Kattegattleden, som er en skiltet turvei omtrent hele veien langs kysten. Den er fin å sykle, hadde vi fått beskjed om.

Det var den, selv om det var litt dårlig skilting noen få steder, og selv om stien ledet inn på noen skogsveier et par ganger. Det gikk fint med 25 mm dekk og perfekt teknikk. I 2018 ble Kattegattleden kåret til årets sykkelvei i Europa, men det visste ikke vi.

I Varberg bodde vi på et ganske fint hotell, som jeg har glemt navnet på. Var det Scandic?

Strategien var uansett hver dag å sykle til vi ikke gadd mer, eller det ble mørkt, og så: Opp med telefon, finne ut hvor neste by/tettsted var, finne et passende overnattingssted på booking.com, ringe hotellet og bestille direkte. Da kunne vi nemlig også sjekke om det var greit å ha med sykler som måtte stå sikkert om natten.

Bonus: Huske å spørre hvor lenge kjøkkenet er åpent, og om de eventuelt kunne spare et par middager til oss. Det gikk flott, og i Varberg var det to ferdige, kjøleskaptempererte, middagstallerkener da vi rullet inn i 22-tiden. Og to digre stärköl. Hver.

Dag 3: Varberg – Lysekil

Neste dag dro vi videre. Plutselig møtte vi langturfenomenet Helge Grytnes, som vi såvidt hadde snakket med på cruiset fra Oslo til København. Han hadde omtrent samme plan som oss, men var i betydelig bedre form, og skulle dessuten ta til venstre over Oslofjorden etter hvert, og sykle til .. var det Hovden? Uansett: Helge senket farten litt, og vi syklet sammen en stund. Vi rakk både en rask lunsj på et gatukök og en standsmessig burgerlunsj på en restaurant ved en golfbane. Hyggelig!

Dag 4: Lysekil – Oslo

Siden dette skrives nesten to år etter turen, husker jeg ikke noe spesielt av starten på turen videre fra Lysekil. Jeg mener det var en del skau?

Et av de store høydepunktene på turen var en fyr vi møtte på et gatukök seint på kvelden (under köttbullemiddagen på bildet litt lenger oppe). Han spurte hva vi drev med, og vi sa vi syklet fra København til Oslo. Han kunne ikke helt forstå at vi hadde helt vanlige liv i Oslo, med leiligheter, jobb og det hele. Etter at vi forgjeves hadde forsøkt å forklare at vi bare syklet fordi vi likte et, sa han: «Men varför har ni valt detta livet?!»

Refleksjonsnotat

Så, hvordan var det? Helt suverent!

6 km er helt perfekt grunnlag for en sykkeltur av denne typen, jeg hadde ikke antydning til problemer med noe som helst.

Det største høydepunktet var nok «Men varför har vi val detta livet?!«, og det var også fint å sykle i solen langs øde, svenske landeveier med medvind i 40 km/t uten å slite. Egentlig var det veldig mye bra sykling. Mye fine veier, stort sett bra vær hele tiden, og ingen nevneverdige problemer av noe slag.

Et slags blaff av uro inntraff da bosset i baknavet mitt plutselig sluttet å lage lyd et sted i nærheten av Rygge. Den liflige summingen fra Campagnolo-bosset var borte vekk! Sånt skjer jo typisk rett før det går i stykker, og jeg tenkte med gru på å måtte ta toget den siste biten hjem. Heldigvis gikk det greit: Med veldig forsiktig og jevn tråkking kom jeg meg i mål.

Totalt ble turen på 758 kilometer. Litt lenger for Terje, for han syklet ca 15 km videre hjem etter at bildet under ble tatt. Chapeau!

Mer? Klikk på langtur nedenfor.