Blodsmak på Stavanger Triathlon 2013

Blodsmaker Jan Finstad i fint driv inn mot mål! Foto: Kelly Isenberger (via Facebook)Søndag 23. juni gikk den første utgaven av Stavanger Triathlon av stabelen, og Stavanger Triathlonklubb hadde invitert opptil 200 håpefulle deltakere i å delta på enten sprinten eller olympisk distanse. To disiplinforvirrede medlemmer av Blodsmak Sportsklubb, Jan Finstad og Thomas Kopreitan (undertegnede) var de som skulle redde middelmådighetens ære denne søndagsmorgenen.

Årets mål på sommersesongen for min egen del har vært olympisk distanse på Oslo Triathlon, helt siden dette ble foreslått som “en grei ting å prøve seg på” av en kompis i baksetet på vei hjem fra ei Trysilhelg tidligere i år. Derfor var det grei skuring å melde seg på sprinten på Stavanger Triathlon siden man var såpass heldig å være i området rundt Stokkavannet akkurat denne helgen. Og når man har såpass hjelpsomme medlemmer i Blodsmak landet rundt var det null problem å få lånt ikke bare én, men TO sykler til meg selv og fruen. Tusen takk til Rene og Torgrim!

Våtdrakten henger klar til bruk

Våtdrakten henger klar til bruk

Som så ofte på vestlandet var det lite som ga oss noen forhåpninger om at dette skulle bli en smooth inngang i triathlonhysteriet. Det striregnet fra det øyeblikket jeg gikk av SK4025 på Sola og slik fortsatte det gjennom hele helga. I tillegg var det start 08:00 ifølge nettsidene, noe som jo måtte være en skrivefeil? Men grunnet frykten for at sykkel-løypa skulle bli for trafikkert utover dagen så måtte starttidspunktet være såpass tidlig. Og det skulle jo vise seg å være et sjakktrekk av de sjeldne.

05:45 på race day gikk den første alarmen av, og en kombinasjon av lite søvn og noen halvlitere og mat på Verdens Dyreste Sushi Hall Toll kvelden før gjorde at jeg ikke følte meg så altfor pigg. Prøvde å få meg noen minutter ekstra i senga men det satte regnskura som slo inn mot vinduet en stopper for. Great. Hive innpå et par skiver, sjekke at alt utstyret jeg pakka kvelden før var på plass, og ut i bilen. På vei til Speidermarka rett vest for Store Stokkavann fikk vi et liiite glimt av blå himmel, og håpet om bedre vær begynte plutselig å melde seg.

Vi var på plass i god tid før start, ca 06:50. Trillet syklene og resten av utstyret ned mot gresset ved Speidermarka, hvor det var satt opp flere rader med jernrør for å henge syklene på. De aller ivrigste var allerede på plass, og synet av temposykler til 50.000,-, aerohjelmer som strakk seg ned til korsryggen og hjul med plater fikk det til å gå kalde grøss nedover ryggen. Hva i all VERDEN hadde vi meldt oss på?? Jaja, det var bare å lete opp sin oppgitte plass og prøve å legge utstyret ut i en fornuftig rekkefølge. Og idet vi finner startnummeret på jernstanga titter sola frem, og der skulle det vise seg at den skulle bli de neste 5 timene. Jepp, det eneste finværet Stavanger hadde denne helga var mellom 7 og 12 søndag morgen. Ikke en dråpe regn under arrangementet. Perfekt!

The face says it all.. Hva gjør vi her?

Fruens face says it all.. Hva gjør vi her??

Etter en stund var det på med våtdrakt og prøve å manne seg opp. Ti minutter før start var det på tide å kjenne på vanntemperaturen og den var ganske grei, ca 16°C. Bang on time klokken 8 signaliserte et høylydt horn starten på triathlonet. Begge distanser startet samtidig, og det var rimelig kaotisk med 120 personer rundt oss som svømte crawl for harde livet. Litt annerledes enn rolige morninger i Nøklevann hvor mesteparten av treningen har foregått, kan man si. Svømmingen gikk tålig greit, og det gikk ikke lenge før fruen stakk av fra meg. Som tidligere konkurransesvømmer (og halvt fisk, etter all sushien hun spiste kvelden før) hadde jeg ikke nubbsjans til å henge på, og opp av vannet hadde hun nesten 3 minutter forsprang på meg. Fikk såvidt skimtet ryggen hennes på sykkelen idet jeg vakla meg bort til T1 for å skifte. Av med våtdrakt, på med sykkelskjorte, sko, briller og hjelm.

Meg på vei opp fra vannet. Where to go, where to go... Foto: Kelly Isenberger (via Facebook)

Meg på vei opp fra vannet. Where to go, where to go… Foto: Kelly Isenberger (via Facebook)

Syklingen foregikk i fine omgivelser opp mot Randaberg, før vi snudde i ei rundkjøring etter 10km og tråkka tilbake til Stokkavannet. Det var så og si ikke en eneste bil på strekningen og det var ufattelig deilig å ha hele veien for seg selv. I tillegg satt jeg på en grisedyr karbonracer som var -noe- kvikkere i snerten enn min aluracer hjemme i Oslo. Det var flinke frivillige ute i hele sykkel-løypa som pekte i riktig retning og som heia oss frem. Løypa var forholdsvis flat, med noen småbakker her og der. Etter 20km (jepp, hele distansen) fikk jeg igjen øye på fruen, som visstnok hadde tråkka for harde livet for å holde den nyfrelste syklisten bak seg. Med 10 meters forsprang sprang hun foran meg langs kunstgresset på vei til skiftesonen og T2. Det gikk ganske mye raskere i T2 enn T1 kan man si, mest fordi man slipper våtdrakten. Denne tar tid å få av! Nå var det bare av med hjelm og sykkelsko og på med løpeskoene og ut på løpingen.

Løpeløypa var langs Stokkavannet i nordlig retning og må sies å være helt flat. Det var behagelig grusunderlag hele veien og relativt lett. Jeg hadde tydeligvis litt mer guffe i mannelårene mine enn fruen og vi byttet plass etter ca 300m løp. Nå ble det også tettere med deltagere enn det var på syklingen, og alle var i godt humør og heia hverandre frem. En hendig gel ved vending etter 2.5km ga meg i tillegg en fin (mental?) boost og tempoet ble økt slik at jeg fikk følelsen av å springe forbi folk i proffe triatlondrakter uten ermer. That’s a first! Kom i mål på tiden 1h:25min og rakk akkurat å summe meg før jeg stilte meg opp og heia fruen inn de siste meterne, to små minutter bak meg. Min 11.plass av 24 i klassen er nesten middelmådighet perfeksjonert, og det må man være fornøyd med. Det var tross alt første gangen jeg hadde prøvd alle tre disipliner i ett løp og for fire måneder siden hadde en sykkelkrank bedre flyteevne enn meg.

Konklusjonen etter mitt første triatlon er at dette ga virkelig mersmak og jeg gleder meg veldig til 10.august og Oslo Triathlon, dette er en veldig morsom konkurranseform! I tillegg er det motiverende for treningens del, man kan ta seg en løpetur den dagen man ikke føler for å svelge halve Sognsvann eller sykle inn mot Ytre Enebakk for n’te gang. Håper å se mange Blodsmakere ved start i august, kanskje ikledd klubbens ferske triathlondrakter?

Blodsmaker Jan Finstad i fint driv inn mot mål! Foto: Kelly Isenberger (via Facebook)

Blodsmaker Jan Finstad i fint driv inn mot mål! Foto: Kelly Isenberger (via Facebook)

(åpent bildealbum for alle med Facebook finner du her)

Dette innlegget ble publisert i ymse og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Blodsmak på Stavanger Triathlon 2013

  1. JanF sier:

    Var faktisk ganske morsomt ja, kan anbefales til flere. Er ganske lav terskel for å være med, du trenger ikke det raffeste utstyret, eller platehjul for å stille. En annen ting er at alle er så hyggelige og hjelpsomme.
    Takk for fin «reportasje» Thomas. Ser deg vel til neste år? Da gjerne i våre spesial Blodsmak Tri drakter, hvis de er ankommet….

Svar på Thomas KopreitanAvbryt svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.