VM!

1010662_10152925558810214_1575113620_n

Jeg har ikke vært den ivrigste bloggeren på Blodsmak  til nå, men som medlem av klubben tenkte jeg det passet med en liten rapport fra VM maraton i Kirchberg sist helg.

Med varierende trening i vår sto ikke egentlig VM på planen min i år, men etter 3. plassen i Alpentour i mai/juni, der jeg slo mange gode jenter, fikk jeg selvtillit på at jeg hadde noe i VM å gjøre.  Forbundet kunne melde meg på som individuell utøver, så da var det bare å forberede seg! Med nye S-Works terrengsko og Prevail hjelm fra Specialized (takk  Specialized!) og Swork Fate tunet av Bikes and Boards var utstyret i alle fall på plass! BG fit av Pedro på BAB tidligere iår sørget for optimalt tråkk og sittestilling.

Løypa var lang og hard, 3800m stigning over 85 km, fordelt over tre fjell. Lange stigninger på grus og asfalt, lite terreng bortsett fra enkelte partier og ikke minst den siste utforkjøringen, 1000m halv-teknisk sti fra Ehrenbachhöhe til mål i Kirchberg. Kanskje litt kjedelig løype for oss som liker terreng, men egentlig en løype som burde passe meg bra, ganske lik det jeg har syklet før i  bl.a. Transalp.

Frauen-Hoehenprofile-WM

For å kunne fokusere på rittet tok jeg fri fra jobb uka før (takk, Statoil!), kom ned tidlig og traff Gunn Rita og Borghild. Gunn Rita og Kenneth hadde allerede vært der en uke og kjørt gjennom løypa, ingen ting er tilfeldig når man har målsetning om norsk gull! Gøy å være med på forberedelsene på nært hold og kunne plukke opp noen tips (..mye å lære her!;))

Det var et sterk startfelt, og mange rutinerte både maraton- og rundbaneryttere. Den norske taktikken hadde blitt klekket ut på forhånd – å sette fart fra første bakke og holde forspranget ut. Jeg ble bedt om å bidra i starten av rittet for å kunne sette høy fart inn i første bakke – og selvfølgelig – alt for Norge! ;) Litt usikker var jeg på om strategien ville fungere, og også veldig spent på hvor raskt jeg ville hente meg inn igjen etter en spurt i starten. Hadde jo på forhånd tenkt at topp 15-20 burde være innen rekkevidde, og tenkte at det gikk sikkert bra selv med en litt tøff start (evig optimist, hehe!) Med en rolle på laget fikk jeg også benytte meg av lagets støttepersonell, og mekaniker Marco og massør Oliver gjorde en fantastisk jobb i forberedelsene – for et team!

marco

For en som er vant til å gjøre alt selv på ritt var dette skikkelig luksus!!

start

Var spent på start! Ville strategien om å sette opp tempoet funke? Ville jeg klare å komme meg fram i feltet fra startposisjonen helt bakerst? Og ville jeg nå målet mitt om plassering?

De første km gikk overraskende greit. Kom raskt forbi og fikk en god posisjon fremme i feltet. Da veien bredte seg ut og det var etpar km igjen til første bakke var det en av jentene som satt opp farten litt. Vi ventet.. På neste strekke så vi en mulighet til å rykke da farten ble litt lavere – et nikk til Gunn Rita og jeg kjørte opp farten, Gunn Rita og Borghild fulgte på hjul.  Moro med tre norske jenter i tet! (Det var noen som sa at Gunn rita ledet VM fra start til mål, det er altså feil, for det var JEG som ledet en km før første bakke!! ;P) Jeg følte selv at taktikken funket veldig bra, det gikk fort unna på flatene før bakken, moro å lede feltet :) Som avtalt sakket jeg av farten etter at vi hadde kommet inn i første bakke, og Gunn Rita, Borghild og de andre jentene kjørte  forbi. Fikk senere høre at Gunn Rita kjørte første bakke kun snaue fem minutter tregere enn gutta- imponerende!! Planen min var å få i meg litt næring og få opp tempoet igjen, men ikke la meg stresse for mye av at de andre kjørte hvis ikke kreftene var der. Frem til nå hadde det vært veldig moro å sykle VM!!

..og så kom smellen ;) Første 1000m bakke var ganske tung, tok en stund før jeg følte at jeg hadde hentet meg inn nok til å kunne tråkke på litt. På toppen lå jeg på plass 40 av drøyt 60 startende.  Merket allerede på første topp at Powerbar-barene med mango passion smak som normalt er min favoritt var veldig trege å få ned.

sportograf-40125742_lowres

Men fikk i meg litt å spise og energien var på vei opp.

sportograf-40126680_lowres

Før andre fjell tenkte jeg at NÅ – er det min tur! Pleier å være god på lange distanser, og ikke minst lange klatringer. Fikk klatret noen plasser fra 36 til 30 på starten av første stigning, og tenkte at hvis jeg fortsatte klatringen kunne det holde til en ok plassering likevel!

sportograf-40124109_lowres

Fikk til og med presset fram et smil!

sportograf-40131029_lowres

Men så kom veggen igjen. Ikke mulig å få i meg noe særlig mat, resulterte i bein som begynte å nappe litt som forvarsel på kramper.. Ikke bra når man har 1500 høydemeter igjen å sykle! Så da var det bare å roe ned, fokusere på matinntak og fullføre distansen.. Frustrerende når det ikke er noe piff i kroppen, men ville nå i alle fall fullføre! Og fikk etter hvert vite at Gunn Rita ledet, det ga litt motivasjon!

Var utrolig deilig å nå siste toppen, og trille ned siste nedkjøringa mot mål – selv om den tekniske løypa gjennom skogen var blitt ganske gjørmete utover dagen, og med to stokker til bein satt det sine begrensninger.

sportograf-40126791_lowres

Kom til mål på 35. Plass – kan ikke legge skjul på at jeg var litt skuffet! Men med Gunn Rita på gullplass var det en seier for Norge, og skuffelsen ble raskt til gullfest – gøy å være med på! Gunn Rita kjørte et helt rått løp, klarte å sette farten fra første bakke og holde ledelsen til mål. En fantastisk prestasjon! (Borghild, som kunne gjort det veldig bra, brakk dessverre setet og endte på 12. plass).

Og når jeg leser sølvvinner Sally Bigham´s beskrivelse av starten er det veldig moro å ha vært en del av skikkelig lagtaktikk fra norsk side – ganske uvanlig i terrengsykling men viste seg å være effektivt:

”With 3700metres of climbing over 85k, Kitzalp was a great course for me and I knew that if everything went well then I had a real chance of a medal if not the title. One km before the first climb, the Norwegians launched an attacked rocketing Gunn-Rita Dahle Flesja into the first climb first. It was a smart move and it left me chasing (and wondering why British Cycling didn’t offer the British Team the same level of management because, tactically, Britain was outsmarted).”

Får ikke bedre bevis enn dette på at taktikken funket perfekt! Så mitt første VM var absolutt en opptur – takk til laget og støtteapparat for en flott opplevelse! :)

Dette innlegget ble publisert i ymse og merket med , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

7 svar til VM!

  1. Christian sier:

    Knallrapport! Interessant med innsideinfo fra et helt annet nivå. En 35. plass i VM kan vel ikke sies å være spesielt middelmådig? Verdensmesterskap! Gratulerer med imponerende innsats og for å ha vært med på norsk seier!

  2. Thomas sier:

    Du er rå Kristin! Kul rapport og veldig moro med den perfekte taktikken. Neste år er det Gunn Rita som kjører for deg!

  3. Hallvard sier:

    VM, fantastisk! Uredd kjøring.

  4. Terje sier:

    Kjempegøy og herlig lesning!

  5. Dag Braanaas sier:

    Gratulerer Kristin!
    Fantastisk innsats og veldig bra rapport.

  6. Gare sier:

    Enormt kult, relativt langt fra middelmådig, men det tåler vi jo :)

  7. Tilbaketråkk: Ferie! | Blodsmak

Svar på Dag BraanaasAvbryt svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.