Stoltzekleiven Opp 2012: Syrefest i Bergen

Stoltzekleiven er en veldig bratt sti (stort sett en lang trapp) i Bergen, og etter at jeg løp/gikk opp med lokal kjentmann Karsten opp en gang i vår, bestemte jeg meg for å bli med på motbakkesyrefesten Stoltzekleiven Opp.

Stoltzen-folkene lever i tiden, og utnytter alle former for teknologi. Man kan f.eks.  sende inn tiden sin med SMS hver gang man har gått/løpt. Det husket jeg ikke i april, men to dager før Konkurransen sendte jeg inn 14:13-tiden fra mai, og dermed kunne alle se den på TV2s side 789 fram mot Dagen.

Oppladningen min besto hovedsaklig av å unngå å løpe. Etter turen i april ble det noen få løpeturer i Slovenia og Kroatia i ferien, men siden juli fokuserte jeg på på hvile meg i form (og sykle).

Stoltzen Opp er egentlig umulig å få startnummer til hvis man ikke er av de som sitter klar på interwebben akkurat når de åpner påmeldingen. Jeg var ikke en av dem i år, men heldigvis har Karsten kontaktene i orden, og fikk meg med på laget sitt: TV2 Sporty.

I tillegg har han bosatt seg en kort gåtur fra startområdet, og der rullet jeg ut soveposen kvelden før. For å fylle karbolagrene spiste jeg en knusktørr pakke sushi fra Kiwi, pluss en litt dvask Salma-laks fra samme sted (Karsten jobbet overtid, slapp unna).

Stoltzen Opp går over to dager, og i år var det over 5000 deltagere. Alle starter med 10 sekunders mellomrom, så herligheten varer hele dagen både fredag og lørdag. Min starttid var 10:41, så det ble tid til skikkelig frokost og flere toalettbesøk.

Så tok vi på oss regnjakker, fant fram paraplyene og gikk til start:

Det er tydelig at arrangør Varegg har 34 års erfaring, for hele arrangementet oser rutine og pråffesjonalitet. Ovenfor ser vi startområdet, med tipp-topp tidtagingsapparatur, TV med direkteoverføring fra mål, oav. Litt lenger borte til høyre var det platekusk som spilte motiverende musikk, osv. Bra!

Oppvarmingen min besto av å jogge litt avgårde til venstre i bildet, snu litt nede i bakken, og konstatere at pulsen var sånn passe høy, men ikke for høy. Så var det på tide å gå inn i slusen, bli tatt bilde av, få på chip for tidtaging, og ehh.. stikke opp til toppen en tur.

Det gikk relativt greit å få opp pulsen, og holde den der:

Makspulsen min er 187.

Jeg løp de første ca 100 meterne, fram til første skikkelige trappetrinn. Etter det ble det «rask» gange. Det gikk(!) opp, opp og opp i en bratt steintrapp med trinn av varierende høyde (det er visstnok et flatere parti mot slutten der man kan løpe, men det registrerte jeg ikke).

Løypa er så å si bare steinlagt sti og (mye) steintrapp, så løypa like fin for alle, uansett når man starter. Siden det er Bergen, er det kanske ikke helt tørt, men det er ikke gjørmete noe sted.

Som pulskurven over viser, var det temmelig slitsomt. Det var ikke noe problem å få blodsmak. Selv om jeg passerte noen få andre, og det hjalp litt på moralen, syntes jeg ikke det gikk særlig fort. Beina føltes tunge, og jeg tenkte at jeg ikke hadde helt dagen, men at jeg i hvert fall skulle komme meg opp på en anstendig tid. Karsten startet fire minutter etter meg, og hver gang jeg snudde meg var jeg redd for å se han. En gang håpet jeg at jeg skulle se han, så jeg kunne slappe av fordi jeg ikke ville ha sjangs til å slå min egen tid, men jeg så han (heldigvis?) aldri.

Siden jeg bare hadde vært i Stoltzekleiven én gang før, kjente jeg meg ikke igjen noen steder, og ante ikke hvor langt det var igjen. Jeg visste at det var noen steder for mellomtider, men hadde ikke sjekket hva jeg burde passere dem på, og så dem vel egentlig ikke heller.

I tillegg hadde jeg glemt å stille om pulsklokka så den viste tid og høydemeter, så jeg sleit litt på måfå til jeg etterhvert klarte å knotte meg fram til å få tiden på skjermen. Da viste den ca 7 minutter, og jeg tenkte at jeg kanskje var halvveis? Da var målet egentlig bare å bli ferdig.

Et sted sto det et skilt med «Melkesyren», og det skiltet kunne stått hvor som helst.

Jeg så stort sett bare rett ned på stien/trappen foran meg, som dette bildet viser (her er det også mulig jeg siklet, spyttet e.l. – sjarmerende):

Selv om jeg gikk («løp» blir feil) med telefonen i lomma, tok jeg ingen bilder på turen opp. Det gjorde heldigvis andre, og her er ett hvor jeg ikke bare ser 1m foran skotuppene:

Plutselig så jeg et trappetrinn av tre, og skjønte at jeg var ved en av tretrappene helt oppe ved toppen! Men vare det tre, fire eller frem tretrapper? Og hvor lange var de egentlig? Jeg bestemte meg uansett for å gi alt frem opp til mål, og heiingen fra de flotte folkene langs løypa hjalp. Takk!

Så fikk jeg endelig se trerampen og målseglet, og løp majestetisk stavret meg så fort jeg kunne over målstreken. Deilig!

Ok, ikke deilig, for beina var helt ferdige, pusten gikk supertungt, og det var blodsmak-o-rama i munnen. Jeg gikk og vinglet litt rundt i ring, pustet og peste, fikk meg en flaske Olden, drakk den, fikk en til, og fikk en fin, lyseblå Stoltzekleiven-t-skjorte.

I det jeg gikk i mål fikk jeg en papirlapp med offisiell tid: 12:57!

Jeg skal øve litt på å stoppe min egen klokke.

Her er Strava-detaljene:

Dette er første gang jeg har sett «Sufferfest» (jeg trodde «Epic» var maks):

Imponert? Her kan du kjøpe bilder av meg.

Karsten kom susende like etterpå, på 14:01. Pers med 10 sekunder, og bare to lusne sekunder fra 13-tallet. Nå blir det direkte til 12-tallet neste år. Her er et bilde rett før mål:

Jeg tok noen bilder med telefonen:

 


LÅM. Det var flere som la seg ned og hvilte rett til venstre for den gule streken.


Ferske resultater ble stiftet opp hele tiden – veldig bra!


Litt etter mål vare det toddy til alle, og bagasjen var kjørt opp fra start. Vi snappet opp vårt, og gikk ned til byen igjen via Fløien.


Nede i klubbhuset var det direkteoverføring fra målområdet.


Og servering av alt man trenger. Vi gikk for vaffel og kolabrus.

Takk til Varegg for veldig imponerende arrangement!

Og takk til TV2 Sporty!

Jeg grugleder meg til neste år!

 

Dette innlegget ble publisert i ymse og merket med , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

12 svar til Stoltzekleiven Opp 2012: Syrefest i Bergen

  1. Kjetil sier:

    Bra rapport, får lyst til å delta!

  2. mrhaug sier:

    Moro! Tydelig at mange arrangører kan ta seg en studietur eller to til Bergen, her ble det gjort mye bra. Interessant med intervallstart. Grattis med ny pers og bra tid. Står respekt av det for syklist!

  3. Anonym sier:

    Er det forskjell på Sufferfest score på sykkel og løping? Jeg har fått «Epic Sufferfest», «Epic», «Extreme Sufferfest» og «Extreme» på sykling, men aldri sett kun «Sufferfest».

  4. Anonym sier:

    Aner ikke. Er «Extreme» mer episk enn «Epic» eller er «Epic» mer ekstremt enn «Extreme»?
    Gjetter vilt på at det er Epic Sufferfest – Extreme Sufferfest – Sufferfest – Epic – Extreme – Though.

  5. meget bra reportasje, og ser ut som ett meget bra arrangement. Toget er gått for deltagelse i år, men håper å kunne ta en test utenom konkurranse i løpet av høsten. Enn så lenge får jeg nøte meg med Muen og den ultra korte varianten i trappene opp til Fjellstua i Ålesund. (300 lengdemeter, 100 høydemeter) Har anbefalt Venabygdsfjellet vel å arrangere motbakkeløp Muen opp, de kan jo dra til Bergen på studietur og lære hvordan det skal gjøres.

Svar på Geir Andre OlsenAvbryt svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.